Vi vanlige metodister skal egentlig ikke vite at pastoral sesjon under Årskonferansen i Bergen i år brukte lang tid på å diskutere prosessen(e) rundt framtidig pastoral betjening i Petrikirken (Kjølberg). Heller ikke at pastor Leif S. Jacobsen informerte om at han har trukket seg som styremedlem i ”Oslo Festival of Hope” med Franklin Graham. Begge dele saker som selvfølgelig burde vært orientert om i åpen årskonferanse, og gjerne samtalt om også.

Det gjelder også pastoral sesjons diskusjon knyttet til at Trondheim metodistkirke i juni var arena for ordinasjonen av en katolsk kvinnelig (og lesbisk) prest – bare for å nevne noen få eksempler på saker fra årets pastorale sesjon(er ). Men pastoral sesjon er jo ”hemmeligstemplet”, så det skal altså vi legfolk ikke vite.

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra http://www.nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har derfor i all beskjedenhet forsøkt å utøve et ørlite stykke journalistikk knyttet til årets pastorale sesjon(er). Nok til å informere om behandlingen av et par aktuelle saker – og til å reflektere litt. All informasjon er basert på flere (troverdige) øyen/ørevitnekilder.

NB: absoluttmetodist vil understreke og forsikre at Frøydis Grinna overhodet ikke er blant våre kilder; hun er ikke kontaktet, har ikke tatt kontakt og har ikke på noen måte medvirket til blogginnlegget.

Ut av ”Graham-styret”

Pastor Kjell Werner Rødder (nb: han er av gjensidige integritetshensyn IKKE kilde til noen av opplysningene i dette blogginnlegget) tok opp pastor Leif S. Jacobsens rolle og verv som styremedlem i Franklin Graham-korstoget ”Oslo Hope Festival”. Jacobsen er som kjent leder av Metodistkirken i Norge, Nasjonalt Arbeid (MNA) og medlem av kirkens hovedstyre. Noen har på den bakgrunn problematisert hans aktive engasjement i Graham-festivalen, påpekt faren for ”rolleblanding” og at kirken vår slik kan oppfattes å støtte korstoget.

Før saken ble frigitt til samtale i pastoral sesjon, spurte biskopen om sesjonen var komfortabel med slike ”konfrontasjoner” fra kolleger. Og det var den.

Leif S. Jacobsen, som er en særdeles talefør pastor med sine meningers mot, svarte åpent og informativt – og kom dessuten med den direkte nyheten at han har trukket seg fra styrevervet i Graham-festivalen. (Med den til dels heftige debatten som har gått, blant annet i Vårt Land, om norske kristenlederes forhold til denne festivalen, skulle selvfølgelig Jacobsens beslutning vært referert i åpen konferanse! Det er på sitt område en «viktig» norsk kirkenyhet.)

Petrikirke-saken

Saken om prestebytte i Petrikirken (Kjølberg) var den store ”hysj-snakkisen” i kirken vår de siste månedene og ukene før Årskonferansen. Den ble selvfølgelig et meget viktig tema på pastoral sesjon, og var den enkeltsaken som sesjonen brukte mest tid på.

Debatten dreide seg ikke konkret om (re)utnevnelsen av én prest som fikk trappet opp sin stilling til 100% i Kjølberg/Petrikirken, men mer om prosessen og kabinettets behandling av pastoren som også gjerne ville fortsette og øke sin stilling i Petrikirken, men ikke fikk det. En prosess og behandling som fikk denne pastoren (Frøydis Grinna) til å søke et års tjenestefri for i stedet å jobbe i Den norske kirke.

At kirken vår opplever å miste to dyktige, kvinnelige prester (Grinna, og pastor Helle Marie Woldstad) til den norske kirke, var gjenstand for spørsmål til biskopen i pastoral sesjon. Absoluttmetodist erfarer at svaret ikke ble oppfattet veldig informativt.

Saken knyttet til Petrikirken, ble tema i pastoral sesjon under behandlingene av konferansespørsmålene. Sesjonen skulle i henhold til kirkeordningens §354 ta stilling til spørsmål om ”tjenesteledighet”, slik Grinna hadde søkt om. Mange ordinerte (pastorer og diakoner) tok ordet. Det ble foreslått at Grinna skulle fratre pastoral sesjon under behandlingen av saken, men andre krevde at da måtte i så fall også ”motparten”, hele kabinettet, også forlate rommet. Derfor ble alle værende.

(Absoluttmetodist erfarer at Frøydis Grinna imidlertid ikke fikk være tilstede da Tjenesterådet i forkant av årskonferansen og pastoral sesjon behandlet hennes søknad – mens motparten (kabinettet) da fikk være tilstede. Det virker ikke helt ok.)

Debatten/samtalen i pastoral sesjon viste at det var mye uro blant de ordinerte over både personalbehandlingen og ansettelsesprosessen i det aktuelle tilfellet. Noen foreslo skriftlig avstemming. (Det kunne gjøre det lettere for mange å vise sin misnøye med kabinettets behandling av saken gjennom å stemme blankt.) Forslaget om skriftlig avstemming ble etter en stund likevel trukket, trolig fordi man vurderte at det kunne skape mer trøbbel og uro som kunne ramme Grinna. Hensikten med å ta opp saken var likevel oppnådd; misnøyen og kritikken mot kabinettets handlinger var kommet godt til uttrykk. Kabinettet på sin side, kommenterte i veldig liten grad synspunktene som kom fram.

Mot slutten av debatten tok en prest ordet og sa at dette var vanskelig fordi noen tydeligvis kjente saken godt, mens andre ikke hadde hørt eller visste noe og derfor ikke skjønte hva som lå bak. (Det er i seg selv betenkelig. Bes pastoral sesjon virkelig ta stilling til en tjenestefrisøknad uten at sesjonen er relevant informert om prosessen og bakgrunnen for søknaden?? ) Etter det innlegget fadet diskusjonen uansett rimelig raskt ut.

Helt på tampen fikk Kabinettet en utstrakt hånd gjennom en invitasjon/oppfordring til å samtale videre med noen av de kollegene som hadde stått sammen med Grinna i prosessen – og det responderte biskop Christian Alsted positivt på. Absoluttmetodist er ikke informert om disse samtalene er kommet i gang.

Etterlyser åpenhet

Absoluttmetodist erfarer at flere av våre ordinerte opplever at kirkeledelsen blir stadig mer distansert og opptatt av å beskytte roller og makt. Pastoral sesjon oppleves mer og mer som et ”sandpåstrøingsorgan” for kabinettet. Man etterlyser klima for åpne, direkte og ærlige samtaler – uten frykt for ”sanksjoner” og «ubehagelige etterspill.» Ja vi har hørt karakteristikker som ”økende fryktkultur”. Kabinettet skal vise manglende vilje til å lytte, og stilen oppfattes i enkelte tilfeller nesten provoserende belærende. Manglende verdsetting av høyst relevant kompetanse i de ordinertes rekker, er også et ankepunkt.

Uten at det ble debattert i pastoral sesjon, vet absolutt metodist også at flere har reagert med undring (understatement) på biskopens utnevnelse av nytt pastoralt medlem av Tjenesterådet – og at det kan undergrave tilliten til Tjenesterådet.

(Dersom noen opplever at noe av det som er referert  i blogginnlegget ikke stemmer, så er absoluttmetodist selvfølgelig åpen for korreksjoner)

Det offisielle referatet fra Pastoral sesjon på Metodistkirkens Årskonferanse 2017, er i beste fall en vits. Absoluttmetodist for sin del, oppfatter referatet og den totalt manglende informasjonen fra pastoral sesjon som en fornærmelse mot kirkens aktive, bevisste legfolk – og mot Årskonferansen som kirkens øverste nasjonale myndighet.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har lenge irritert seg over det påfallende misforholdet mellom pastoral og leg sesjons rolle og betydning i årskonferansen – og over det totale fravær av meningsfull, offisiell informasjon fra pastoral sesjon. Pastoral sesjon er i praksis et maktorgan. Programmet for leg sesjon har gjerne hatt karakter av «pausefyll» mens prestene diskuterer viktige saker for hele kirken.

Pastoral sesjon står for et hemmelighold og en underinformasjon som er utålelig og ikke en kirke verdig. ”Pastoral sesjon” er en udemokratisk anakronisme. Den representerer et ”frimureraktig” uvesen som ikke hører hjemme i kirken vår.

Derfor og dessuten:

* Pastoral sesjon må avvikles (i alle fall i nåværende form/praksis)

* Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres radikalt.

* Leg sesjon må oppgraderes og myndiggjøres (så lenge vi må slite med pastoral sesjon).

* Ordningen med en egen, uavhengig landslegleder må gjenopprettes.

* Menighetenes delegater / legledere må tilbys en landssamling – slik pastorene har. Om ikke en uke i fjellheimen, så minimum en langhelg på et rimelig lett tilgjengelig sted.

(En litt fyldigere begrunnelse for hvert punkt følger senere i dette blogginnlegget.)

Ros til redaktør

Før vi går videre, vil Absoluttmetodist ile til med takk og ros til redaktør Karl Anders Ellingsen for hans modige og meget betimelige leder om Pastoral sesjon i Brobyggeren nr 4/2017. Noen sitater fra lederen, i tilfelle du ikke har lest den:

”Kirkens kabinett og de ordinerte bør ta en gjennomgang av hva kirkeordningen sier den pastorale sesjon skal inneholde, og slutte å gi seg selv en blankofullmakt til å ta opp alt de ikke ønsker å la legfolket overhøre eller delta i. Pastoral sesjon skal ikke være et stabsmøte”.

” Mange av debattene hører ikke hjemme i en lukket pastoral sesjon. De hører etter kirkeordningen hjemme i konferansens plenum.”

”Det er, slik jeg ser det, veldig få saker som ikke legfolket kan ta del i.- Legfolket er ofte godt utdannet og har erfaring utenfor vår lille krets som kirke. I tillegg er vi legfolk både de egentlige arbeidsgiverne for de ordinerte og livsblodet i menighetene.”

Amen, broder! Absoluttmetodist kunne slett ikke sagt det bedre selv!

Løfterikt er det også å se hva som rører rundt ”KonferanseAudun” (Westad) på Facebook hvor det den siste tiden har vært en rekke viktige innspill/utspill knyttet til samme problematikk (+ legfolkets labre debattdeltakelse). Misnøyen og utålmodigheten med Pastoral sesjon er sterkt økende!

Slik kan det ikke fortsette!

Dette er altså hva vi legfolk offisielt er funnet verdige til å vite om årets pastorale sesjon(er) under Årskonferansen i Bergen:

Sak 22 Pastoral sesjon

Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

Årets ”referat” fra Pastoral sesjon er dessuten så godt som blåkopi fra foregående år.

Slik lød det i 2016: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken. BASIS-avtalen vedtatt.

Og slik i 2015: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

 Tenk det! Ut fra det offisielle referatet fra pastoral sesjon 2017 (over) vet vi altså bare at standardspørsmålene i disiplinen ble besvart, og at Tjenesterådet la fram sin rapport. Ikke et ord om hva Tjenesterådets rapport inneholdt. Og ikke et kvitter om hvilke andre saker som ble diskutert og informert om under pastoral sesjon.

For andre saker må det jo ha vært – for i år var det ikke bare snakk om én pastoral sesjon, men flere. Så mye hadde prestene åpenbart å diskutere i Bergen at de måtte innkalles til ekstrasesjoner.

Ingen skal få absoluttmetodist til å tro at det som foregikk i pastoral sesjon i Bergen ikke bare har interesse, men i høyeste grad også relevans for en samlet årskonferanse og hele kirka vår. Men det skal vi altså ikke vite noe om.  Slik kan det ikke fortsette!

( Så vet vi selvfølgelig likevel litt om hva som faktisk ble diskutert og samtalt om i Pastoral sesjon i år. Det kan du lese om på Absoluttmetodist i løpet av nær framtid. )

Absoluttmetodist tenker:

Pastoral sesjon må avvikles: Pastoral sesjon svekker legfolkets innflytelse og kunnskap om viktige prosesser og diskusjoner i kirken – og styrker prestenes og kabinettets makt.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Prestene er gitt et forum hvor de får debattere viktige saker, og bli informert – på et nivå som den samlede årskonferansen ikke får. Pastoral sesjon kan ikke lenger tillates å være et ”hemmelig” og lukket forum – et ”pastoralt pustehull” hvor prester, tilsynsprester og biskop kan diskutere viktige saker som angår hele kirken – uten å involvere legfolket. Fra første stund kommer konferansen i ”utakt” – det gjør noe med hele prosessen når ikke alle delegatene stiller likt og ikke er oppe i samme «turtall».

Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få diskutere og bli informert om alle saker og delta i samme forhandlinger.

Årskonferansen har allerede altfor dårlig tid til nødvendige, grundige og demokratiske debatter/samtaler. Også derfor er det uholdbart at viktige konferansetimer skal brukes til ”særmøter”.

Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres: Årskonferansen må få et fyllestgjørende referat av Tjenesterådets rapport til pastoral sesjon. (Et alternativ kan være at dette referatet gis til delegatene i leg sesjon – og ikke i den offentlig åpne konferansen).

Hele Årskonferansen må på forhånd være orientert om sesjonens saksliste – og samme dag som sesjonen finner sted, må det refereres skikkelig om hvilke saker som faktisk ble diskutert og hvilke hovedsynspunkt som framkom. Ble det fra noe hold (for eksempel biskop) informert om aktuelle kirkesaker, nasjonale og internasjonale, må akkurat samme informasjon/kommentarer gis til hele konferansen.

Med (mulig) unntak for (veldig) følsomme personalsaker, bør alt som foregår i pastoral sesjon tåle dagens lys. Det skal ikke skje noe der som ikke legfolket og hele konferansen har en selvfølgelig rett til å kjenne til og mene noe om.

Uavhengig landslegleder: Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som er medlem med «fulle rettigheter» i Hovedstyret. Prinsipielt og praktisk er det uheldig at landsleglederfunksjonen, som i dag,  er en del av Hovedstyrets leders oppgaver. Det holder ikke at Hovedstyrets leder bare ”bytter hatt” når det er passende. Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.

Leg sesjon må oppgraderes: Så lenge konferansen i noen timer absolutt må deles i to sesjoner, må leg sesjon gis nytt innhold, status og reell innflytelse/påvirkningskraft som matcher pastoral sesjon. Leg sesjon har i årevis vært et vanskjøttet stebarn, med innhold som ofte har hatt karakter av «pausefyll». Tragikomedien ble komplett i 2015 da referatet fra leg sesjon lød:

Sak 19. Legfolkets sesjon. Intet å rapportere.

Som kirke sto vi da som nå, internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kunne 60-70 valgte representanter for menighetene våre i 2015 være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere?

Ikke rart at kirkens ledelse for et par år tilbake faktisk diskuterte å skrote hele leg sesjon. Det er ingen farbar vei. Så lenge prestene har sin sesjon, må sannelig legfolket ha sin. Men den må gjøres relevant, meningsfull og betydningsfull og ikke ha karakter av ”pausefyll”.

Noen ganger, også i år, er leg sesjon kalt ”inspirasjonssamling”. Referatet lød: Sak 21. Legfolkets sesjon/inspirasjonssamling. Inspirasjonssamlingen hadde innslag av Jon Løvland, som fortalte om menighetsutvikling i metodistkirkene.

Absoluttmetodist og alle i Trondheim menighet kjenner menighetsutvikler/rådgiver Jon Løvland som en meget dyktig kar. Ja han var sentral i den snuoperasjonen vi er i gang med og vi er ham meget takknemlig. Jon fortalte derfor garantert inspirert og godt om menighetsutvikling. Men både dette, og andre leg-sesjon-tema gjennom årene kunne like gjerne, og kanskje heller, vært tema på Sommerfesten.

For det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Skal leg sesjon inspirere, bør det primært være i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere viktige teologiske, kirkepolitiske og organisasjonsmessige spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Leg sesjons saksliste kan gjerne ”speile” i alle fall deler pastoral sesjons dagsorden. Leg sesjon må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen.

Bevisstgjøring av delegater:

Den skremmende lave deltakelsen av legdelegater i årskonferansens forhandlinger, også den dokumentert i Brobyggeren nr 4/2017, krever tiltak. Misforholdet har vært et problem i ”alle år” – pastorer har totalt dominert årskonferansens debatter. Også dette er gjenstand for flere interessante, sterke og nyttige innspill og reaksjoner på ”KonferanseAudun”s side på Facebook. (Anbefales)

Vi har et opplyst legfolk i kirka vår. På en rekke sentrale saksfelt har vi legfolk som matcher pastorenes kompetanse – og vel så det. Den manglende debattdeltakelsen er derfor merkelig. Mye kan ha med konferansens ”spilleregler” å gjøre, hvor pastorene har rutinen.

Uansett må det tas grep for å styrke legdelegatenes deltakelse og innflytelse. Et tiltak kan være å innkalle legdelegater til en årlig langhelg viet aktuelle kirkelige spørsmål og problemstillinger. Pastorene har jo sin landssamling med en uke på fjellhotell, betalt av menighetene. Landssamlingen har utviklet seg til å bli en viktig makt/informasjonsarena.  Legdelegatene bør få et lignende forum, som av praktiske årsaker neppe kan strekke seg over mer enn en langhelg. Men legdelegatene må gis et tilbud som mest mulig matcher pastorenes!

—

AbsoluttMetodist kan i dag publisere en grunnleggende viktig artikkel av den danske metodistpastor og tilsynsmann Jørgen Thaarup. Artikkelen gir det teologiske rasjonalet bak den danske årskonferansens petisjon til Juridisk Råd om homofilispørsmålet. Petisjonen har vakt berettiget interesse innen den globale United Methodist Church – også blant sentrale afrikanske metodistledere!

Det er noen årtier siden vi lot oss begeistre og juble over ”danish dynamite” på fotballbanen. Jørgen Thaarup har skrevet en artikkel som fortjener et nytt bruksområde for begrepet «dansk dynamitt». Hans meget solide artikkel har potensial og i positiv betydning ”sprengkraft” til å redde enheten i United Methodist Church. Intet mindre!

20 SIDER MED 4 ORD

Skulle AbsoluttMetodist driste seg til å formulere et fire-ords journalistisk konsentrat av den over 20 sider lange artikkelen, må det bli: ”Teologi er ikke jus”. (som for øvrig er noe nær et direkte sitat …)

Artikkelen med tittelen ”The Unity of the Church in Relation to Christian Teaching and Human Sexuality” blir publisert i bokform av The General Board of Higher Education and Ministry (GHEM) i løpet av høsten, men Thaarup har gitt Absoluttmetodist tillatelse til å nettpublisere artikkelen allerede nå.

AbsoluttMetodist skal ikke legge noen føringer på andres lesing, men synes selv at avsnittene «Are the Social Principles principles, or not?» (side 8 ff) og «From judicial and forensic decision-making-theology to Practical Divinity?» (side 10 ff) er meget sentrale, sammen med «Conference takes priority over church order» (side 17 ff) Men for all del: les det hele!

Les og følg opp!

Artikkelen bør leses av samtlige prester og delegater til den norske Metodistkirkens Årskonferanse i 2017 som åpner i Bergen torsdag denne uka. Og der bør noen sørge for at Årkonferansen minimum henvender seg til Juridisk Råd med en støtteerklæring til den danske petisjonen – som er et ”konsentrat” av artikkelen vi publiserer i dag!

Jørgen Thaarup framla, som tidligere meldt av AbsoluttMetodist, artikkelen på en stor teologisk konferanse i regi av GHEM på Chandler School of Theology ved Emory University i mars i år. Artikkelen gir det teologiske/historiske grunnlaget og refleksjonen bak den danske petisjonen som ber Juridisk Råd avgjøre om setningen i Sosiale Prinsipper som erklærer at homofili er ”i strid med kristen lære” er ukonstitusjonell.

California-Pasific Annual Conference har i et eget vedtak «adoptert» den danske petisjonen og gjort en tilsvarende henvendelse til Juridisk Råd. CalPacs henvendelse er meget kortfattet, men er i sak en «tvilling» av den danske petisjonen. Du finner en kopi av forslaget, som ble vedtatt med denne ordlyden, her:     Cal-Pacs vedtak

Den norske årskonferansen kan ikke være dårligere?! Nå har vi virkelig sjansen til å støtte opp om et initiativ som kan vise seg å bli historisk viktig for UMC,  og bringe frontene opp av skyttergravene. Den sjansen må Årskonferansen i Bergen ikke skusle vekk!

Positiv afrikansk respons

Petisjonen er møtt med stor interesse innen den globale United Methodist Church og kan vise seg å bli meget betydningsfull for den framtidige enhet og utvikling innen kirka vår. Ja, vi erfarer at selv sentrale, afrikanske metodistledere har uttrykt glede og forventning til at det danske initiativet. Det er meget løfterikt at petisjonen faktisk finner støtte og gjenklang i Afrika, og at den derfra beskrives som et nytt og nyttig innspill og verktøy i arbeidet med å finne ”a way forward” for UMC!

En ære å publisere

AbsoluttMetodist er både glad, takknemlig og beæret over å kunne publisere Jørgen Thaarups fullstendige artikkel – som altså danner det bibelteologiske grunnlaget for petisjonen. Du finner artikkelen i pdf-format her: THAARUP ARTIKKEL

 

——

Den danske petisjonen er for øvrig offisielt registrert og bekreftet mottatt av Juridisk Råd – godt innenfor fristen (15. juli) for saker til rådets neste møte. Det er derfor all grunn til å tro at petisjonen kommer på dagsorden for Judicial Councils neste møte som finner sted i oktober/november! Spennende!

Ordlyden i den endelige danske petisjonen til Juridisk Råd kan du lese her:

DANSK PETISJON

—-

Hovedstyret har besluttet å avvise et innkommet forslag til Metodistkirkens årskonferanse 2017. Hovedstyrets begrunnelse(r) holder ikke, men kanskje er det krefter i kirken som ikke ønsker den aktuelle saken belyst? AbsoluttMetodist nøler ikke med å kalle det sensur. Du kan bedømme selv – det avviste forslaget gjengis på slutten av denne bloggposten.

Spørsmålet er bare om Hovedstyret er den egentlige sensur-instansen eller om det har handlet etter instruks/påvirkning fra andre. Uansett er avvisningen beklagelig med tanke på kirkedemokratiet, ytringsfriheten og takhøyden innen kirka vår. Innen UMC skal vel nettopp ”den lille (leg)mann” kunne bringe saker inn for besluttende organer i kirken – slik som Årskonferansen?

Forslaget ble levert godt innenfor tidsfristen og skulle tilfredsstille eventuelle formelle krav til utforming med rimelig god margin. (Det er i alle fall behandlet dårligere funderte og formulerte forslag til Årskonferansen tidligere…)  Hovedstyret anfører to grunner til avvisningen. Ingen av dem holder vann. Begrunnelsene er at  forslaget 1) «er mer spørsmål enn forslag», og 2) inneholder uheldige personomtaler.

(Forslagsstiller ble for øvrig aldri gitt muligheten til å omformulere forslaget – hvilket AbsoluttMetodist riktig nok har grunn til å tro at forslagsstiller ville ha nektet  – da det ikke er noen grunn til det.)

Til begrunnelse pkt 1): Forslaget er definitivt et forslag. Helt konkret et forslag om at Metodistkirkens Årskonferanse 2017 skal be biskop/kabinett (og evt Hovedstyre) svare på et knippe spørsmål. Spørsmålene er knyttet til at to navngitte personer med pastoral tjeneste/ansvar i Metodistkirken, er svært sentrale i kretsen som har invitert den konservative amerikanske evangelisten Franklin Graham til ”Oslo Festival of Hope” i november 2017. Et arrangement som har vakt ganske sterk debatt innen flere kirkesamfunn/organisasjoner i Norge ( og i utlandet med tanke på lignende Graham-korstog der ). Det er for øvrig Graham-organisasjonen selv som bruker begrepet «korstog» (crusade).

Metodistkirkens ledelse er gjennom så vel flere bloggposter og «verdidebatt»-innlegg i Vårt Land, oppfordret til å kommentere og klargjøre forhold angående den metodistiske involveringen i Franklin-korstoget. Tausheten har vært rungende. Eneste måte å stille spørsmål som kan ha håp om bli tatt på alvor, er derfor å foreslå at Årskonferansen stiller dem. Da skal det ikke være mulig å vri seg unna / overse spørsmål som jeg vet opptar mange innen kirken vår.

Til begrunnelse 2): Forslaget navngir to personer med pastoralt ansvar i Metodistkirken i Norge. Men det er også alt. Forslaget er fritt for personomtaler, det være seg heldige eller uheldige. Om da ikke påpekningen av de to personenes tilknytning til Graham-korstoget i seg selv kan kalles uheldig personomtale…

AbsoluttMetodist tror definitivt at de to aktuelle pastorene både tåler og forstår at det kan stilles spørsmålstegn ved deres involvering i Graham-korstoget og at de selvfølgelig står for sitt engasjement. De er også i høyeste grad kapable til å svare for seg. Men det er altså ikke deres svar som etterspørres, men kirkeledelsens svar som er påkrevet. Ønsker man ikke at temaet skal bli belyst/kommentert i åpen konferanse/offentlighet?

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

En fillesak, selvfølgelig, i lys av ytringsfrihetens trange kår globalt, men like fullt viktig nok i vår lille kirkelige andedam. Det avviste forslaget ber om svar på spørsmål som faktisk, i følge flere enn AbsoluttMetodist, har med kirkelig identitet og troverdighet å gjøre.

(Og det gjør Hovedstyrets avvisning av forslaget også! Er det i ferd med å bli lavere under taket i kirke vår?)

Nedenfor kan du lese hele forslaget (med innledende begrunnelse):

Hovedstyret, Metodistkirken i Norge

Forslag til Årskonferansen 2017

fra Ole-Einar Andersen (Trondheim Menighet)

 

Bakgrunn:

Ettersom det i januar 2017 ble offentlig kjent at daværende vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke, Sten Sørensen, er styreleder for selskapet som inviterte den amerikanske evangelisten Franklin Graham til Norge.

Ettersom det i januar 2017 ble offentlig kjent at pastor Leif Jacobsen, leder for Metodistkirkens Råd for Nasjonalt Arbeid og pastoralt medlem av kirkens Hovedstyre, er styremedlem i selskapet som har invitert Franklin Graham til Norge

Ettersom Metodistkirken i Norge gjennom dette kan bli oppfattet å stille seg bak en «evangelist» som blant annet hyller president Donald Trump som valgt av Gud og utpeker Trump til en ny Moses; som støtter president Trumps innvandrings/flyktningpolitikk; som fraskriver tidligere president Obama kristentroen; som hevder at han ikke så en eneste kristen i metodisten Hilary Clintons valgkampteam, og som ikke minst i gjentatte uttalelser har hetset og fordømt både homofile og islam.

Ettersom (biskop / kabinett / Hovedstyreleder), fram til fristen for innsendelse av forslag til Årskonferansen, offentlig har vært totalt fraværende i diskusjonen omkring det omstridte Graham-korstoget og spørsmål knyttet til metodistprestenes engasjement….

…. fremmes følgende Forslag til Årskonferansen 2017:

Metodistkirkens Årskonferanse 2017 ber biskop Christian Alsted og evt. hovedstyrets leder Per Endre Bjørnevik besvare følgende spørsmål i åpen konferanse:

1) Har Metodistkirken i Norge på noe tidspunkt hatt noen som helst tilknytning til og/eller kontakt med «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

 2a) Var kabinettet (biskop og tilsynsmenn ) kjent med pinsevennen Sten Sørensens rolle i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS» da han ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke?

2b) Når og hvordan ble kabinettet informert/orientert om Sten Sørensens rolle i Graham-korstoget?

2c) Etter at kabinettet ble klar over Sørensens rolle, ble det på noen måte tatt opp med ham for å sikre kirken mot uønsket rolleblanding? Hva ble i så fall sagt/gjort?

 3a) Når og hvordan ble kabinettet (biskop og tilsynsmenn) informert/orientert om at pastor, NA-leder og hovedstyremedlem Leif Jacobsen var styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

3b) Etter at kabinettet ble klar over Jacobsens rolle, ble det på noen måte tatt skritt for å sikre kirken mot uønsket rolleblanding? Hva ble i så fall sagt/gjort?

 4) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge (biskop/kabinett/hovedstyre) seg til at såvel styrelederen som et styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», står i fremste rekke blant de som innbyr og arrangerer Graham-korstoget i Norge? Anses dette som uproblematisk, eller kan de to metodistpastorenes engasjement i Graham-korstoget ha skadet vår kirkes omdømme og troverdighet?

 I den grad «Graham-saken» omtales i Pastoral Sesjon, krever Årskonferansen at all informasjon/vurdering fra Pastoral Sesjon blir gjort kjent for den samlede årskonferansen da dette er en sak som angår hele kirken.

—–

Metodistkirken i Danmark vedtok på sin årskonferanse i mai en henvendelse til Judicial Council (Juridisk Råd) hvor konferansen ber om en ”Declatory Decision” på spørsmålet om lovligheten i setningen som ( etter benkeforslag ) i 1972 ble tilføyd Disiplinens (BoD) paragraf 161.7: ” … at homoseksuell praksis er uforenlig med kristen lære”!

Pastor, tilsynsmann (og fremragende teolog) Jørgen Thaarup (bildet over), fremmet forslaget som den danske årskonferansen vedtok med soleklart flertall; én stemte i mot og én blankt. Henvendelsens endelige ordlyd og utforming finpusses i disse dager, og henvendelsen blir i løpet av kort tid oversendt Juridisk Råd. (Thaarup hadde for øvrig fremmet samme forslag til «Sentralkonferansens Råd», ( Central Conference Council), men rådet ville ikke støtte den…)

I ask the Denmark Annual Conference to make a formal petition to the Judicial Council for a Declaratory Decision on the legality of the sentence added to the BoD § 161. 7) “… and considers this practice incompatible with Christian teaching.”

Absolutt Metodist skulle inderlig ønske at noen, dersom det er praktisk og kirkejuridisk mulig, foreslår og sørger for at Metodistkirkens Årskonferanse i Bergen i juni vedtar en støtteerklæring til våre danske venners formelle henvendelse til Juridisk Råd!

Ikke kirkelov

”Jeg hevder at denne setningen er ukonstitusjonell. Det er meget viktig for diskusjonen om menneskelig seksualitet innen United Methodist Church at vi får en ”declatory decision” fra Juridisk Råd som klargjør legaliteten til teksten som står i Sosiale Prinsipper i dag”, sier Jørgen Thaarup i sin begrunnelse. Han påpeker at spørsmålet om homoseksualitet ikke omtales i United Methodists Church’s grunnleggende læredokumenter.

Homoseksualitet omtales i de Sosiale Prinsipper, og i forordet til prinsippene fastslås det at de ”ikke skal anses som kirkelov”. De sosiale prinsippene har karakter av inspirasjon og retningslinjer for hvordan vi praktiserer vår tro, men er ikke en lovtekst og angir heller ingen ny standard for tolkning av lovtekster i Book og Dicipline, sier Thaarup.

”Det er min oppfatning at den tilføyede setningen er meget uheldig. Dels kobler den spørsmålet om homoseksualitet sammen med kristen lære og gjør holdningen til homoseksualitet til et lærespørsmål, noe som setter hele kirkens enhet og grunnlag på spill», sier Jørgen Thaarup – ”og dels finner vi ikke i noen av våre standardskrifter om kirkens struktur noen tekst som handler om seksualitet, familiestruktur og samlivsformer”, påpeker han.

”Hensikten med forslaget er først og fremst å frigjøre holdningen til homoseksualitet fra spørsmålet om kirkens enhet og sammenhold, noe jeg synes er av stor betydning”, sier Thaarup. I en tid, hvor homoseksualitet er på dagsordenen i alle deler av kirken, synes han det er viktig at diskusjonen holdes på det nivå der spørsmålet hører hjemme, og at det ikke løftes til et nivå, hvor verken vi selv, som metodister, eller andre kirkesamfunn, har ført diskusjonen og tatt beslutninger.

Henvendelsen til Juridisk Råd er på en måte kvintessensen av en artikkel som Thaarup i mars i år la fram på en stor (metodist)teologisk konferanse i USA i regi av General Board of Higher Education and Ministery (GBHEM) og de 13 UMC teologiske seminar i USA, samt Reutlingens Seminarium og Africa University. Dessuten var omkring 1/3 av biskopsrådets kommisjon ”A Way Forward” med som observatører. Konferansen som hadde tittelen: ”The Unity of the Church and Human Sexuality: Toward a Faithful United Methodist Witness” ble ble arrangert på Candler School of Theology ved Emory University i Atlanta, Georgia. ( se www.gbhem.org/colloquy)

Thaarup opplyser til Absolutt metodist at han opplevde meget positiv respons på framleggelsen av artikkelen. Hans bidrag var også et av få som kommisjonen ”A Way Forward” valgte å ta inn i sitt videre arbeid! Samtlige omkring 30 artikler som ble presentert på Emory vil bli publisert av GBHEM. Straks det har skjedd, vil Thaarups artikkel bli gjengitt av Absolutt Metodist. Det skjer trolig i løpet av sensommeren/høsten.

Anbefalt bibelstudium!

Jørgen Thaarup skrev for en del år siden et bibelstudium som har vært tilgjengelig på den danske metodistkirkens hjemmeside. Bibelstudiet er blitt kopiert og brukt i en del andre kirker og organisasjoner, men innen Metodistkirken er det merkelig nok trolig kun den danske pastorale sesjon som har jobbet med Thaarups grundige studiemateriale. Men det finnes altså tilgjengelig for alle og enhver – og bør tas i bruk av menigheter og bibelgrupper innen Metodistkirken i Norge. Du finner det her: her: www.metodistkirken.dk/fileadmin/Upload/Kirken_og_Homofili/Studokkirken.pdf.

Thaarup vurderer for øvrig å forfatte en engelsk og oppdatert versjon av bibelstudiet i løpet av året.

ØNSKE OM DECLATORY RULING

Under kan du lese Jørgen Thaarups forslag til henvendelse til Juriudisk Råd. Den endelige utformingen pågår som nevnt i disse dager, men henvendelsen vil i innhold ikke avvike mye fra følgende:

The Denmark Annual Conference of the United Methodist Church appeals to the Judicial Council to make a declaratory ruling on the legality of the sentence added to the BoD § 161. 7) “… and considers this practice incompatible with Christian teaching.”

The rational for the appeal is the following:

“Christian teaching” we understand as a synonymous wording for Christian Doctrine, our theological position according to our standards of confession. The Constitution § 3 defines the doctrinal standards for the United Methodist Church, naming both the Articles of Religion and the Confession of Faith. The Constitution § 17 and § 18 states the restrictive rules that the General Conference shall not change our doctrinal standards of the Articles of Religion and the Confession of Faith, neither shall the General Conference add any new standards or rules of doctrine.

In the Bod § 102 we find our history of doctrinal standards, and we find our understanding of our theological task. “Doctrinal statements in form of creeds, confessions of belief, and articles of faith were officially adopted by churches as standards of Christian teaching.” Our distinctive heritage as the United Methodist church is inspired by the Christian teaching contained in the Standard Sermons of John Wesley and the liturgical formative texts, the Hymnals and Sunday Service, which are also resources in doctrinal positions of the United Methodist Church. The Bod § 102 is the place in the Bod where the wording “Christian teaching” is most used and defined. The Bod § 103 ends with a clarification of the “standards or rules of doctrine” thus continues to be restricted before the presentation of the Articles of Religion in Bod § 104.

For the still ongoing interpretation of our theological position in any new time the BoD § 105 present the so called Quadrilateral as a Methodist Theological method. This method of using the Scripture, the Tradition, the Experiences and the Reason as instruments and sources for new theology is never in the BoD understood as to be in contrast to the Articles of Religion or the Confession of Faith or to add any new position. The description of the Theological Task in the future is not in conflict with the restrictive rules of the Constitution defining and upholding our doctrinal standards, our standards of Christian teaching.

The question of homosexuality is not addressed in the doctrinal standards of the United Methodist Church. The question of homosexuality is not a question of doctrinal standards or standards of faith. The homosexuality is addressed in the Social Principles, and the preface to the Social Principles states that “the Social Principles are not to be considered church law.” While stated that the Social Principles are not to be considered church law, this statement gives the Social Principles a character of inspiration and guidelines for faith praxis, but not a law text or a new standard for interpretation of the law texts of the BoD.

The question of homosexuality is not addressed in our standards of Christian Teaching, defined and restricted in the Constitution, it is not a question of Standards of Faith, and it is not in conflict with the standard of confession we have in the Constitution and in the text of theological heritage and future.

The sentence added to the BoD § 161. 7) “… and considers this practice incompatible with Christian teaching” is unconstitutional.

All other places in the BoD where the wording is added “… practice incompatible with Christian teaching» are unconstitutional.

—

Dette blir kjempespennende å følge med på! Og Metodistkirken i Norge bør altså sørge for å informere Juridisk Råd om at vi stiller oss bak den danske henvendelsen!

United Methodist Church har nylig opprettet en egen, global arbeidsgruppe for urfolk og deres rettigheter. Det styrker nødvendigheten av at Årskonferansen for Metodistkirken i Norge vedtar et forslag som går inn for aktivt engasjement og støtte til det samiske folk i Norge/Sápmi. Ja, jeg tror det forventes av oss! Men det vil ikke Hovedstyret.

UMC Global Board of Church and Society står bak opprettelsen av arbeidsgruppen ”United Methodist Global Working Group on Indigenous Peoples”. Arbeidsgruppen skal fokusere på fire hovedområder: urfolks rettigheter til vann og land, urfolks selvbestemmelse og suverenitet, urfolkteologi/åndelighet og urfolks språk og kultur.

I kirkens nye ”Faith and facts sheet” (bildet) om urfolk, er den samiske befolkningen i Norge uttrykkelig nevnt. Dermed er Metodistkirken i Norge i realiteten utpekt til å vise særlig ansvar for ”vår” urbefolkning! ( Du finner brosjyren i pdf-format her: https://www.umcjustice.org/documents/23 )

Merkelig fra Hovedstyret

Som absoluttmetodist.com tidligere har meldt, foreligger det et forslag til årskonferansen i Bergen om at Metodistkirken i Norge skal/må engasjere og solidarisere seg med det seg norske urfolket, samenes fortsatte kamp for rettferdighet. Men i sakspapirene sier Hovedstyret dette om forslaget:

”Hovedstyret kan i øyeblikket ikke se hva dette vil koste av ressurser.

Vi foreslår derfor at forslaget oversendes Hovedstyret til videre behandling”.

Hovedstyrets innstilling er, med all respekt, uttrykk for en beklagelig unnfallenhet og er lite tilfredsstillende. Argumentet om usikkerhet knyttet til ressurser/kostnader er i beste fall merkelig. Absolutt Metodist oppfatter Hovedstyrets i realiteten som et ønske om en skrivebords-henleggelse av hele saken, og fester i alle fall lite tro og håp til en slik behandling.

Særlig ressurskrevende skulle det for eksempel ikke være å støtte forslagets pkt 1) og 2:

1) Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.

2) Metodistkirken i Norge støtter Sametingsrådets ønske om å få etablert en offentlig sannhets- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell. Tiden er inne for en granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske folk og deres kultur og levekår gjennom generasjoner – og helt fram til i dag.

Det koster heller ikke kirken en krone, eller vesentlig av andre ressurser, å støtte forslagets pkt 5:

5) Metodistkirken i Norge krever at det norske oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) avvikler alle sine investeringer knyttet til Dakota Access Pipeline og selskaper som står bak byggingen. Vi forutsetter videre at oljefondet ikke investerer i selskaper/aktiviteter som krenker urfolks rettigheter og ressurser noe sted i verden.

Absolutt Metodist håper noen vil ta ansvar og sørge for at forslaget i alle fall blir behandlet og debattert i Årskonferansen. Vi kan som kirke, heller ikke i Norge, være feststemt og uforpliktende for urfolk inntil de «står i veien» for storsamfunnet og konkurrerende næringsinteressers jakt på kortsiktig profitt. (Hele forslaget, med begrunnelse, gjengis i sin helhet på slutten av dette blogginnlegget)

Forventer handling

I UMC News’ nyhetsartikkel om etableringen av United Methodist Global Working Group on Indigenous Peoples, datert 31. mai 2017, ( http://www.umc.org/news-and-media/connecting-worldwide-as-indigenous-peoples ) påpekes det at gruppens medlemmer har hørt nok av fine ord og løfter om støtte. Nå forventes det handling fra kirkens side!

”The United Methodist Church har kommet med alle slags løfter … om hvordan kirken skulle støtte urfolk i saker. Jeg er her for å stille kirken til regnskap for disse løftene”, sier for eksempel pastor Glen Chebon Kernell Jr.. Han er medlem i arbeidsgruppen og er generalsekretær for Native American and Indigenous Ministries i Board of Global Ministries.

Vi må skrive ny historie

Metodistrepresentanter med urfolk-bakgrunn fra en rekke land i verden deltok i feiringen av samejubileet Tråante 2017 i Trondheim (metodistkirke), og tilhørende seminar i Trondheim og på Soltun om kirkens forhold til urfolk. Disse hendelsene var viktige begivenheter knyttet til oppstarten av den nye arbeidsgruppen. Bare det pålegger vår norske metodistkirke et spesielt ansvar. Og det haster! Det har med vår troverdighet som kirke å gjøre!

Det er flott, men slett ikke nok, at biskopen vår deltok i den samiske jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen 6. februar og i «urfolks-gudstjenesten» i Trondheim Metodistkirke 5. februar  og at det i løpet av jubileumsuken ble sagt mye vakkert om at Trondheim Metodistkirke åpnet sine dører for det historiske, første samepolitiske landsmøtet i 1917.

Vår kirke er skrevet inn i det samiske folks historie. Nå er det vårt ansvar å sørge for at nye kapitler kan legges til.

Ved å vedta det foreliggende forslaget (se under), kan Årskonferansen 2017 ta et første skritt…

Til Hovedstyret – Metodistkirken i Norge

FORSLAG TIL METODISTKIRKENS ÅRSKONFERANSE 2017

Fra: Ole-Einar Andersen (Trondheim menighet)

Bakgrunn:

Ettersom Metodistkirken i Trondheim åpnet sine dører for den historiske, første samepolitiske konferansen i februar 1917 – en hendelse som er bakgrunnen for feiringen av 6. februar som samisk nasjonaldag – og Metodistkirken gjennom det har skrevet seg inn i , og blitt en del av det samiske folks stolte historie i Norge og Sápmi

Ettersom Metodistkirken i Norge var offisielt representert med biskop, tilsynsmann og en stor gruppe urfolkrepresentanter fra UMC ved feiringen av samejubileet Tråante 2017 og den nasjonale fest/jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen

Ettersom Metodistkirken i Norge, i samarbeid med General Board of Church and Society, i forbindelse med Tråante 2017, arrangerte seminar i Trondheim og på Folkehøgskolen Nord-Norge (Soltun) med tematikk knyttet til kirkens forhold og ansvar overfor urfolk

Ettersom UMC i Book of Resolutions støtter urfolk over hele verden i deres kamp for rettferdighet, respekt, retten til vann og landområder og vern av hellige steder

Ettersom UMC-biskop Curaçao Q. Francisco på Filippinene ble kåret som «Årets United Methodist 2016) for sin støtte og hjelp til demonstrerende (urfolk)bønder under Kidapawan-massakren på Mindanao 1. april 2016

Ettersom UMC gjennom rekke biskoper og deres brev til presidentene Obama og Trump, og gjennom General Board of Church and Society og andre representanter for kirken, sterkt har kritisert byggingen av oljerørledningen Dakota Access Pipeline gjennom Standing Rock Sioux Nations landområde ….

… bør Metodistkirken i Norge i praksis vise at vår støtte til det norske urfolket, samene, ikke begrenser seg til deltakelse i 100-årsjubileum og festgudstjeneste. I forhold til det norske urfolket må vi ta skrittet fra uforpliktende symboldeltakelse til aktiv solidaritet.

Metodistkirken i Norge må, som del av United Methodist Church, klart erkjenne og uttale sin forpliktelse til å stå på urfolks/samefolkets side – og etterleve det gjennom holdninger og handlinger. Det gjelder for eksempel støtte til det samiske kravet om en offentlig granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser – og støtte til samer i aktuelle saker bevaring av vann-, land-, og beiteressurser for eksempel knyttet til vindkraftutbygging (Fosen)og utslipp fra gruvedrift (Repparfjord).

Vi kan som kirke, heller ikke i Norge, være feststemt og uforpliktende for urfolk inntil de «står i veien» for storsamfunnet og konkurrerende næringsinteressers jakt på kortsiktig profitt.

Derfor stilles følgende forslag til Metodistkirkens Årskonferanse 2017:

1) Metodistkirken i Norge, som del av The United Methodist Church, erklærer sin støtte til urfolk over hele verden i deres kamp for sosial rettferdighet og kampen for land-, vann og naturressurser, bevaring og utvikling av egen kultur, religiøse skikker og vern av hellige landområder/steder. For Metodistkirken i Norge, betyr det en særlig solidaritet med og støtte til det samiske folks kamp for tilsvarende rettigheter i Norge/Sápmi.

 2) Metodistkirken i Norge støtter Sametingsrådets ønske om å få etablert en offentlig sannhets- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell. Tiden er inne for en granskning av fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske folk og deres kultur og levekår gjennom generasjoner – og helt fram til i dag.

3) Årskonferansen ber Metodistkirken i Norge søke tettere kontakt med Sametinget og andre relevante samiske institusjoner/organisasjoner med tanke på informasjon og kontakt angående aktuelle samepolitiske saker som for eksempel Fosen og Repparfjord og andre saker knyttet til naturinngrep med konsekvenser for samisk befolkning.

 5) Metodistkirken i Norge er glade for at vi, ved at Trondheim Metodistkirke åpnet sine dører for det historisk viktige, første samepolitiske møtet i februar 1917, har skrevet oss inn i og blitt en del av det samiske folkets stolte historie i Norge/Sápmi.

 6) Metodistkirken i Norge krever at det norske oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) avvikler alle sine investeringer knyttet til Dakota Access Pipeline og selskaper som står bak byggingen. Vi forutsetter videre at oljefondet ikke investerer i selskaper/aktiviteter som krenker urfolks rettigheter og ressurser noe sted i verden.

—

Det er mange ting å uroe og frustrere seg over knyttet til dagens United Methodist Church og framtida for kirka vår. Ikke bare internasjonalt. Så langt i 2017 har vi registrert flere foruroligende saker knyttet til Metodistkirken i Norge. Den alvorligste er konkret knyttet til den framtidige pastorale betjening i Petrikirken på Kjølberg.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Sett utenfra fortoner det seg slik (og Absoluttmetodist er garantert ikke alene om denne forståelsen): Avtroppende tilsynsmann får fra høsten 2017 trappet opp sin stillingsandel i Petrikirken på Kjølberg fra 50 til 100%. Det setter Petrikirkens andre pastor med 50% stillingsandel i skvis, og etter en prosess med kabinettet søker vedkommende (hun) permisjon og orienterer seg mot jobb utenfor Metodistkirken.

Dette er et ekstremt beklagelig og bekymringsfullt resultat, på mange måter. Mange er med rette opprørt, både prester og legfolk. Pastoren som i praksis skvises ut, er en av Metodistkirkens aller dyktigste og dedikerte menighetsprester. En prest i ”sin beste alder”, en solid teolog, og en engasjerende forkynner med spesiell evne til å nå fram og kommunisere med alle aldersgrupper – ikke minst barn/ungdom/spedere. Kirka mister også en prest som gjennom forkynnelse og personlig kontakt har skrevet seg inn i mange av våre ungdommers troshistorie. En vegg i disses ”kirkebygg” ramler nå ut. Hvilke spørsmål må ikke de stille seg?

Bekymringsmelding:  En kirke som steller seg slik bør sannelig ha overflod av dyktige prester – men det har vi jo slett ikke!

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Situasjonen må få alarmklokkene til å ringe. Hva slags prosess har man kjørt som kan ende slik? Hvilken ansettelses- og personalpolitikk bærer dette bud om? Hva sier håndteringen og resultatet om kabinettet og dets forståelse av Metodistkirkens situasjon i Norge?

Gjennom årene har vi opplevd en sørgelig årelating av teologiske og pastorale ressurser fra Metodistkirken i Norge. Vi har ikke maktet å holde på noen av de aller beste. Vi har oversett/forbigått, eller rett og slett støtt fra oss pastorer med sårt tiltrengt kompetanse og egenskaper til å ta kirka vår inn i så vel samtid som framtid. Vi erfarer til stadighet at de er dypt savnet. (Det er et tankekors, i alle fall for Absoluttmetodist, at  hans favorittprester/teologer/diakoner (med noen hederlige unntak)  enten er rukket å bli pensjonister, eller er i full aktivitet i til dels framskutte posisjoner utenfor Metodistkirken de egentlig hører til.

Med den siste saken er vi over smerte- og tålegrensen. Selvfølgelig må Tjenesterådet i aksjon, jeg formoder at de allerede koblet inn – om ikke annet på eget initiativ. Men Hovedstyrets leder må nå ta på seg ”Konferanse/Landsleglederhatten” og komme på banen på legfolkets vegne. Hvordan og hvorfor har vi havnet i denne situasjonen?

Svarene og/eller (bort)forklaringene må ikke forbeholdes ”pastoral sesjon” på årskonferansen – hvor saken garantert blir tema. Men dette er ikke en ”hysj-sak” som bare angår presteskap og pastoral sesjon. Den angår og engasjerer i høyeste grad både pastorer, legfolk og lokalmenigheter. Pastorer og andre som engasjerer seg i den konkrete saken må ikke la seg kue eller true til misforstått  «lojalitet».

Inntil videre kan Absoluttmetodist bare si:

Velkommen tilbake, Frøydis!

Heller før enn siden!

Vi trenger deg!

Egentlig uavhengig av denne saken, men også aktualisert av den, bør i en eller annen form kirkens ansettelsespraksis/politikk bli tema på legfolkets sesjon – eller i åpen årskonferanse. ( Blant annet på bakgrunn av de stadig tiltakende «stillings-prosent»-ansettelsene  og praktiske/økonomiske forhold knyttet til disse som langt fra virker gjennomtenkte og avklarte fra kirkeledelsens side. )