Hallelujah for Graham-motvekkelsen!

To lutherske representanter i hovedkomiteen for det planlagte Franklin Graham-korstoget i Oslo i november, har nå fortjenstfullt trukket seg (vårtland.no 13. ferbuar). Respekt! Det frister å rope et svært sjeldent hallelujah! Selv venter jeg på at to involverte metodistprester også skal forlate korstoget snarest. Hvis de ikke gjør det – bør Metodistkirkens biskop viske de to noen ord i øret.

Metodistkirken, i Norge eller globalt, hører slett ikke hjemme i Graham «Trump» Franklin-skyggedalen av kristenheten. Da oppleves det rett og slett ubehagelig at både styreleder og et styremedlem i selskapet som står bak Graham-korstoget er knyttet til Metodistkirken. ( se tidligere blogger her på http://www.absoluttmetodist.com ) Styreleder i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», Sten Sørensen, er fungerende vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke og styremedlem Leif Jacobsen er metodistpastor og leder av Metodistkirkens råd for «Nasjonalt Arbeid».

Mitt teologiske ståsted er nok et stykke unna både Arnfinn Løyning i Den Evangelisk Lutherske Frikirke og lederen av Normisjons arbeid i Norge, Svein Granerud. Men de skal ha all ære av at de nå har trukket seg fra Graham-korstogets hovedkomite. Interessant og gledelig er det også å registrere at utviklingsleder Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft har gjort det samme.

Mens Graham-alliansen slår altså slår oppmuntrende sprekker, holder de to sentrale Graham-innbyderne med tilknytning til Metodistkirken, inntil videre stand. Det skader kirkens troverdighet og omdømme.

absolutt-np-trump-churchJeg håper derfor at Vårt Land og ikke minst Metodistkirkens via egne informasjons- og nyhetskanaler stiller biskop Christian Alsted ( og gjerne hovedstyrets leder Per Endre Bjørnevik ) de helt nødvendige, kritiske spørsmål knyttet til den meget ueheldige rolleblandingen som gjør at Metodistkirken allerede er trukket inn i sumpen.

Spørsmålene kan antydningsvis være:

1) Har Metodistkirken i Norge noen som helst formell tilknytning til «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

2) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge seg til at to prester med tjeneste i kirken, som styreleder og styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», står i fremste rekke blant de som innbyr til Franklin Graham-korstoget i Norge?

3) Var kabinettet ( biskop og tilsynsmenn ) kjent med pinsevennen Sten Sørensens rolle i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS» da han ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke? ( Selskapet ble stiftet   i desember 2016 og registrert tidlig i januar 2017 3) Er Franklin Grahams støtte til Trumps innvandringspolitikk i overensstemmelse med United Methodist Church’s syn?

4) Kan Metodistkirken i Norge leve med at kirken indirekte ( gjennom to pastorers engasjement) kan bli oppfattet og beskyldt for å stille seg seg bak en «evangelist» som hyller president Donald Trump som valgt av Gud og utpekt til en ny Moses; som fraskriver tidligere president Obama kristentroen; som hevder at han ikke så en eneste kristen på metodisten Hilary Clintons valgkampteam, og som ikke minst hetser/fordømmer både homofile og islam?

S.U.

—-

 

Hjelp! Vi er havnet i Graham-gjørma!

Absolutt Metodist er gjort oppmerksom på at selveste styrelederen i aksjonskomiteen for å få «evangelisten» Franklin Graham og hans fundamentalistiske korstog til Norge, Sten Sørensen (63), fungerer som  vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke! Attpåtil etter anbefaling fra tilsynsmann Sven Veland og kabinettet!?? Hvordan går dette an? Det går på kirkens troverdighet løs! Her må Tjenesterådet ta affære!

Biskop Christian Alsted må snarest klargjøre sitt og kirkens forhold til Franklin Grahams teologi og politikk. Biskopen må påpeke at Grahams meninger, uttalelser og holdninger på punkt etter punkt strider mot Metodistkirken lære, bibelforståelse og Gudsbilde. Og biskopen må utvetydig slå fast at Metodistkirken i Norge overhodet ikke vil ha noe med Franklin Graham-korstoget til Norge å gjøre – selv om det skrekkelig nok allerede synes å være i seneste laget. Er det mulig å redde stumpene av vår kirkes verdighet og respekt?

Så sent som i et blogginnlegg tidligere i dag krevde Absolutt metodist at biskop Alsted og tilsynsmennene være årvåkne og sørge for at Leif S. Jacobsen ikke blander sine roller som metodistprest og leder for kirkens råd for Nasjonalt Arbeid, med sitt styreverv i «Oslo festival of Hope With Franklin Graham AS». Jeg skrev at kirkens ledelse må sørge for at Metodistkirken ikke dras ned i Franklin Graham-sumpen.

absolutt-alsted-og-veland

Biskop Christian Alsted (t.v.) og tilsynsmann Sven Veland skal begge ha anbefalt at Sten Sørensen ( Graham Franklin-korstogets styreleder i Norge) ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke.

Og så viser det seg altså at kabinettet ( biskop og tilsynsmenn ) – åpenbart helt uten motforestillinger –  har ansatt styrelederen i Graham-korstoget som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke!?  Eller har biskop og kabinett bare sovet i timen? Jeg fatter uansett ikke at det er mulig! Tilliten til og respekten for kabinettet har med dette fått seg en solid knekk.

Vi har et Tjenesteråd (Rådet for ordinert tjeneste) i Metodistkirken. Nå må Tjenesterådet kjenne sin besøkelsestid og sette denne Sørensen-saken (og pastor Leif Jacobsens engasjement for Franklin-korstoget) på en hastedagsorden og kreve et snarlig oppvask.- og oppklaringsmøte med biskop og tilsynsmenn! Saken må også behandles av Hovedstyret – og det må gis en forklaring til Årskonferansen og hele Metodistkirken i Norge. For dette angår Metodistkirkens troverdighet – og dermed oss alle.

Reaksjonene på første blogg i dag om faren for at Franklin-korstoget kunne tilsmusse Metodistkirken,  viser at mange metodister, både pastorer og legfolk,  er sjokkerte og urolige. Med «nyheten» om Sten Sørensens engasjement som vikarprest i Flekkefjord vil forbløffelsen og frustrasjonen neppe bli mindre  – verken blant pastorer eller det opplyste legfolk.

I et intervju med Vårt Land avviser komitéleder Sten Sørensen kritiske spørsmål om Franklin Grahams støtte til president Donald Trump:

«For oss har ikke dette med politikk å gjøre. Vi driver verken innenriks- eller utenrikspolitikk. Vi inviterer til en storstilt evangeliseringskampanje. Vi ønsker å presentere Bibelens gode nyheter på en tydelig måte. Franklin Graham har gått i en god skole hos sin far, Billy Graham. Franklin er en verdensevangelist selv, og han står for klassisk og solid evangelieforkynnelse.»

«Jeg støtter ikke en politisk ideologi i noen retning, Jeg støtter en evangelist, som vi mener har en spesiell gave til å formidle sentral kristen tro. Franklin Graham driver ikke med ting som er problematisk ut fra våre verdier. Dette er snakk om en mann med høy moral og integritet.»

absolutt-np-trump-churchDisse sitatene er mer enn nok til at ansettelsen / godkjennelsen av Sten Sørensen som vikarprest i Flekkefjord krever en  offentlig begrunnelse fra biskop Christian Alsteds side! Biskopen må også svare på hvordan han selv ser på at Metodistkirken gjennom Sørensen og pastor Leif Jacobsen trekkes ubehagelig og utålelig inn i Franklin Grahams sfære av homo/islamhat, velsignelse av president Trump, støtte til Trumps innvandringspolitikk – og påstander om at tidligere president Obama neppe var kristen og at det ikke var en eneste kristen på metodisten Hilary Clintons lag i presidentvalget??

Det nytter ikke å skjule seg /bortforklare med at man ikke driver politikk. Det er komplett umulig å invitere «evangelisten» Franklin Graham uten samtidig å godkjenne hans politiske budskap. Dessuten er dette politikk som i høyeste grad også dreier seg om teologi, metodistisk sosialetikk, bibelforståelse og Gudsbilde.

Jeg tillater meg å sitere metodistprest Øystein Brinch, som i et offentlig svar på bloggen tidligere i dag skrev:

1. Donald Trump står for alt jeg som kristen – og metodist – IKKE står for.
2. Hvis Graham Jr står for noe av den samme superegoismen, har norske metodister (uansett hvor «private» de er) ingenting med et slikt arrangement å gjøre.

På Flekkefjord Menighets hjemmeside skrev fungerende daglig leder og hovedpastor Einar Chr. Drange i desember:

«Sten Sørensen er blitt anbefalt oss av tilsynsmann Svein Veland og av Metodistkirkens kabinett. Sten er en dyktig formidler av Guds Ord og mange hadde glede av besøket hans i vår menighet tidligere i år. Vi gleder oss til å samarbeide med Sten Sørensen og, for at han er villig å hjelpe til i mens Jan Robert er sykemeldt. Vår barne- og ungdomspastor Einar Chr. Drange fungerer i Jan Robert sykdomsperiode som menighetens daglige leder og hovedpastor.»

Sten Sørensen (63) er fra Karmøy og vokste opp i pinsemenigheten Tabernaklet Haugesund. Han studerte fire år ved Baptistenes Teologiske Seminar fra 1970 – 1974. Har siden vært baptistpastor i flere menigheter, blant annet Oslo 1. Baptistkirke. Var tre år leder av Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn. I 1997 ble Sten rektor ved Troens Bevis Bibel & Misjons Institutt og var i den oppgaven i syv år fram til 2004. I 2004 ble han pastor i Lyngdal Misjonskirke og var det i åtte år (2004 – 2012). I tre år var han deltidspastor i Haugesund baptistmenighet (2012 – 2015). Sten Sørensen er styreleder i Troens Bevis. En oppgave han har hatt i 10 år. Han er redaktør for magasinet Troens Bevis og stevnesjef i Sarons Dal. Sten var nasjonal leder i DAWN i fem år fram til 2005. Han har skrevet eller vært medforfatter av 19 bøker og er en aktiv skribent. Sten er også medredaktør i ”Bibelen – Guds Ord” sammen med bl.a. Leif S. Jacobsen.

 

 

Hold Metodistkirken unna Franklin Graham!

Er det greit at en metodistpastor, som også er leder for Metodistkirkens råd for Nasjonalt Arbeid, står i første linje blant de som ønsker homofili-/ islam-hatpredikanten og Donald Trump-velsigneren Franklin Graham velkommen til korstog i Norge i november? Selvfølgelig ikke.

absolutt-np-trump-church

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward. tegningen er sterk, men dessverre relevant for deler av den konservative «kristenheten». 

Franklin Graham representerer en forkynnelse og kristendomstype vi slett ikke trenger i Norge. På Graham-organisasjonens hjemmesider, er den planlagte «festivalen» i Norge også omtalt som et korstog (crusade). I stedet for å etablere en plattform for Franklin Grahams fundamentalistiske «bibelbouillabaisse» og gjøre seg til våpendragere for hans korstog, bør det være en oppgave for kirker og menigheter i Norge å frigjøre kristentroen fra Grahams (og hans likesinnedes) grep.

Må hindre rolleblanding!

Det vil være helt utålelig om Metodistkirken i Norge på noen måte forbindes med Franklin Graham og hans homo/islam-hatefulle og Trump-glorifiserende utsagn og forkynnelse. Det er en fundamentalistisk-«evangelisk»-konservativ «sump» vi ikke må havne i som kirke.

Pastor Leif S. Jacobsen er en av syv styremedlemmer i aksjeselskapet «Oslo Hope Festival with Franklin Graham» – som står bak invitasjonen. Aksjene i selskapet er i følge Brønnøysundregistrene 100% eiet av Billy Graham Evangelistic Association.

franklin-graham1

Franklin Graham

Hva Leif S. Jacobsen gjør som privatperson er selvfølgelig hans egen sak. Hva han gjør som prest i Metodistkirken, medlem av Hovedstyret for Metodistkirken i Norge og leder for Nasjonalt Arbeid ( som blant annet har ansvar for menighetsutvikling, strategi og visjoner), er noe helt annet.

Her må Metodistkirken i Norges ledelse ved biskop og tilsynsmenn, Tjenesterådet (Rådet for ordinert tjeneste) og Hovedstyre umiddelbart sikre seg at det ikke skjer en rolleblanding! Franklin Grahams teologi og sosialetikk står i konsekvent og kontinuerlig til Metodistkirkens Sosiale Prinsipper og Book of Resolutions. Noen fra kirkens ledelse bør snarest på banen og offentlig si fra om at vi som kirke ikke står bak Grahams planlagte korstog i Norge!

* Franklin Graham stilte så store spørsmålstegn ved president Obamas kristentro at det må oppfattes som en avvisning.

* Franklin Graham har avgitt hatefulle ytringer om homofile og karakteriserer bekjennende homofile kristne som «fienden».

* Franklin Graham hevder at valget av Trump var Guds svar på bønner og Gud direkte grep inn og sikret valgresultatet – og at regnet under innsettelsen var et tegn på Guds velsignelse….

* Franklin Graham støtter helhjertet Donald Trumps innvandringspolitikk og omstridte innreiseforbud… (som Metodistkirken tar sterkt avstand fra )

* Franklin Graham sa under valgkampen at han ikke kunne finne et eneste kristen på Hillary Clintons lag. (Hillary selv er som kjent livslang og aktiv United Methodist)…

Dette er bare noen få og hastige  punkter. Listen kan forlenges kraftig, med stadig økende forskrekkelse hva såvel teologiske som sosialetiske og politiske holdninger angår. Å stole på Southern Baptist-tv-ebvangelisten Franklin Grahams utlegninger av Skriften er like rabiat som å legge seg på operasjonsbordet og bli utsatt for hjernekirurgi av en som har et førstehjelpskurs.

Men virksomheten hans kaster penger av seg: I følge troverdige beregninger  gjort av seriøse aviser, har Franklin Graham en personlig formue på 25 millioner dollar ( ca 225 millioner norske kroner). Årslønna er heller ikke direkte dårlig: Fra Billy Graham-stiftelsen får han ca 220.000 dollar i året (19,8 millioner kroner)  og for å lede hjelpeorganisasjonen Samaritan’s Purse henter han ca 660,000 dollar (ca 59 mill.ioner kroner) årlig…

Metodistkirken må på banen!

Vår Land har den siste uka drevet, om ikke akkurat veldig kritisk, så i alle fall god nok journalistikk knyttet til det planlagte Graham-besøket til at prosjektet begynner å møte motstand – også et stykke inn i konservative kristenkretser. Det er løfterikt.

Avisen skrev fortjenstfullt på lederplass at : “Franklin Grahams politiske rolle og offentlige posisjon kommer til å skygge for evangeliet”. Bra sagt, selv om vesentlig sterkere ord kunne vært brukt.

Det har også rast en debatt på Vårt Lands debattforum «Verdidebatt.no» som er nyttig å følge. Absolutt Metodist vil særlig henvise til et innlegg av historiker og forsker Stefan Fisher Høyrem. Du kan lese innlegget her:  Å se en annen vei…

Absolutt Metodist registrerer også med tilfredshet at Stefanus-alliansen er kritisk til besøket. Du kan lese saken her: Ville ikke invitert Trump

Nå forventer Absolutt Metodist at Metodistkirken kommer på banen!

Julen – Guds crazy strategi

 

Hvis du var Gud og målet ditt var å overvinne all ondskap i verden, gjenopprette skaperverket og forsone deg med menneskeheten – ville dette vært din tilnærming og handlemåte? Å la deg føde som et lite, sårbart barn med et par nobodies til foreldre, i en hule/stall, tilbedt av skitne, illeluktende hyrder og en gjeng fremmede stjernetydere fra Iran eller der omkring?

np-julaften

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse av Nakedpastor / David Hayward. 

Juleevangeliet forteller oss noe om Guds crazy strategi. Det forteller oss at Gud opererer med en helt annen idé og forståelse enn vår egen om hva overvinnelsen av det onde ser ut som. Julen bør minne oss om hvor radikalt Guds komme til jorden var – og er.

Allerede fra Jesu første pust som nyfødt barn, snur Gud verdens tanker om makt og rettferdighet opp ned. Egentlig burde vi bli sjokkerte og skrekkslagne over hvor sårbar Gud gjør seg, når han velger å innta jorden som menneske. Fra første stund er han totalt avhengig av andre mennesker. Å få Gud inn i verden krevde betydelig menneskelig innsats, omsorg og godhet.

Men det uløste også ondskap. Kong Herodes’ respons på meldingen om «den nye kongens fødsel» var grusom. Massakren i Betlehem er et eksempel på hvor langt makthavere, den gang og nå, er villige til å gå i brutalitet for å sikre egen makt og posisjon. Josef, Maria og Jesus ble en flyktningfamilie – lik titusener av familier som denne julen er på flukt fra bomberegn, borgerkrig, sult og terror. Og noen av dem vil til oss!

Julen, inkarnasjonen (at Gud ble menneske i kjøtt og blod) understreker at Guds ubegrensede kjærlighet gjelder alle. Det er ikke alltid like enkelt å forholde seg til. Å forkynne at Guds ubetingede og grenseløse kjærlighet og nåde gjelder absolutt alle mennesker – det er sannelig mye mer krevende og utfordrende enn å formilde Guds straffedom over syndere.

Her om dagen bet jeg meg merke i dette navnløse sitatet:

«Du kan ikke forstå hvor inderlig Gud elsker deg før du innser og forstår at han elsker den personen eller de menneskene du forakter, minst like mye som han elsker deg.»

Jeg snublet også over dette sitatet av presten og teologen Dietrich Bonhoeffer som døde i nazistenes fangenskap:

«Å være en kristen handler mindre om å vokte seg for å unngå synd, enn om å våge å aktivt gjøre Gud vilje.»

Avsluttende tankekors:

Elsker vi julen bare, eller i alle fall delvis, fordi vi egentlig ikke lar oss utfordre av budskapet? Fordi vi ikke helt har fattet Guds crazy strategi?

Med disse kjappe refleksjonene på lillejulaften, ønsker absoluttmetodist av hjertet en velsignet og utfordrende jul til alle!

(basert på og inspirert av artikkelen

«Lessons from baby Jesus»  på UMC News 14.12 16)

Endelig kvinnelig tilsynsmann!

Kort nyhetsmelding fra Absolutt Metodist:

ingul-grefslieEtter hva vi erfarer, vil pastor Ingull Grefslie (59) bli utnevnt til tilsynsmann i Metodistkirken i Norge på Årskonferansen i Bergen 2017. Grefslie (bildet) blir dermed kirkens andre kvinnelige tilsynsmann i kirkens 160-årige historie i Norge. Et stykke metodistisk kirkehistorie, med andre ord.

Grefslie skal, så langt vi forstår,være tilsynsmann på heltid, og ikke betjene en menighet i tillegg.  Det er ventet en offisiell kunngjøring fra biskopskontoret om utnevnelsen i løpet av det nærmeste døgnet.

Ingull Grefslie er i dag pastor i Skien og Hvittingfoss, en stilling hun ble utnevnt til i 2015, samme år som hun ble ordinert til eldste. Før det tjenestegjorde hun som pastor i Metodistkirken i Haugesund. Grefslie er 59 år gammel. Ny pastor i Skien blir etter hva vi har grunn til å tro, Andreas Kjernald som nå er pastor på Mysen.

Metodistkirken i Norge har ikke hatt kvinnelig tilsynsmann siden pastor Jorun Wendel var tilsynsmann fra 1992 til 1998.

Gud gir oss et forbløffende håp

absolutt-visionBreak the sun’s rays

into color, a rainbow around us.

Storm clouds, though real and near,

are not enough to confound us.

Arched in the sky —

Beauty and promise are high,

Giving us hope to astound us.

Heller ikke «absoluttmetodist»s vrede varer evinnelig, så her oppfylles allerede gårdagens løfte om en snarlig 100% oppbyggelig hilsen. Den kommer i form av salmen som ble sunget rett etter pave Frans’ preken på den historiske, økumeniske gudstjenesten i Lund 31. oktober. Mens jeg fulgte direktesendingen på svensk tv, og reflekterte over pavens gode budskap, bet jeg meg merke i noen løsrevne strofer fra salmen som ble sunget. Strofer som umiddelbart fant klangbunn i en engasjert United Methodist:

«Gather us now in your presence, refreshing, redeeming»

«Grant to us insight, oh God, for this time of decision»

 «May our diversity here be a means to adore you»

«May we dream challenging dreams»

og ikke mins det fantastiske siste verset som jeg innledet med. (Hele salmen finner du på under)

Salmen var helt ny for meg. Jeg takket der og da Gud for spolefunksjonen slik at jeg umiddelbart kunne sjekke salmetittel og forfatternavn (som sto på skjermen da salmen startet). «O God of Vision» / Jane Parker Huber.

Jeg fortsatte å takke Gud for internett som gjorde at jeg fant salmen i løpet av sekunder. Og etter å ha lest hele salmen i sin helhet et par ganger, tente jeg et lys og takket Gud nok en gang for presebyterianeren Jane Parker Huber (1926 – 2008) som gjennom sin salme forsterket min tro og ga meg nytt håp og motivasjon. Jeg kunne saktens takke pave Frans også, for uten ham hadde jeg neppe funnet fram til salmen. Dessuten har jeg stor sans for Frans – selv om vi står teologisk fjernt i mange spørsmål. Nok om det.

Huber-fan

Jeg er på få dager blitt Huber-fan og har funnet en rekke salmer jeg har fått stor sans for. Ikke minst er jeg glad for hennes teologisk/pedagogiske understrekning av alle menneskers likeverd innfor Gud, hennes sterk og utfordrende skapelsesteologi og ikke minst hennes undertstreking av vårt kristne oppdrag og ansvar som fredsskapere («peacemakers»).

jane2Jane Parker Huber ble født i Kina hvor foreldrene var misjonærer for den Presbyterianske kirke (USA). Hun skrev sin første salme i 1975, og fram til hun døde i 2008 hadde hun skrevet i alle fall 125 som er publisert fordelt på to samlinger! Hun er også representert med 11 salmer i den presbyterianske kirkes salmebok.Mange av dem virkelig gode, trosstyrkende – og utfordrende. Jane P. Huber skrev som regel, of praktisk nok, sine nye tekster til tradisjonelle, velkjente melodier. Dagens Huber-salme «O God of Vision» er for eksempel skrevet til melodien «Lover den Herre».

Da hun var tre år, flyttet Jane flyttet med sine foreldre til Hanover, Indiana (USA). Som gift med en presbyteriansk prest, bodde hun en periode i Chacago , og deretter itre år i Nobelsville før hun og mannen (og barndomskjæresten Bill) flyttet til Indianapolis hvor de grunnla og bygget opp St. Andrew Presbytarian Church. Der ble de i 33 år inntil paret pensjonerte seg i 1988 i barndomsbyen Hanover.

Jane Huber var selv meget aktiv innen Presbyterian Church. Ikke minst engasjerte hun seg i kvinnearbeidet; lokalt, nasjonalt og internasjonalt – og hun hadde en rekke tillitsverv.

Absoluttmetodist utelukker slett ikke at det vil komme en Huber-salme til, eller to, ved senere anledninger! Men her er den første:

 

O God Of Vision

av Jane Parker Huber (1926 – 2008) 

1) O God of vision

far greater than all human scheming,

Gather us now in your

presence, refreshing, redeeming.

Show us anew —

Life in your breath-taking view,

Lovely beyond all our dreaming.

2) Pour out Your Spirit

on all now assembled before You.

May our diversity here

be a means to adore You.

Women and men —

young, old and youthful again,

Make us as one, we implore You.

3) Grant to us insight,

O God, for this time of decision.

May we dream challenging

dreams of both depth and precision.

Speak through the dark —

Dispel by lightning’s bright spark

Whatever clouds dim our vision.

4) Break the sun’s rays

into color, a rainbow around us.

Storm clouds, though real and near,

are not enough to confound us.

Arched in the sky —

Beauty and promise are high,

Giving us hope to astound us.

—-

Og hele folket sier: AMEN!?

 

 

 

Prosessen viktigere enn ofrene?

absolutt-np-BOD-gay

Vi må være tro mot prosessen.

Vi må være lojale mot biskopene.

Vi må gi biskopenes nye homofili-kommisjon «A Way Forward» arbeidsro.

Hvorfor? 

Er prosessen vitkgere enn ofrene?

Er det lojalitet å ikke synliggjøre motsetninger? Skal vi legge lokk på debatt og skjule uenigheter til ekstraordinær Generalkonferanse våren 2019?? I så fall er det glidende overganger mellom lojalitet og tilsløring av faktiske forhold. Er lojalitet mot prosessen, biskopenes «vei videre» og den nye homofili-kommisjonen viktigere enn de dette faktisk gjelder og rammer? For å sette det på spissen : det noen opplever som troskap mot prosessen, kan av ofrene oppleves som svik.

Advarsel: Dette blogginnlegget er, som dere allerede forstår, skrevet før «absoluttmetodist» har kvittet meg med siste adrenalinrest av «hellig vrede» vrede etter Sentralkonferansen i Fredrikstad. Men jeg lover at i løpet av et par dager skal det komme et rendyrket oppbyggelig innlegg!

Det er gjort beundringsverdige forsøk på å nyansere og forklare, men det står fast: Sentralkonferansen i Fredrikstad stoppet vårt resolusjonsforslag som uttrykte støtte til valget av den lesbiske biskop Karen Oliveto. Resolusjonen ble diskutert i en undergruppe, men gruppen konkluderte med å anbefale at resolusjonen ikke skulle tas opp til behandling og vedtak i plenum.

Stakkars delegater

Hovedbegrunnelsen later til å være at Sentralkonferansen ikke ønsket å blande seg inn i et bispevalg innenfor en annen sentralkonferanse. Med all respekt, det blir en for lettvint ansvarsfraskrivelse. Oliveto ble lovlig valgt til biskop i juli. Hun ble innsatt som biskop i sine to konferanseområder i september. Vår Sentralkonferanse fant sted i oktober. Tre måneder etter valget! Maken til innblanding!

I min bok er valginnblanding aktive forsøk og handliger som tar sikte på å påvirke et valg i forkant – ikke å uttrykke støtte og respekt tre måneder i etterkant.

Og herlighet! Konservative metodister har for lengst klaget valget av Oliveto inn for Juridisk Råd med krav om at valget skal kjennes ulovlig! Er ikke det mer enn grunn god nok til å uttrykke støtte, eller i alle fall synliggjøre at noen i Central Conference Northern Europa & Eurasia faktsik er glade for å ha henne som biskop!?

Nei da. Det skjedde som absoluttmetodist uttrykte frykt på forhånd. Vi hadde fått signaler om at «noen» innen Sentralkonferansen var veldig opptatt av å hindre at resolusjonsforslaget kom fram til behandling i plenum. Og slik gikk det …

Jeg blir ikke veldig berørt når jeg hører om sterke samtaler innen for rammen av christian conferenceing rundt gruppebordene i Sentralkonferansen. Mange delegater skal ha hatt gjensidig opplevelse av felles smerte midt i en meget sterk uenighet om homofili.

So what? Skal vi synes synd på delegatene – eller på de tusener av LGBTQI-metodister (og andre homofile) som til daglig påføres smerte gjennom kirkens fordømmelse av deres kjærlighet. Kristne brødre og søstre som opplever utestengelse, trakassering og som kjenner på nedverdigelse og lavere menneskeverd fordi deres kjærlighet ikke er forenlig med kristen lære?! Målt mot den smerten de opplever, kvalifiserer delegatenes kvaler knapt til krokodilletåresmerter – i alle fall så lenge de ikke gjør noe aktivt og synlig for å endre situasjonen! Men for all del, det er troskap mot prosessen og lojalitet mot biskopene.

Skal mangfoldet skjules?

Flere har i ettertid ilt til og understreket det var et mangfold av meninger og synspunkt på Sentralkonferansen. Ikke minst etter at IRD/Juicy Ecumenism rykket ut med en klam omfavnelse av Sentralkonferansens behandling av to resolusjoner knyttet til homofilistriden i kirken og valget av Oliveto. Mangfold av meninger! Så flott!! Hvorfor ikke sørge for å la det komme til uttrykk igjennom vedtak? Hvis mangfoldet er så stort, hvorfor skal det på død og liv tilsløres av lojalitet mot prosessen og biskopenes vei framover? Det er en troskap og lojalitet som grenser til forfalskning av virkeligheten. Forsikringer om at mange egentlig støttet innholdet i vår resolusjon, og at mange delegater var glade for valget av Oliveto , hjelper lite når det ikke kommer offentlig til uttrykk. «Tatjlat» (pysete forsiktighet) , sier vi om slikt i Trondheim. Det hjelper ikke at det skjedde i lojalitet til prosessen.

Sentralkonferansen vedtok etter en del debatt og endringer en resolusjon som støtter biskopenes vei videre, oppfordrer til lojalitet mot prosessen og ro i kirken i spørsmålet om «menneskelig seksualitet». Resolusjonen kritiserer og advarer mot splittende handlinger, samtidig som den understreker delegatenes «håp, iver og forventning til resultatet av kommisjon A way forward» – som vi nå vet tidligst skal behandles på en ekstraordinær Generalkonferanse på vårparten 2019!

Hva skal vi si til de homofile i mellomtiden? Hvordan skal vi møte og behandle dem? Med håp, iver og forventning? Om hva? Jeg oppfordrer metodister til ikke å gi kommisjonen «A Way Forward» arbeidsro. Kommisjonen og biskopene, årskonferansene og Generalkonferansedelegatene  må konfronteres og utfordres hvert skritt på veien fram til GC 2019. Enkeltmetodister og menigheter må også vise ansvar.

Tidligere har flertallet i minst to, trolig 100% «streite», teologiske UMC-kommisjoner konkludert med at bibelens syv vers som omhandler homofili ikke kan anses som bindene og retningsgivende. Kommisjonene har anbefalt å fjerne den diskriminerende ordlyden i kirkeordningen (BoD). Likevel har hver Generalkonferanse siden 1972 landet på motsatt syn, og fastholdt og skjerpet vår diskriminering og undertrykkelse.

Selv om også den nye kommisjonen «Way Forward» skulle anbefale en endring av kirkeordningens ordlyd, er det noen grunn til å tro at den ekstraordinære GC ‘en i 2019 vil bry seg om det.? Dessverre ikke. Med unntak av døds- og sykdomsforfall vil jo den ekstraordinære GC i 2019 bestå av de samme delegatene som i Portland i mai i år. En GC som i flere spørsmål satte kirken tilbake og trakk oss i ortodoks, konservativ retning. Jeg frykter at kommisjonen «A Way Forward» , uansett hva den måtet komme til, på grunn av GC ‘ens sammensetning vil marsjere kirken ytterligere bakover.

Når tar vi Bibel-oppgjøret?

Vesentlig klokere, og frommere, metodister enn meg har påpekt at homofilispørsmålet bare er et symptom på UMCs grunnleggende uenighet: Bibelsynet. Skritt for skritt har vi, heldigvis. forlatt Bibelens klare lære om slaveri, kvinnelige prester, rasediskriminering hårlengde og hatteplagg. Et punkt gjenstår, og det er homofili.

Syv bibelvers trekkes gjerne fram i homofilidebatten. Bibelen har over 200 vers som aksepterer slaveri og til og med tillater pisking og slag av slaver. Ingen av Bibelens forfattere kunne forestille seg verden uten slaveri, heller ikke evangelistene og Paulus. Hvis Guds ord er uforanderlig – hvorfor holder ikke metodister slaver i dag?

Når skal vi ta det endelige Bibel-oppgjøret?

Dette avviste Sentralkonferansen:

Jeg avslutter bloggen med å gjenta resolusjonen som Sentralkonferansen ikke ville stemme over:

 «The Northern Europe and Eurasia Central Conference fully respects and affirms the election of Bishop Karen Oliveto on July 15th by a legally assembled Western Jurisdictional Conference.

 As sisters and brothers in Christ, we extend our sincere congratulations to Bishop Oliveto and we warmly welcome her as a bishop of The United Methodist Church. We believe the election of Bishop Oliveto was led by the Holy Spirit. We pray that God will keep on blessing her ministry as she is now part of the highest level of spiritual leadership in our beloved church.

 Bishop Olivetos election has strengthened the credibility of the Council of Bishops, as the Council now will somewhat better reflect the actual diversity of the United Methodist Church. We also believe that the inclusion of Bishop Oliveto in the Council of Bishops, will greatly facilitate the Councils important and pressing task to find a way forward for the UMC.

 We strongly advice against any actions seeking to challenge and/or in other ways undermine Bishop Olivetos election and her ability to serve as a bishop for Mountain Sky Episcopal Area, and the whole UMC, as she is legally elected by a majority in the Jurisdiction where she will serve.

 We see the election of Bishop Karen Oliveto as a sign of hope and promise that the United Methodist Church will truly be a home for all God’s people, gathered around a table of reconciliation and transformation.»

 Dette var det altså ikke mulig og/eller ønskelig å støtte; ikke en gang behandle i plenum.

Lenge leve lojaliteten til prosessen! Vi ser jo med stor iver og forventning fram til GC 2019. Da kan vel de homofile også vente til da…