At to 30%-stillinger i løpet av såpass kort tid har gitt oss så mye, er en variant av «fem brød og to små fisk», sier absoluttMetodists «alter ego», Ole-Einar Andersen. Inspirert av pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse og menighetsrådgiver Jon Løvlands arbeid i Trondheim gjennom de to-tre siste årene, har han derfor dristet seg til å begå en salme. «Raus og romslig er Guds nåde»blir sunget for første gang på menighetens takkesøndag-gudstjeneste 17.juni.
– Slik situasjonen er innen the United Methodist Church for tiden, kan salmen gjerne synges og tolkes inn i den konteksten også, sier Ole-Einar i dette intervjuet med absoluttMetodist.
Han erklærer seg meget skeptisk og frustrert over tilstanden innen UMC, både nasjonalt og internasjonalt. – Men, jeg elsker lokalmenigheten min som gjennom de siste årene har forsterket visjonen, bevisstheten og ambisjonen om å være en åpen og inkluderende menighet for alle. Det er metodisme for vår tid – og evighet, understreker han.
Fiberrik og al dente
– Som gammel, lett rusten teolog, er salmen først og fremst en respons på pastor Kjell Werner Rødders forkynnelse i Trondheim de siste to årene, sier Ole-Einar. Kjell forkynner slik italienerne liker pastaen; «al dente» – perfekt med litt tyggemotstand. I tråd med moderne kostholdsråd er den også fiberrik.
Er det noe Kjell Werner har gitt oss, så er det nettopp forsikringen om Guds raushet og hans ubetingede, grenseløse kjærlighet og nåde til alle mennesker. En Gud som aksepterer oss alle uten reservasjoner, og som arbeider for å forvandle oss totalt. En Gud som reiser opp og gjør hel, som anerkjenner og bekrefter alle menneskers verdi, og som setter mennesker i rett forhold til seg. Alt dette gjennom det jeg forstår som en kontinuerlig forutgående nåde (inkludert den frelsende og rettferdiggjørende).
– Kjell Werner understreker at Gudsriket er allerede virksomt i blant oss, ikke bare som et fjernt «himmelhåp», men som en realitet allerede her og nå; og vi er en del Guds frelsesplan. «Beklagelig vis har dette maksimalt inkluderende budskapet i praksis blitt forvandlet og gjort til noe strengt, eksklusivt og ekskluderende»,sier Ole-Einar med et Kjell Werner-sitat.
Kjell Werner og Jon
– Kjell Werner står for en bærekraftig, kjernesunn wesleyansk teologi for vår tid; filtrert gjennom et langt livs erfaringer med Gud, tro og tvil og møter med mennesker i ulike livssituasjoner. Denne teologien har han formidlet gjennom prekener med tema som «Grenseløs kjærlighet», «Troens vågemot», «Frimodig tro», «Nåde underveis» og lignende. Han har formidlet en tro som er prøvet og testet, og det gir ekstra troverdighet til gudsbildet han tegner, sier Ole-Einar. – For meg personlig har Kjell Werners forkynnelse betydd veldig mye; den har inspirert, motivert og utfordret på en måte jeg ikke har opplevd siden Ivan Chetwynds tid i Trondheim, sier han.
Jon Løvlands betydning for Trondheim menighets fortsatte liv kan heller ikke overvurderes, understreker Ole-Einar. Det gjelder ikke minst Jons personlige egenskaper, men også utviklingsprosjektet han har gjennomført som menighetsrådgiver; et prosjekt Kjell Werner engasjerte seg i og satte sitt preg på, da han kom. I løpet av den prosessen formulerte Trondheim menighet visjoner som dette:
«Vi ser en Kristusengasjert menighet i vekst,
som har rom for alle, og er preget av størst mulig mangfold»
«Vi ser en utadrettet menighet som viser radikal
gjestfrihet og nestekjærlighet
og som betyr en forskjell for grupper og enkeltpersoner i Trondheim»
2 x 30% = 5 brød og 2 fisk
– Dette er visjoner vi nå må omsette i praksis. Men dersom Jon ikke hadde kommet til oss for tre år siden, er jeg faktisk sterkt i tvil om vi ville hatt en Trondheim menighet i dag, sier Ole-Einar.
På menighetsturen vår høsten 2015, ble mismot og frustrasjon nærmest mirakuløst snudd til håp og motivasjon. Jon fikk i tillegg god kontakt med et ungdommer og konfirmanter, og plutselig hadde vi tatt opp seks nye, unge medlemmer – alle under 18 år (den gang…)
Så fikk vi året etter Kjell Werner som pastoralt ansvarlig i tillegg, og en forkynnelse med høy «åndelig» ernæringsfaktor. At to 30%-stillinger har gitt oss så mye, er en variant av bibelfortellingen om «fem brød og to små fisk» som mettet 5000 menn og et ukjent antall kvinner og barn, mener Ole-Einar Andersen. Kjell Werner og Jon har hatt uvurderlig betydning for Trondheim Metodistkirke, fastslår han.
Plutselig inspirasjon
– Hvordan og når ble salmen til?
– Helt konkret, da jeg på tidligkvelden søndag 29. april skulle skrive et referat til menighetens hjemmeside av pastor Kjell Werner Rødders preken den dagen. Jeg satt og reflekterte over prekenen jeg hadde hørt med teamet «Grenseløs kjærlighet», forteller Ole-Einar. I prekenen hadde Kjell Werner blant annet understreket det faktum at «vi er elsket av Gud, hinsides all rimelighet, utover all forstand».
Samtidig satt fruen i huset og så opptak av svensk tv’s gudstjeneste. Der sang de Britt Hallqvists salme «Det finns djup i Herrens godhet» fra 1970. Det fikk Ole-Einar til å søke opp Frederic William Fabers originaltekst «There‘s a wideness in Gods mercy» fra 1862. Dermed var salmeskrivingen i gang – og før kvelden var omme var salmen i realiteten skrevet.
Salmen ble liggende på mac’en et par uker før Ole-Einar dristet seg til å maile teksten til Kjell Werner med forklaring om bakgrunnen, og ønske om kommentarer. Kjell Werner ble også spurt om han kunne tenke seg at salmen ble sunget på takkedagsgudstjenesten i Trondheim, og det kunne han.
– Hvordan reagerte pastor Rødder?
– Han ble glad, takknemlig og rørt.
– Og hva synes du om det?
– Jeg ble veldig glad, takknemlig og rørt.
Raus og romslig
Gjennom et par mailutvekslinger har Ole-Einar i samarbeid med Kjell Werner stokket om på noen verselinjer og endret et par formuleringer, inntil salmen i løpet av pinsehelga ble erklært ferdig med denne teksten:
1) Raus og romslig er Guds nåde,
den som ingen grenser vet.
Hans rettferdighet er både
full av håp og kjærlighet.
La oss bringe nådens budskap,
gjør troverdigheten stor!
La vår kirke bli et redskap
for Guds frelsesplan på jord.
Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!
2) Gud, du frelser til forvandling
du befrir fra død og dom,
kaller oss til hellig handling
ber oss si til alle: kom!
For Guds nåde gjelder alle
uten forbehold og krav,
den kan håp og tro framkalle
her – og bakom død og grav.
Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!
3) Fri oss i fra selvgod trygghet
gi oss vågemot og tro!
Gjør oss lydhøre for kallet:
rive murer, bygge bro.
La oss freidig proklamere
frihet i fra skyld og skam.
Slik kan verden konstatere
at Guds rike bryter fram.
Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!
4) Gud, som springer oss i møte!
Krist, som gir oss livets vann!
Må vi aldri noen støte
vekk fra det som frelse kan.
Helligånd, du livets giver
gi oss troens rastløshet,
og til alle si at Gud er
ubetinget kjærlighet.
Refreng: Gud til oppbrudd du oss fører,
skap i oss en hellig trang:
«Åpne hjerter, sinn og dører!»
Vekk fra fordommer og tvang!
Melodi / noter:Salmen synges til en meget sangbar melodi fra den gamle «Paderborn Gesängbuch»(1765). For å få noter nok til refrenget, må siste halvdel av verset spilles to ganger. Du finner noter på denne dropbox-linken: RAUS OG ROMSLIG -NOTER
Døgnflue?
– Har du selv noe ønske for salmen du har skrevet?
– At den vil bli sunget, i alle fall noen ganger. Om den skulle vise seg å bety noe for noen, er det supert. Fra 17. juni stilles den i alle fall til fri bruk og disposisjon for alle metodister og menigheter. Kall den gjerne en «takknemlighetsgave» fra meg til kirka mi.
– Ikke alle salmer er ment å bli «evergreens», men kan ha en funksjon i en spesiell tid og kontekst. Kanskje får «min» salme et kort liv, men det er helt ok. Selv døgnfluer teller blant Guds ønskede skapninger, smiler Ole-Einar «absoluttMetodist» Andersen.
Klangbunn fra 1862
– Min salme er ingen oversettelse, og heller ingen gjendikting av Frederic William Fabers flotte salme fra 1862, forteller Ole-Einar. Men den grunnleggende, evangeliske sannheten i strofen «There’s a wideness in Gods mercy»ligger, sammen med Kjell Werners forkynnelse, som en klangbunn under alle de fire versene og refrenget i «salmen min». For meg er det i det hele tatt mye god metodistisk teologi i Fabers salme. Jeg anbefaler alle å lese/synge den i sin engelske tekst også (gjengis på slutten av denne bloggen), sier Ole-Einar.
(Svenske Britt Hallquist ble inspirert av samme salmestrofe da hun i 1970 skrev sin «Det finns djup i Herrens godhet». To vers av Fabers salme finnes også i nynorsk oversettelse «Å, kor djup er Herrens nåde»i den norske kirkes salmebok, nr. 345)
Her følger Frederic William Fabers salme.
(Uthevelsene av spesielt «oppbyggelige» strofer er gjort av Ole-Einar)
There’s a wideness in God’s mercy
like the wideness of the sea;
there’s a kindness in his justice
which is more than liberty.
There is no place where earth’s sorrows
are more felt than up in heaven;
there is no place where earth’s failings
have such kindly judgement given.
For the love of God is broader
than the measures of man’s mind;
and the heart of the Eternal
is most wonderfully kind.
But we make his love too narrow
by false limits of his own;
and we magnify his strictness
with a zeal he will not own.
There is plentiful redemption
in the blood that has been shed;
there is joy for all the members
in the sorrows of the Head.
There is welcome for the sinner,
and more graces for the good;
there is mercy with the Saviour;
there is healing in his blood.
There is grace enough for thousands
of new worlds as great as this;
there is room for fresh creations
in that upper home of bliss.
If our love were but more simple,
we should take him at his word;
and our lives would be all gladness
in the joy of Christ our Lord.
—
I følge kompromisset, som refereres fra Hovedstyrets AU-møte i oktober, vil seks tidligere tilsynsprester i november få utbetalt en éngangskompensasjon på 25.000 krone hver. Løsningen er framkommet gjennom langvarige forhandlinger som har strukket seg over mer enn et år. En «enighetsprotokoll» ble underskrevet av partene etter et møte i Metodistkirken i Moss 28. september i år.
Under finner du teksten til «Tillegg 1» slik det ble sendt til avstemning i samtlige årskonferanser i den verdensvide United Methodist Church, og som manglet 68 stemmer på å bli vedtatt med nødvendig 2/3 flertall. Setningen som det nå viser seg ikke skulle vært med, er markert med rødt:
Alle årskonferanser innen den verdensvide UMC har i løpet av de to siste årene stemt over fem forslag om tillegg til kirkeordningen. For at et slikt tillegg skal bli vedtatt kreves 2/3 flertall (66,6 % av stemmene). Tre var uproblematiske og fikk nødvendig flertall med klar margin. Men:
Inntil noen overbeviser absoluttMetodist om det motsatte, er forkastelsen av tillegg 1+2 til kirkeordningen, en refleks av situasjonen innen den verdensvide UMC.
På bakgrunn av Hovedstyrets marsmøte, økende B-gjengtendenser og svekkelse av informasjonsverdien i den offisielle protokollen, er opptil flere konklusjoner klare:
Hadde det ikke vært for reiseutgiftene, skulle AbsoluttMetodist gjerne møtt opp til hvert eneste møte i Metodistkirkens Hovedstyre! Disse møtene er etter kirkeordningen i utgangspunktet åpne for alle som er interessert i å følge dem – og det bør metodister av god vilje være! Men hvor skal de i så fall møte 3.mars?