Metodistkirken i Norges beklagelse av fordømmende holdninger og handlinger overfor skeive, er historisk og derfor bra! Men, den har også sine svakheter, påpeker absoluttMetodist. Vår kirkes direkte skyld i begått urett mot LGBTQ+ burde kommet klarere fram. Skeives verdighet burde vært klarere adressert og understreket. Dessuten, skal beklagelsen ha fnugg av troverdighet, kan ikke kirka vår lenger opptre som forpliktet på Kirkeordningens paragrafer knyttet til homofili.
Det er jo nettopp innebygde konsekvenser av kirkeordningens (Book of Dicipline) «homoparagrafer» vi nå har beklaget, og som vi helt korrekt erklærer å være «i strid med evangeliet om Guds ubetingede nåde og kjærlighet.» Vi kan ikke fortsette med en praksis vi har beklaget, og forvente å bli tatt seriøst. I Trøndelag kaller vi den slags: «å slå sæ sjøl på kjeften…»
Det var Metodistkirken i Norges årskonferanse 2020 som i november vedtok at kirken skulle beklage urett begått mot skeive. Selve utarbeidelsen av teksten ble overlatt til Metodistkirkens hovedstyre som publiserte beklagelsen 21. desember. Den lyder slik:
«Metodistkirken i Norge innrømmer og beklager de fordømmende holdningene og handlingene som har påført LHBT+-personer krenkelser, skade og lidelse i stedet for verdighet. Dette er i strid med evangeliet om Guds ubetingede nåde og kjærlighet. Hvert menneske er skapt i Guds bilde og elsket av Gud.»
tegningene gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor / David Hayward
Kirka er skyldig
absoluttMetodist gjentar at vi synes kirkas beklagelse av urett begått mot skeive, er bra. Men, i våre øyne og ører kunne og burde beklagelsen vært enda sterkere, klarere og utvetydig. Vi må bare erkjenne at vi bokstavelig talt har skeives blod på hendene, og da kan en beklagelse vanskelig bli sterk nok.
En svakhet er at vi ikke klart nok beklager Metodistkirkens direkteskyld og delaktighet. Som «djevelens advokat» er det mulig å lese første setning som en innrømmelse og beklagelse av generell fordømmelse av skeive, ikke bare begått av oss, men alle/samfunnet. Det er selvfølgelig greit, men absoluttMetodist mener hovedstyrets mandat var å formulere en beklagelse av kirkens (United Methodist Church) konkrete skyld. Derfor hadde det vært viktig med en uttrykkelig erkjennelse og beklagelse den urett vi som kirke har begått som en direkte følge av dårlig teologi og feilaktig bibelforståelse.
Mister fokus
absoluttMetodist er heller ikke, så rart det enn måtte høres, overbegeistret over utsagnet om at «Hvert menneske er skapt i Guds bilde og elsket av Gud.» Det gjør at beklagelsen mister fokus.
Utsagnet er en selvfølgelighet som i den aktuelle konteksten blir en generaliserende avsporing og «ufarliggjøring». Siden søndagsskolen har vi sunget «Jesus elsker alle barna». At Gud elsker alle mennesker, har Metodistkirken hevdet i alle år, samtidig med at den har opprettholdt og forsterket uretten mot skeive. Dermed blir «hvert menneske» en parallell til hvite, konservatives insistering på at «all lives matter» når den konkrete diskusjonen og situasjonen handler om «black lives matter». Fokus flyttes vekk fra det den konkrete saken/situasjonen faktisk gjelder, som derved svekkes.
Selvfølgelig er alle skapt i Guds bilde og elsket av henne/ham; men når kirka vår beklager overfor skeive, burde de det faktisk gjelder få høre det direkte: Som skeiv er du skapt i Guds bilde, er elsket av Gud og anerkjent som den du er av Gud – og kirken.
Kritikk og beklagelse av teologi
absoluttmetodist hadde selvfølgelig også gjerne sett at beklagelsen var litt fyldigere og enda mer selvransakende – med en klar innrømmelse av at de «fordømmende holdninger og handlinger» beklagelsen nevner, bygger på feilaktig teologi, bibelforståelse og gudsbilde.
Riktig nok påpeker beklagelsen forbilledlig at de fordømmende holdningene og handlingene som har påført skeive lidelse og skade i stedet for verdighet, er «i strid med evangeliet om Guds ubetingede nåde og kjærlighet». I det ligger jo en klar erkjennelse av kritikkverdig kirkas teologi og bibelforståelse, men i en historisk beklagelse/uttalelse kunne det gjerne vært sagt direkte, det også.
Se bort fra Kirkeordningen
MEN, det viktige spørsmålet er: hvordan kan vi som kirke vedta en slik beklagelse – uten å endre vår kirkeordning og praksis? Beklagelsen er jo en innrømmelse av at kirkeordningens (Book of Dicipline) paragrafer knyttet til LGBTQ+ er i strid med evangeliet. Årskonferansen ville dessverre ikke gjøre vedtak om å fristille Metodistkirken i Norge fra disse paragrafene inntil United Methodist Church gjør sitt endelige veivalg.
Skal vår beklagelse ha noen troverdighet, må kirkas norske ledelse (biskop, tilsynsprester og hovedstyre) gjøre det klart at skeive har samme plass og fulle rettigheter i kirka vår som alle andre. Fra og med nå!
