Fremhevet

Nyskrevet salme om Guds rause nåde

montasje-2-yxAt to 30%-stillinger i løpet av såpass kort tid har gitt oss så mye, er en variant av «fem brød og to små fisk», sier absoluttMetodists «alter ego», Ole-Einar Andersen. Inspirert av pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse og menighetsrådgiver Jon Løvlands arbeid i Trondheim gjennom de to-tre siste årene, har han derfor dristet seg til å begå en salme. «Raus og romslig er Guds nåde»blir sunget for første gang på menighetens takkesøndag-gudstjeneste 17.juni.

– Slik situasjonen er innen the United Methodist Church for tiden, kan salmen gjerne synges og tolkes inn i den konteksten også, sier Ole-Einar i dette intervjuet med absoluttMetodist.

Han erklærer seg meget skeptisk og frustrert over tilstanden innen UMC, både nasjonalt og internasjonalt. – Men, jeg elsker lokalmenigheten min som gjennom de siste årene har forsterket visjonen, bevisstheten og ambisjonen om å være en åpen og inkluderende menighet for alle. Det er metodisme for vår tid – og evighet, understreker han.

Fiberrik og al dente

– Som gammel, lett rusten teolog, er salmen først og fremst en respons på pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse i Trondheim de siste to årene, sier Ole-Einar. Kjell forkynner slik italienerne liker pastaen; «al dente» – perfekt med litt tyggemotstand. I tråd med moderne kostholdsråd er den også fiberrik.

Er det noe Kjell Werner har gitt oss, så er det nettopp forsikringen om Guds raushet og hans ubetingede, grenseløse kjærlighet og nåde til alle mennesker. En Gud som aksepterer oss alle uten reservasjoner, og som arbeider for å forvandle oss totalt. En Gud som reiser opp og gjør hel, som anerkjenner og bekrefter alle menneskers verdi, og som setter mennesker i rett forhold til seg. Alt dette gjennom det jeg forstår som en kontinuerlig forutgående nåde (inkludert den frelsende og rettferdiggjørende).

– Kjell Werner understreker at Gudsriket er allerede virksomt i blant oss, ikke bare som et fjernt «himmelhåp», men som en realitet allerede her og nå; og vi er en del Guds frelsesplan. «Beklagelig vis har dette maksimalt inkluderende budskapet i praksis blitt forvandlet og gjort til noe strengt, eksklusivt og ekskluderende»,sier Ole-Einar med et Kjell Werner-sitat.

Kjell Werner og Jon

montasje-2-yy– Kjell Werner står for en bærekraftig, kjernesunn wesleyansk teologi for vår tid; filtrert gjennom et langt livs erfaringer med Gud, tro og tvil og møter med mennesker i ulike livssituasjoner. Denne teologien har han formidlet gjennom prekener med tema som «Grenseløs kjærlighet», «Troens vågemot», «Frimodig tro», «Nåde underveis» og lignende. Han har formidlet en tro som er prøvet og testet, og det gir ekstra troverdighet til gudsbildet han tegner, sier Ole-Einar. – For meg personlig har Kjell Werners forkynnelse betydd veldig mye; den har inspirert, motivert og utfordret på en måte jeg ikke har opplevd siden Ivan Chetwynds tid i Trondheim, sier han.

Jon Løvlands betydning for Trondheim menighets fortsatte liv kan heller ikke overvurderes, understreker Ole-Einar. Det gjelder ikke minst Jons personlige egenskaper, men også utviklingsprosjektet han har gjennomført som menighetsrådgiver; et prosjekt Kjell Werner engasjerte seg i og satte sitt preg på, da han kom. I løpet av den prosessen formulerte Trondheim menighet visjoner som dette:

«Vi ser en Kristusengasjert menighet i vekst,

 som har rom for alle, og er preget av størst mulig mangfold»

 

«Vi ser en utadrettet menighet som viser radikal

gjestfrihet og nestekjærlighet

 og som betyr en forskjell for grupper og enkeltpersoner i Trondheim»

2 x 30% = 5 brød og 2 fisk

– Dette er visjoner vi nå må omsette i praksis. Men dersom Jon ikke hadde kommet til oss for tre år siden, er jeg faktisk sterkt i tvil om vi ville hatt en Trondheim menighet i dag, sier Ole-Einar.

På menighetsturen vår høsten 2015, ble mismot og frustrasjon nærmest mirakuløst snudd til håp og motivasjon. Jon fikk i tillegg god kontakt med et ungdommer og konfirmanter, og plutselig hadde vi tatt opp seks nye, unge medlemmer – alle under 18 år (den gang…)

Så fikk vi året etter Kjell Werner som pastoralt ansvarlig i tillegg, og en forkynnelse med høy «åndelig» ernæringsfaktor. At to 30%-stillinger har gitt oss så mye, er en variant av bibelfortellingen om «fem brød og to små fisk» som mettet 5000 menn og et ukjent antall kvinner og barn, mener Ole-Einar Andersen. Kjell Werner og Jon har hatt uvurderlig betydning for Trondheim Metodistkirke, fastslår han.

Plutselig inspirasjon

– Hvordan og når ble salmen til?

– Helt konkret, da jeg på tidligkvelden søndag 29. april skulle skrive et referat til menighetens hjemmeside av pastor Kjell Werner Rødders preken den dagen. Jeg satt og reflekterte over prekenen jeg hadde hørt med teamet «Grenseløs kjærlighet», forteller Ole-Einar. I prekenen hadde Kjell Werner blant annet understreket det faktum at «vi er elsket av Gud, hinsides all rimelighet, utover all forstand».

Samtidig satt fruen i huset og så opptak av svensk tv’s gudstjeneste. Der sang de Britt Hallqvists salme «Det finns djup i Herrens godhet» fra 1970. Det fikk Ole-Einar til å søke opp Frederic William Fabers originaltekst «There‘s a wideness in Gods mercy» fra 1862. Dermed var salmeskrivingen i gang – og før kvelden var omme var salmen i realiteten skrevet.

Salmen ble liggende på mac’en et par uker før Ole-Einar dristet seg til å maile teksten til Kjell Werner med forklaring om bakgrunnen, og ønske om kommentarer. Kjell Werner ble også spurt om han kunne tenke seg at salmen ble sunget på takkedagsgudstjenesten i Trondheim, og det kunne han.

– Hvordan reagerte pastor Rødder?

– Han ble glad, takknemlig og rørt.

–  Og hva synes du om det?

–  Jeg ble veldig glad, takknemlig og rørt.

 

Raus og romslig

NÅDE-1xGjennom et par mailutvekslinger har Ole-Einar i samarbeid med Kjell Werner stokket om på noen verselinjer og endret et par formuleringer, inntil salmen i løpet av pinsehelga ble erklært ferdig med denne teksten:

1) Raus og romslig er Guds nåde,

den som ingen grenser vet.

Hans rettferdighet er både

full av håp og kjærlighet.

La oss bringe nådens budskap,

gjør troverdigheten stor!

La vår kirke bli et redskap

for Guds frelsesplan på jord.

Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,

skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!»

Vekk fra fordommer og tvang!

2) Gud, du frelser til forvandling

du befrir fra død og dom,

kaller oss til hellig handling

ber oss si til alle: kom!

For Guds nåde gjelder alle

uten forbehold og krav,

den kan håp og tro framkalle

her – og bakom død og grav.

Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,

skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!»

Vekk fra fordommer og tvang!

3) Fri oss i fra selvgod trygghet

gi oss vågemot og tro!

Gjør oss lydhøre for kallet:

rive murer, bygge bro.

La oss freidig proklamere

frihet i fra skyld og skam.

Slik kan verden konstatere

at Guds rike bryter fram.

Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,

skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!»

Vekk fra fordommer og tvang!

4) Gud, som springer oss i møte!

Krist, som gir oss livets vann!

Må vi aldri noen støte

vekk fra det som frelse kan.

Helligånd, du livets giver

gi oss troens rastløshet,

og til alle si at Gud er

ubetinget kjærlighet.

Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,

skap i oss en hellig trang:

«Åpne hjerter, sinn og dører!»

Vekk fra fordommer og tvang!

 

Melodi / noter:Salmen synges til en meget sangbar melodi fra den gamle «Paderborn Gesängbuch»(1765). For å få noter nok til refrenget, må siste halvdel av verset spilles to ganger. Du finner noter på denne dropbox-linken: RAUS OG ROMSLIG -NOTER

Døgnflue?

– Har du selv noe ønske for salmen du har skrevet?

– At den vil bli sunget, i alle fall noen ganger. Om den skulle vise seg å bety noe for noen, er det supert. Fra 17. juni stilles den i alle fall til fri bruk og disposisjon for alle metodister og menigheter. Kall den gjerne en «takknemlighetsgave» fra meg til kirka mi.

– Ikke alle salmer er ment å bli «evergreens», men kan ha en funksjon i en spesiell tid og kontekst. Kanskje får «min» salme et kort liv, men det er helt ok. Selv døgnfluer teller blant Guds ønskede skapninger, smiler Ole-Einar «absoluttMetodist» Andersen.

døgnflue-5Klangbunn fra 1862

– Min salme er ingen oversettelse, og heller ingen gjendikting av Frederic William Fabers flotte salme fra 1862, forteller Ole-Einar. Men den grunnleggende, evangeliske sannheten i strofen «There’s a wideness in Gods mercy»ligger, sammen med Kjell Werners forkynnelse, som en klangbunn under alle de fire versene og refrenget i «salmen min». For meg er det i det hele tatt mye god metodistisk teologi i Fabers salme. Jeg anbefaler alle å lese/synge den i sin engelske tekst også (gjengis på slutten av denne bloggen), sier Ole-Einar.

(Svenske Britt Hallquist ble inspirert av samme salmestrofe da hun i 1970 skrev sin «Det finns djup i Herrens godhet». To vers av Fabers salme finnes også i nynorsk oversettelse «Å, kor djup er Herrens nåde»i den norske kirkes salmebok, nr. 345)

Her følger Frederic William Fabers salme.

(Uthevelsene av spesielt «oppbyggelige» strofer er gjort av Ole-Einar)

There’s a wideness in God’s mercy

like the wideness of the sea;

there’s a kindness in his justice

which is more than liberty.

 

There is no place where earth’s sorrows

are more felt than up in heaven;

there is no place where earth’s failings

have such kindly judgement given.

 

For the love of God is broader

than the measures of man’s mind;

and the heart of the Eternal

is most wonderfully kind.

 

But we make his love too narrow

by false limits of his own;

and we magnify his strictness

with a zeal he will not own.

 

There is plentiful redemption

in the blood that has been shed;

there is joy for all the members

in the sorrows of the Head.

 

There is welcome for the sinner,

and more graces for the good;

there is mercy with the Saviour;

there is healing in his blood.

 

There is grace enough for thousands

of new worlds as great as this;

there is room for fresh creations

in that upper home of bliss.

 

If our love were but more simple,

we should take him at his word;

and our lives would be all gladness

in the joy of Christ our Lord.

GRACE-2

 

 

Viktig åpenhet om grådighet

Et ønske fra ex-tilsynsprester om å beholde full «tilsynslønn» etter å ha gått tilbake til menighetstjeneste, har omsider endt med et kompromiss. Det vil belaste en fra før anstrengt Felleskasse med en engangsutgift på 150.000 kroner. Takk til det nye Hovedstyret for åpenhet rundt denne saken som i tidligere runder er «hysjet» ned som B-sak.

Samtidig skulle åpenheten bare mangle. Ikke minst i økonomiske saker er kravet til transparens stort. Det har med troverdig forvaltning av fellesskapets midler å gjøre. Og heller ikke kompromisset er greit for kirka vår, mener absoluttMetodist.

absolutt-tilsynslønnI følge kompromisset, som refereres fra Hovedstyrets AU-møte i oktober, vil seks tidligere tilsynsprester i november få utbetalt en éngangskompensasjon på 25.000 krone hver.  Løsningen er framkommet gjennom langvarige forhandlinger som har strukket seg over mer enn et år. En «enighetsprotokoll» ble underskrevet av partene etter et møte i Metodistkirken i Moss 28. september i år.

NB: All ære og respekt til pastor Ola Westad, som i følge referatet i ettertid har varslet at han ikke ønsker å motta kompensasjonen. De øvrige fem tidligere tilsynsprestene bør absolutt følge hans eksempel og spare kirken for denne ekstrautgiften. Det står seg svært dårlig at tidligere ledere på denne måten krever penger til seg selv fra en slunken kasse. Det vil forundre absoluttMetodist om menighetene synes dette er greit, selv om kompromisset er mye rimeligere enn det opprinnelige kravet ville medført.

Ny «lønnsadel»

Nå skal det også i rettferdighetens navn sies at saken opprinnelig ble fremmet av eller på vegne av én tidligere tilsynsmann i 2017.. De resterende «ex’ene» er trukket inn gjennom Hovedstyrets behandling, fordi Hovedstyret har gjort det klart at en eventuell ordning måtte omfatte alle i samme kategori.

Kravet om å beholde «tilsynslønna» når man går tilbake til vanlig menighetstjeneste, var kritikkverdig både og etisk og økonomisk. Med åremål på seks år, ville det over tid generere et antall pastorer som menighetene ville vært nødt til å avlønne som tilsynsmenn. Vi ville fått en ny «lønnsadel» blant menighetspastorer med lønn vesentlig over kolleger med samme ansiennitet.

Det ville generert betydelige ekstra lønnsutgifter for menigheter som ble «velsignet» med en tidligere tilsynsmann. (Minst 300.000 kroner for én prest over en femårsperiode) (Pr. 31.7.2018 var tilsynsprestlønna anstendige 586.500 kroner i året. Det er i alle fall minst 70.000 kroner mer enn Basisavtalens øverste lønnstrinn for menighetsprester. Tilsynsprestenes lønn pr. i dag er ikke fastlagt. absoluttMetodist får opplyst at en ny «Tilsynsavtale» er ennå ikke ferdigforhandlet.)

Sterke motforestillinger

Det synes klart at Hovedstyret allerede fra første gangs behandling, har hatt sterke innvendinger, og ikke ønsket å innfri kravet. Det skal Hovedstyret ha ros for. Også blant pastorene skal den ønskede avlønningen ha vakt indignerte reaksjoner. Det kom blant annet meget tydeligfram da det ble orientert om saken på Landssamlingen for pastorer i januar. Desto vanskeligere er det å forstå og respektere at forslaget/kravet ikke ble trukket straks motforestillingene fra Hovedstyre og prestekolleger meldte seg. I stedet er saken blitt kjørt videre fram til det foreliggende kompromisset. Man burde forvente annet av folk som har sittet meget tett på en slunken Felleskasse…

Ikke «fallskjerm»

Det vises til «utydeligheter» i arbeidsavtalen for tilsynsprestene. Det som burde være tydelig og klart for ex-tilsynsprestene, er kirkas/Felleskassens økonomi og tidligere praksis. Helt fram til nå har det vært vanlig og presedens at tilsynsmenn/prester etter åremålet, gikk tilbake til det lønnstrinn i Basisavtalen man hører hjemme i som menighetsprest. Det er også en ordning som er kjent og vanlig i store deler av næringslivet; man har ledertillegg for den perioden man er leder. «Fallskjermordninger» finnes enkelte steder, men det ønsker vi  vel ikke for ledere i den lille kirka vår.

 

 

 

«Kvinne-tillegget» skal stemmes over på nytt

En redigeringsfeil i forslags-teksten, gir United Methodist Church en sjanse til å rette opp den pinlige forkastelsen av «Tillegg 1» til Book of Dicipline.  Det viser seg at en setning som skulle vært strøket, likevel kom med i forslaget som ble sendt til avstemning i årskonferansene rundt om i verden og ikke fikk nødvendig 2/3 flertall. Det forberedes derfor en ny avstemning.

Book-of-discipline-2016Under finner du teksten til  «Tillegg 1»  slik det ble sendt til avstemning i samtlige årskonferanser i den verdensvide United Methodist Church, og som manglet 68 stemmer på å bli vedtatt med nødvendig 2/3 flertall.  Setningen som det nå viser seg ikke skulle vært med,  er markert med rødt:

«As the Holy Seripture reveals, both men and women are made in the image of God and, therefore, men and women are of equal value in the cyes of God. The United Methodist Church recognizes it is contrary to Scripturc and to logic to say that God is male or female, as maleness and femaleness are characteristics of human bodies and cultures, not characteristics of the divine. The United Methodist Church acknowledges the long history of discrimination against women and girls. The United Methodist Church shall confront and seek to eliminate discrimination against women and girls, whether in organizations or inindividuals, in every facet of its life and in society at large. The United Methodist Church shall work collaboratively with others to address concerns that threaten the cause of women’s and girl’s equality and welI-being.»

Det er jo god metodistisk nådeteologi å få en «second chance , og absoluttMetodist håper inderlig at kirka vår griper den muligheten.  Samtidig endrer det ikke det faktum at vi klarte å forkaste en tekst som selvfølgelig skulle blitt vedtatt –  og at 32 delegater i den norske årskonferansen bidro til dette. For hva i alle dager er feil med å fastslå at: «The United Methodist Church recognizes it is contrary to Scripturc and to logic to say that God is male or female, as maleness and femaleness are characteristics of human bodies and cultures, not characteristics of the divine.»??

Du kan lese nyhetssaken om den dramatiske vendingen her: http://www.umc.org/news-and-media/constitutional-amendment-to-be-revisited

Det er jo utrolig pinlig da, at noe slikt kan skje…

 

 

Ynkelig av Årskonferansen 2017

Akkurat nå skammer jeg meg over å være (united) metodist. Med tragisk «hjelp» av Metodistkirkens Årskonferanse 2017 i Norge (og Danmark), fikk ikke forslaget om at et tillegg til UMCs Book of Dicipline som skulle understreke kvinners verdi og erklære full likhet mellom kvinner og menn det nødvendige 2/3 flertall på verdensbasis. Selv i Norge klarte vi bare med knappest mulig margin (én stemme) å havne på rett side. Hvordan er det mulig? Ufattelig. Skammelig. En teologisk fallitterklæring.

I og med at det på verdensplan bare manglet 68 (!) stemmer på at det aktuelle tillegget skulle bli vedtatt, er antallet «nei»-stemmer i Norge (32) og Danmark (21) sterkt medvirkende til det nitriste resultatet. Tar vi med «nei»-stemmene fra Estland (25) er det grunnlag for å si at vårt biskopsområde (Norden & Baltikum)  forpurret det hele. Ytterligere tragisk!

absolutt-NP-women1

Tegningene i dette blogginnlegget brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward. Sjekke gjerne ut hans sterke og utfordrende tegninger!

NB: absoluttmetodist har latin/gresk-artium. I første utgave av bloggen ble regnestykket feil. Vi skrev, som rett er,  at kravet var 2/3 flertall, men regnet med 3/4…   Nå skal dette være rettet opp, uten at det gjør saken vesentlig bedre for kirka vår…

Biskop Christian Alsted har heldigvis i biskoppelige, men meget sterke ordelag erklært seg «trist og skamfull». Hans uttalelse må oppfattes som en klar refs av årskonferansene i Norge, Danmark og Estland som alle sviktet.

absoluttMetodist ber biskop Christian oppgradere sine kommentarer til et offisielt «hyrdebrev» med pålegg om at det SKAL LESES høyt på alle gudstjenester i alle metodistkirker i Norden&Baltikum søndag 13. mai!! (Mer om biskop Alsteds gode uttalelse senere i dette blogginnlegget.)

Bakgrunn

absolutt-NP_women4Alle årskonferanser innen den verdensvide UMC har i løpet av de to siste årene stemt over fem forslag om tillegg til kirkeordningen. For at et slikt tillegg skal bli vedtatt kreves 2/3 flertall (66,6 % av stemmene).  Tre var uproblematiske og fikk nødvendig flertall med klar margin. Men:

Tillegg 1 ville legge til en formulering om at «både menn og kvinner er skapt i Guds bilde, og at vi «skal konfrontere og søke å få slutt på diskriminering av kvinner og jenter». Dette forslaget fikk på verdensplan 66,5 prosent av stemmene – 0,1% for lite til å bli vedtatt. Finregning viser at det utgjør 68 stemmer ( 31372 «ja»-stemmer hadde vært nok. Det er 68 stemmer…

Tillegg 2 ville tilføye denne formuleringen: «… ikke noe medlem skal heller bli nektet adgang til en lik stilling i liv, gudstjeneste og ledelse i kirken på grunnlag av rase, hudfarge, kjønn, nasjonalitet, evne, alder, ekteskapelig status eller økonomisk stilling». Det forslaget oppnådde bare 61,3 av stemmene innen den verdensvide UMC.

Tidligere denne uka ble resultatet kjent. Først da ble også de regionale stemmetallene offentliggjort, brutt ned på de enkelte årskonferansene i USA, Europa, Afrika og Filippinene. (Disse stemmetallene holdes hemmelige inntil sluttresultatet er kunngjort.)

Du finner en oversikt over stemmetall ved samtlige UMC årskonferanser her: STEMMETALLENE  Det kan være nyttig (og skremmende) lesing, og se hvilket selskap vi er havnet i….

Årskonferansene i Norge og Danmark klarte altså å si tilstrekkelig «ja» til «Tillegg2», men ikke til «tillegg 1»! Forstå det den som kan!?

Er det virkelig så farlig, og «ubibelsk» å erklære kvinners verdi og absolutte likhet med menn? I Norge. I 2017/18??

Noen spekulerer (håper) på at det må ha skjedd en feil; at delegatene ikke har forstått hva de stemte på; at dirigentbordet må ha gitt mangelfulle/feilaktige forklaringer. Det låter uansett som en dårlig unnskyldning i det som i utgangspunktet skal være to av verdens mest opplyste land.

Selvransakelse nødvendig

På Årskonferansen 2017 i Bergen, stemte 74 delegater/pastorer «ja» og 32 «nei» til «Tillegg 1». At hele 32 delegater (både lege og pastorer, formoder jeg) stemte «nei», er i følge absoluttMetodist en teologisk og sosialetisk fallitterklæring. Det må føre til en gjennomgripende selvransakelse i kirka vår, og vi  stille oss en rekke grunnleggende spørsmål. Her er forslag til noen:

  • Hvordan (etter)utdanner vi våre pastorer?
  • Hvilket bibelsyn ligger under stemmeresulatet?
  • Hvilket Gudsbilde har vi og forkynner vi?
  • Hvilket menneskesyn har vi og praktiserer vi?
  • Hva blir forkynt om kvinners verdi og full likestilling mellom kjønnene fra våre prekestoler?
  • Hva sies om dette i bibel/samtalegrupper og konfirmantundervisning?
  • Hva formidles på leire og arrangement i kirkens regi, inkludert Sommerfesten?
  • Skjønte delegatene hva de stemte på? Var de rett og slett oppgående nok?

Har sett det komme

absolutt-NP-women9Inntil noen overbeviser absoluttMetodist om det motsatte, er forkastelsen av tillegg 1+2 til kirkeordningen, en refleks av situasjonen innen den verdensvide UMC.

Konservativ, såkalt evangelisk, «teologi» har fått økende innpass, og truer med å ødelegge alt vi står for.  Sterke, fundamentalistiske krefter vil kontrollere kirken og lokalmenigheter gjennom sin formaning om «bibeltroskap», «bibelens ufeilbarlighet» eller hva de nå kaller det.

Det er de samme krefter som fremmer fordømmelse, trakassering og motstand mot homofili og LGBT-folk i kirken, som fører til stemmetallene om kvinners verdi og likestilling med menn i kirke og samfunn. Slik sett burde vi ikke være overrasket eller sjokkerte. Dessverre mener absoluttMetodist å kunne ane slike tendenser også innen norsk metodisme.

Fra å være en kirke som har forkynt Guds uforbeholdne nåde og kjærlighet til alle mennesker, er vi gjennom to-tre tiår sakte men sikkert blitt infiltrert og snart okkupert av streng, lovisk bokstavtrelldom. Disse konservative kreftene kveler evangeliet. Vi får en kultur hvor undertrykkelse, trakassering, misbruk og vold – av kvinner, homofile/LGBT-folk og minoriteter er normalisert. Og det er blasfemi – ikke teologi!

En giftig «teologi» har, som en gjøkunge, fått innpass i kirken, og er nå klar til å overta reiret alene. («teologi» i anførselstegn, fordi jeg kvier meg for å bruke ordet teologi – lære om Gud – om dette.)

Hva er motgiften? Å ikke tro på hver bokstav og hvert ord i Bibelen, men å tro på evangeliet om Jesus og lese Bibelen på en måte som reflekterer den troen.  Å tviholde på evangeliet om Guds ubegrensede og ubetingede nåde, kjærlighet og respekt for alle mennesker. En Gud som ikke støtter undertrykkelse eller nedvurdering av noen.

Refs fra biskopen

Biskop Christian Alsted har veldig sterkt uttrykt sin skuffelse. absoluttMetodist fornemmer den biskoppelige «hellige vrede» syde, når jeg leser biskop Christians uttalelse /kommentar til den famøse avstemningen. Her er noen utvalgte, oversatte sitater – og de er sterke, fra en biskop:

«Etter å ha studert stemmetallene for vårt biskopsområd (Norden&Baltikum) er jeg trist og skamfull over antallet nei-stemmer i den danske, norske og estlandske årskonferansen. Vi har vår del av ansvaret for at disse konstitusjonelle tilleggene ikke fikk nødvendig flertall.»

«Vi er kirke i samfunn og en verden hvor fordommer, diskriminering og misbruk av kvinner er vanlig – hvordan kan vi påtale denne uretten hvis vi ikke har orden i eget hus?»

«Standpunktet kirken har tatt til disse konstitusjonelle endringene gjør vondt. Vi er kalt til å være bedre enn dette. Vi må gjøre bedre enn dette. Jeg forplikter oss til å gjøre bedre enn dette.»

«Jeg var dum nok til å tro at det var vår felles verdi å gi alle mennesker tilgang til lik plass i livet, gudstjenesten og tjenesten i kirken, og ikke ekskludere noen på grunn av rase, hudfarge, kjønn/legning, nasjonalitet, evne, alder, ekteskapelig status eller økonomiske forhold.»

«Jeg  trodde vi delte en forståelse av at kvinner og menn er like som medlemmer, ledere og pastorer i alle de Nordiske og Baltiske land».

«Jeg beklager spesielt overfor kvinner og jenter i våre kirker, som gjør tjeneste som medlemmer, legledere pastorer, diakoner og tilsynsprester – dere er en uvurderlig del av kirken. Dere fortjener å bli behandlet med den ytterste respekt og anerkjennelse.»

 

Du kan lese hele biskop Christian Alsteds uttalelse i sin originale, engelske versjon her: Biskop Alsteds uttalelse

Mange sterke beklagelser:

Det er også kommet en rekke andre reaksjoner på de triste stemmetallene. Her finner du linker til noen, søk gjerne opp flere:

Biskopenes kunngjøring av resultatet: Biskopene kunngjør resultatet

Biskoprådets sterke beklagelse over resultatet:  Biskopsrådet

United Methodist Women var raskt ute med å si at stemmeresultatet viser at det fortsatt mye igjen å gjøre:

https://www.unitedmethodistwomen.org/news/united-methodist-women-annual-conference-votes-unfinished-gender-justice

United Methodist Men beklager også:

http://www.gcumm.org/news/leaders-of-united-methodist-men-lament-the-defeat-of-constitutional-amendments

UM Queer Clergy Caucus (foreningen for «skeive» metodistpastorer)  understreker at de står på kvinnenes side:

https://www.facebook.com/notes/united-methodist-queer-clergy-caucus-public-page/umqcc-stands-with-women/561838097532506/

En nyhetssak om alle de fem tilleggenes skjebne på UMC News:

http://www.umc.org/news-and-media/church-ratifies-3-constitutional-amendments

 

Styres kirken av B-saksgjengen?

Styres Metodistkirken i Norge av en «B-saksgjeng» som mistrivs i öppna landskap? Spørsmålet er selvfølgelig litt spisset, men like fullt relevant etter Hovedstyrets møte 2. og 3 mars. Der ble hele seks (6!) saker behandlet som B-saker i lukkede rom, og følgelig stengt for tilhørerne som prisverdig hadde møtt opp for å følge møtet. Hovedstyrets praksis og hemmelighold bryter eklatant med både bokstav og ånd i Kirkeordningens (BoD) krav om åpenhet i kirken – på alle nivå.hemmelig-5

For engasjerte metodister som over tid har forsøkt å følge litt med på Hovedstyrets arbeid/agenda, virker det som om antall B-saker de siste årene har økt. AbsoluttMetodist er absolutt mottagelig for korreksjon, dersom noen med tall kan dokumentere at inntrykket er feil.

AbsoluttMetodist erkjenner at det unntaksvis kan være behov for å B-stemple noen saker, men seks (6) – i ett møte? Og dertil med særdeles mangelfull / fraværende begrunnelse for lukking og mulighet for identifisering av sakene i referatet etter møtet! Meget kritikkverdig!

For første gang på svært lenge, var det møtt fram tilhørere til Hovedstyrets møte på Gardermoen fredag 2. og lørdag 3. mars. All honnør til dem! Det tyder på engasjement og kjærlighet til kirken. Tilhørerne gjorde det også heldigvis mulig å bli tidlig, fyldig og godt informert om hva som skjedde på (de åpne delene) møtet, ettersom den offisielle protokollen viste seg å være meget mangelfullt når det forelå.

Referatet fra hovedstyremøtet i siste nummer av Brobyggeren ( nr2/2018  ) er også gledelig informativt, og redaktøren fortjener takk i tider hvor mye ellers tyder på at kirkens ledelse (biskop/kabinett og Hovedstyre) ønsker å stramme grepet om informasjon/kommunikasjon i kirken, og hindre den vanlige metodists innsyn i prosesser og saker.

Bryter Kirkeordningen

Signaler fra biskop/kabinett og Hovedstyrets praksis, sammen med den generelle  (manglende) informasjonsflyten/åpenheten i kirken vår, aktualiserer en henvisning til §722 i Book of Dicipline / Kirkeordningen. I paragrafen som spesifikt handler om bruken av lukkede møter, fastslås åpenhet som grunnleggende kriterium på alle nivå i kirken.  Paragrafen gjengis i sin helhet på vårt offisielle kirkespråk (engelsk) på slutten av dette blogginnlegget, men før det «stjeler» jeg med glede Brobyggerens gode konsentrat av paragrafen:

« §722 i Kirkeordningen er svært detaljert i prosedyrene for saker som unntas offentlighet, da dette skal være unntaket. En såkalt B-sak kan ikke være usynlig i både innkalling og referat. Det skal i åpent møte argumenteres for lukking og det skal avholdes en avstemning i hver enkelt sak om den skal være lukket. For at den skal være lukket, må det minst være et 3/4  flertall i styret. Resultatet av avstemningen med stemmetall skal gjengis under saken i det offentlige referatet.»

«Praksisen i Hovedstyret avviker kraftig fra en slik prosedyre», fastslår Brobyggerens referent, med all mulig rett, etter å ha informert om at «det var meldt inn  fire B-saker til møtet, to protokollsaker og to nye saker. Under møtet varslet kabinettet at de hadde enda to saker til som de ønsket behandlet som B-saker. Dette ble godtatt uten noen kommentarer.»

Hemmeligstempling godtatt uten kommentarer og begrunnelse? Helt ufattelig, mener AbsoluttMetodist! Kan biskop/kabinett diktere Hovedstyret? Hva dreide disse sakene seg om?

Mangelfulle protokoller

Protokollene fra Hovedstyret har i årevis vært kritikkverdige.  Langt på bei har protokollene vært ubrukelige for andre enn de som sitter i styret og har hatt tilgang til sakspapirer og behandling. De siste par årene har vi sett en gledelige tegn til bedring, selv om det fortsatt har manglet mye. Men nå er det åpenbart uansett stopp. Hovedstyret ser bevisst ut til å legge seg på en «vedtaks-protokoll»-linje med minst mulig informasjon og referat fra diskusjoner og stemmegivning.

AbsoluttMetodist tyr igjen til Brobyggerens referat:

«Hovedstyret ønsker ikke sitater i protokollen. Kun korte viktige momenter. Det er først og fremst vedtakene som skal gjengis og saksopplysninger som hovedstyret ønsker skal bli kjent. Det skal ikke fremkomme opplysninger fra samtalene eller debatter.»

En praksis det knapt kan finnes gode argumenter for, mener AbsoluttMetodist.

Apropos referat/protokoll. Det er kjent at biskop Alsted var misfornøyd med protokollen fra desembermøtet, og at det var utsagn/innspill der han selv ikke «kunne huske» å ha kommet med. (Utsagn/innspill som det for AbsoluttMetodist er vanskelig å forstå/akseptere at referenten plutselig har sugd fra eget bryst…)

Vi tyr til Brobyggeren igjen:

«Biskop Alsted hadde sendt inn omfattende forslag til endring av referatet fra desembermøtet. Disse ble godkjent uten særlig diskusjon. Den nye protokollen er lagt ut nettsiden.»

Omfattende endringer!? Godtatt uten særlig diskusjon? Hvordan er det mulig? Var alle enige om at referatet var så mangelfullt/dårlig, eller valgte man å danse etter biskopens pipe?

Lessons learned

AbsoluttMetodist har flere ganger påtalt manglende åpenhet og gjennomsiktighet i kirken og våre styrende (makt)organer. Det hindrer engasjerte og dedikerte metodister i å få innsyn og mulighet til å påvirke før prosesser er drevet for langt i lukkede rom. Dessverre er det tvingende nødvendig å påtale dette igjen.

medical check upPå bakgrunn av Hovedstyrets marsmøte, økende B-gjengtendenser og svekkelse av informasjonsverdien i den offisielle protokollen, er opptil flere konklusjoner klare:

* Det trengs tilhørere på hvert eneste hovedstyremøte. Tilhørerne må gjennom nettverk og gjerne på sosiale medier referere mest mulig fra alle samtaler/diskusjoner/avstemninger og ellers alt som foregår på møtet.  ( Ettersom det er grunn til å tro at tilhørere vil bli et vanlig fenomen på hovedstyremøtene framover, må Hovedstyret også skjerpe seg kraftig og legge forholdene praktisk til rette. Nå skortet det åpenbart mye på at tilhørerne opplevde seg velkommen.)  Før Hovedstyrets møter må saksliste offentliggjøres, og sakspapirer gjøres tilgjengelige for alle – også de som ikke har anledning til å være tilhørere.

* Det er absolutt nødvendig at et grundig, informativt og fritt journalistisk referat fra hvert møte i Hovedstyret, raskt publiseres på Metodistkirken.no og i Brobyggeren. Et slikt referat vil være et helt nødvendig supplement til den offisielle «styrte» protokollen.

* Hovedstyret må i større grad vise at det er et selvstendig organ, og motstå alle forsøk på å gjøre det til biskopens/kabinettets forlengede arm, for ikke å snakke om marionette.

* Biskop/kabinett må grunnleggende endre sine holdninger til informasjon og åpenhet i kirken, og gå foran i håndhevelsen av §722 – ikke sabotere den. Av alle lege og geistlige tjenere i kirken, er biskop og tilsynsprester de aller største – tjenere, altså. Ikke fyrster.

Restrictions on closed meetings

Her følger som lovet §722 i Book of Dicipline 2016.  Uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist. Paragraf 722, som direkte omhandler «Restrictions on closed meetings», er en del av et større avsnitt («General Provisions») som omfatter paragrafene 701-722. (Alle disse paragrafene er vel verd å friske opp, ikke minst for delegater til årskonferansen og alle medlemmer arv kirkens ulike utvalg og råd. Og alle de har vel sikret seg BoD 2016!?)

§722 Restrictions on closed meetings: » In the spirit of openness and accountability, all meetings of councils, boards, agencies, commissions, and committees of the Church at all levels of the church, including subunit meetings and teleconferences, shall be open. Regardless of local laws or customs, all participants shall be notified at the beginning of any meeting, including telephone or video conference calls, if the meeting is being recorded electronically and the intended use of such recording. Portions of a meeting may be closed for consideration of specific subjects if such a closed session is authorized by an affirmative public vote of at least three-fourths of the voting members present. The vote shall be taken in public session and recorded in the minutes. Documents distributed in open meetings shall be considered public.

Great restraint should be used in closing meetings; closed sessions should be used as seldom as possible. Subjects that may be considered in closed session are limited to real estate matters; negotiations, when general knowledge could be harmful to the negotiation process; personnel matters;12 issues related to the accreditation or approval of institutions; discussions relating to pending or potential litigation or collective bargaining; communications with attorneys or accountants; deployment of security personnel or devices and negotiations involving confidential third-party information. Meetings of the committee on pastor-parish or staff-parish relations are to be closed meetings pursuant to ¶ 258.2e. While it is expected that the General Conference, the Judicial Council, and the Council of Bishops will live by the spirit of this paragraph, each of these constitutional bodies is governed by its own rules of procedure.
A report on the results of a closed session shall be made immediately upon its conclusion or as soon thereafter as is practicable.»

absolutt-b-gejngen2

Støtter Metodistkirken sparkingen av Vårt Lands sjefredaktør?

Skal Metodistkirken i Norge mene noe om sparkingen av Vårt Lands sjefredaktør Åshild Mathisen? Ja, absolutt, for kirken vår er en av de 20 største aksjonærene i eierselskapet Mentor Medier. Senest på den ekstraordinære generalforsamlingen 16. april bør Metodistkirken kreve at Mathisen gjeninnsettes, og stemme for mistillit til styreleder Per Magnar Tveiten.

 

 Mentor Medier, som i tillegg til Vårt Land også eier Dagsavisen, Rogalands Avis og programbladet i Norge, har ca. 1650 aksjonærer. I følge ferskeste aksjonæroversikt AbsoluttMetodist har klart å finne ( pr. september 2017 ), er Metodistkirken i Norge 18. største eier/aksjonær med en post på 60 000 aksjer. Det er såpass betydelig at vi må ha en mening, og vår stemme er viktig.

Åpne spørsmål til Metodistkirkens ledelse

På bakgrunn av den offentlige og rå maktkampen som er oppstått omkring og i Vårt Land, er det helt nødvendig at Metodistkirken kommer på banen og gjør det klart hvor den står. AbsoluttMetodist ber derfor kirkens ledelse om et offentlig svar på følgende spørsmål i god tid før generalforsamlingen:

1) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge seg til avskjedigelsen av sjefredaktør Åshild Mathisen?

2) Har Metodistkirken fortsatt tillit til konsernsjef Per Magnar Tveiten etter anklager om trakassering og hans håndtering av Mathisen-saken?

3) Hvem møter fra Metodistkirken i Norge på den ekstraordinære generalforsamlingen?

4) Har saken allerede vært formelt og/eller uformelt drøftet innen kirkens ledelse?  I så fall, i hvilke fora – og hvem avgjør kirkens syn?

(Om kirkeledelsen ikke ønsker å svare på AbsoluttMetodist-bloggen, kan kirkens syn på saken gjerne offentliggjøres på Metodistkirkens hjemmeside og/eller Facebookside.)

Åshild Mathisen ble med umiddelbar virkning sagt opp som sjefredaktør og publisher i Vårt Land sist fredag. Det har ført til meget sterke reaksjoner blant mange betydelige aksjonærer og lesere/abonnenter. Blant annet står Vårt Land Bladmisjon (5. største aksjonær)i spissen for en gruppe aksjonærer som fremmet kravet om den ekstraordinære generalforsamlingen.

En (stor)aksjonær som Normisjon og privataksjonær som biskop Atle Sommerfelt har allerede erklært at de ikke lenger har tillit til konsernsjef Per Magne Tveiten. Flere hundre personer, inkludert en rekke kirkeledere, akademikere og kunstnere har undertegnet et opprop til støtte for Mathisen.

Tidligere Krf-leder og statsråd Valgerd Svarstad Haugland er blant flere hundre som har sagt opp sitt abonnement på Vårt Land i protest mot behandlingen av Mathisen. Det har for øvrig også AbsoluttMetodists alter ego (Ole-Einar Andersen) gjort, etter å ha hatt avisen daglig i over 42 år. (Først i 37 år gjennom jobben som journalist ,og fra 2012 som privatabonnent). Kvalitetsmessig har Vårt Land variert veldig gjennom de årene, selv om de alltid har laget en imponerende bra avis, ressursene tatt i betraktning.

Men, både som journalist og teolog mener jeg å ha rimelig god bakgrunn for å si at Vårt Land aldri har vært bedre enn nå, etter at Mathisens grep de siste to årene virkelig har begynt å gi uttelling i spaltene. Avisen har aldri fylt sitt viktige oppdrag i skjæringspunktet mellom kirke, samfunn (særlig religion/politikk/kultur) på en bedre, åpnere og mer troverdig måte. Desto mer beklagelig at hun fikk sparken.

Åshild Mathisen begynte som sjefredaktør i Vårt Land i mars 2016. Tidligere har hun blant annet vært direktør for samfunnskontakt i NRK, utviklingsredaktør i Vårt Land, PR-rådgiver i Burson-Marsteller, rådgiver i KrF og politisk kommentator.

( PS: I budsjettet for Metodistkirken i Norge er kirkens 60000 aksjer i Mentor Medier verdsatt til skarve 2800 kroner – mens markedsverdien trolig ligger et sted mellom 750 000 kroner og opp mot pluss/minus 1,5 millioner. Aksjens pålydendeverdi er 0,25 kroner – bare det skulle tilsi en teoretisk minste verdi for kirkens aksjer på 15 000 kroner, men når det er sagt skal det også sies at regnskap og den slags absolutt ikke faller innenfor AbsoluttMetodist’s kompetansefelt…   Mentor Medier har en stabil aksjonærflokk, og det er ikke ofte aksjen blir omsatt. Kursen pr. dato er derfor ikke lett å estimere. Men tidligere sjefredaktør/direktør i Vårt Land fikk som del av sin sluttpakke i 2015 solgt sin aksjepost tilbake til selskapet for 43,67 kroner pr. aksje – og partene var da enige om at det var et riktig uttrykk for markedsverdien. Andre mente dette var en kraftig overprising, og at den reelle verdien var langt lavere, rundt 15 kroner pr. aksje.)

 

 

 

 

Møt opp til Hovedstyret!

hovedstyre6Hadde det ikke vært for reiseutgiftene, skulle AbsoluttMetodist gjerne møtt opp til hvert eneste møte i Metodistkirkens Hovedstyre! Disse møtene er etter kirkeordningen i utgangspunktet åpne for alle som er interessert i å følge dem – og det bør metodister av god vilje være! Men hvor skal de i så fall møte 3.mars?

Skal folk kunne planlegge og være tilstede, må Hovedstyrets møter kunngjøres skikkelig. Ikke bare med dato og klokkelsett som praksis er på metodistkirken.no, men også møtested! Sakslisten også. Og saksframlegg som ikke er unndratt offentlighet bør foreligge og være tilgjengelig også for tilhørere (ikke vanskelig i vår datatidsalder).

Innsyn i saker, dokumenter og styre/rådsmøter i kirken er en forutsetning for at vi vanlige metodister kan engasjere oss og ha synspunkt på ting som skjer i kirka vår. Innsyn og offentlighet er det som gir oss mulighet til å ha kvalifiserte oppfatninger om aktuelle saker og prosesser. Offentlighet sikrer også at ikke hemmelige rapporter/dokumenter og drøftelser i lukkede (makt)fora legges til grunn for viktige vedtak.

Hovedstyret er norske metodisters fremste tillitsvalgte, valgt av Årskonferansen, og vi bør gjennom hele året være opptatt av hva de jobber med og hvordan de gjør det. Vi bør vise Hovedstyret den respekt at vi engasjerer oss i sakene som de behandler, at vi får høre argumentene som føres, enigheter og uenigheter, og vedtakene som blir gjort. Og gjennom at vi selv debatterer dem, og gir respons. Hvis engasjerte metodister på ”tilhørerbenk”  også kan ha en aldri så liten ”holde i ørene”-funksjon, så skader heller ikke det… (smil!!)

Det er også grunn til å understreke at enten vi snakker om Hovedstyre, biskop, tilsynsprester, og/eller alle slags råd og utvalg innen kirken, så skal de være minst like mye kirkens tjenere som ledere!

På sikt bør det legges opp til at møtene i Hovedstyret kan streames via kirkens nettside, slik at metodister over hele kan sitte ringside. Det er jo hele MetodistNorges hovedstyre, selv om det dessverre bare møtes i det sentrale østlandsområdet – bortsett fra under Årskonferansen. (Det reises for øvrig så mye i kirka vår, at noe reiseaktivitet kunne droppes for å finansiere et Hovedstyremøte i en lokalmenighet i alle fall en gang i halvåret… )

Vi bør overprestere på offentlighet

I april 2015 fant AbsoluttMetodist det nødvendig å hevde at ”(Metodist)Kirken bør i alle saker og sammenheng uansett tilstrebe å praktisere «meroffentlighet» som grunnleggende prinsipp – så langt det overhodet lar seg gjøre. Og det er vesentlig lengre enn i dag….”

Snart tre år senere, framstår dette viktigere enn noensinne.

Offentlighetsloven gjelder i utgangspunktet innen stat, fylke og kommune; og omfatter ikke kirken vår. Men prinsippet angår oss.  Offentlighetsprinsippet er grunnlovsfestet i Norge. Som frikirke bør vi heller satse på meroffentlighet og overprestere på åpenhet og innsyn, framfor å søke hemmelighold og legge lokk på saker og prosesser.

AbsoluttMetodist aner over de siste årene en tendens til at kirkens ledelse ønsker å holde å prosesser skjult. Betanien-saken er et stjerneeksempel. Der henger fortsatt ubesvarte spørsmål i luften,  og kritikkverdige handlinger er ikke skikkelig offentlig belyst og informert om.

Det ferskeste eksemplet er Hovedstyrets ekstraordinære møte 8. januar, som ble lukket for å viderebehandle en sak som var åpen i desembermøtet, og som med rette hadde vakt sterke reaksjoner innen kirken.  Svarer man virkelig på et åpent brev fra engasjerte, bekymrede metodister med et lukket møte, uten referat??

Hva tilsier at en sak, som i høyeste grad angår hele kirken, går fra åpen til lukket?  Med hvilken begrunnelse ble den aktuelle saken om opprettelse av en ny lederstilling i kirken plutselig  ”hemmeligstemplet? Var hele Hovedstyret enig i lukkingen? Hva sier lukkingen om hvem som bestemmer i kirken vår?

Kritikkverdig er også den direkte sensuren som Hovedstyret bedrev overfor et forslag til fjorårets årskonferanse. Åpenbart feilaktig ble forslaget avvist og nektet framlagt for konferansen med den begrunnelse at det inneholdt ”uheldige personomtaler”. Her virker det som om Hovedstyret lot høyst vikarierende hensyn/maktutøvelse påvirke sin avgjørelse.

NB: neste møte i Hovedstyret er lørdag 3. mars kl. 09.00 -15.00 . Møtested er ikke offentlig kunngjort.