«AbsoluttMetodist» velger en 242 år gammel julesalme av Charles Wesley til årets julehilsen. En salme som tross et alderdommelig språk, uttrykker en grunnleggende lengsel, og et kraftfullt håp. Lengsel etter kjærlighet, rettferdighet, fred, oppreisning og menneskeverd er en urkraft og drivkraft. Realisering av slike lengsler og håp, er «frelse» og manifestasjon av gudsrikets nærvær i vår verden. Et direkte resultat av inkarnasjonen – at Gud ble menneske og solidariserte seg med oss. Altså julebudskapet.

Det er på tide å «ta tilbake» frelsen i jula.  Jula handler liker mye om frelse som det påsken gjør. Gud tok bolig i blant oss, solidariserte seg. Ikke som en gretten,forurettet og dømmende Gud som krever å bli blidgjort, men en Gud som elsker og frelser; som setter mennesker fri fra alle slags fangenskap og slaveri – konkret og billedlig.

Med Jesus ble gudsriket virksomt – midt i blant oss. Frelse betyr forvandling av mennesker og verden. Og takket være julen er vi en del av Guds fortsatte frelseshistorie.

» Come, thou long expected Jesus,

born to set thy people free;

from our fears and sins release us,

let us find our rest in thee.

Israel’s strength and consolation,

hope of all the earth thou art;

dear desire of every nation,

joy of every longing heart.

Born thy people to deliver,

born a child and yet a King,

born to reign in us forever,

now thy gracious kingdom bring.

By thine own eternal spirit

rule in all our hearts alone;

by thine all sufficient merit,

raise us to thy glorious throne.»

Charles Wesley

VELSIGNET JUL TIL ALLE!

Selvfølgelig ikke! Men biskop Alsted vil i følge referatet fra Hovedstyrets desembermøte egenrådig utpeke ”ca. fem prester”(!?) som i tillegg til ham selv og én legmann, skal være ”tenketank” for å jobbe videre med UMCs program ”Rethink Church” i forhold til Metodistkirken i Norge. Fem prester + biskop + én legmann? Seriøst?

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Dette er for AbsoluttMetodist det mest opprørende og frustrerende som står å lese i referatet fra Hovedstyrets desembermøte – og det sier altså ikke så rent lite…

En slik arbeidsgruppe eller ”tenketank” må selvfølgelig ha (minst) lik representasjon av pastorale og lege medlemmer. AbsoluttMetodist kan ikke se et fnugg av fornuft i at pastorer så til de grader skal dominere et så viktig arbeid med tanke på kirkens framtid og identitet innenfor et samfunn i endring.

Kirka vår er heldigvis velsignet med oppegående og reflekterte legfolk, med kompetanse og erfaring som på en rekke områder minst matcher pastorenes – også når det gjelder organisasjon, endringsprosesser, sosiologi, teologi og teknologi – alt saksfelt som er sentrale i ”Rethink Church”.

Biskoppelig obstruksjon

Biskopens ”kupp” av Rethink Church-oppfølgingen, som Hovedstyret utrolig nok ikke ser ut til å ha satt seg i mot, er stikk i strid med intensjonen til de som på Årskonferansen 2017 fremmet forslag om å ta i bruk ”Rethink Church” i vår kirke . I forslaget, som Årskonferansen vedtok å oversende til Hovedstyret for vurdering, het det nemlig uttrykkelig:

3. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet Dette kan og bør være en gruppe med både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre. (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

Godt og riktig tenkt. Kanskje i overkant ambisiøst. Men å få dette redusert og vingeklippet til å bli biskop og fem prester, samt én legmann, er uansett en regelrett obstruksjon av konferansens vilje. En slik overkjøring og desavuering fra biskopens side kan kirkens legfolk ikke finne seg i. Biskopens sammensetning av ”tenketanken” kan umulig bli stående. AbsoluttMetodist oppfordrer ”alle” metodister av god vilje til å fortelle Hovedstyret dette. (For hovedstyret skal i følge referatet ”følge opp saken”.)

Saken illustrerer også det prinsipielt og praktisk uheldige i at den tidligere ordningen med egen landslegleder for mange år siden ble fusjonert med Hovedstyrets leder. Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som møter i Hovedstyret med «fulle rettigheter».

I august skrev AbsoluttMetodist:  ”Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. Derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.”

Rethink Church-saken er et skoleeksempel. Her burde selvfølgelig hovedstyrets leder tatt på seg landsleglederhatten og sagt at ”dette holder ikke, biskop! Her må legfolket mye sterkere med!”

 Takk til Bjølsen

Det var det dedikerte og kreative miljøet rundt Metodistkirken på Bjølsen, anført av Kari Hay og , som til Årskonferansen i Bergen i sommer, fremmet forslag om å ta i bruk UMC-programmet ”Rethink Church” innen vår norske metodistkirke. (Rethink Church ble lansert i 2009, og stilte fra første stund det spe utfordrende spørsmålet: ”Hva om kirke var et verb?)

Konferansen vedtok å oversende forlaget til Hovedstyret . (Du finner forslaget gjengitt i sin helhet på slutten av denne bloggen, sammen med Hovedstyrets vedtak.) I desember dukker endelig ”Rethink Church” opp som sak på Hovedstyrets møte. De to forslagsstillerne, supplert med Fridtjof Clausen fra Bjølsen, var invitert for å presentere tankene bak ”Rethink Church” – å tenke nytt om det å være kirke.

Av Hovedstyrets (gode) referat, siterer vi følgende stikkordsmessige momenter/tanker fra presentasjonen – nok til å forstå at dette er noe med sprengkraft:

”Verden i endring. Hvordan vil den endrede fremtiden påvirke oss? (Hvordan kan vi påvirke endringene? «Rethink church» en måte å delta i endringsprosessene. Hvordan kan vi arbeide for å virkeliggjøre vår visjon? Sprenge grenser. Gå nye veier (eller gjør vi bare mer av det vanlige?). Å lytte til andre (nye stemmer og blikk utenfra). Behold det beste. Vi har en grunnvoll som holder. Visjonen. Hva har skapt fornyelse i kirken? Kirken har blitt ristet av bevegelser fra yttergrensene til kirken. Borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen, frigjøringsteologien. Fornyelsen kommer aldri fra sentrum av kirken. Ledelsen trenger hjelp for å arbeide med en fornyelse av kirken. Vi trenger, aktivisering, synliggjøring, sosial utvikling, åndelig utvikling og økonomisk fundament. Bruke teknologi for å skape fellesrom for ulike grupper. Behov for endringsprosesser som gir handlingsplaner og prosesser som griper inn i hverandre.” (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

AbsoluttMetodist hyller Bjølsens initiativ. Vi oppfatter  ”Rethink Church” som et vesentlig bedre egnet program og verktøy for metodistisk menighets/kirkeutvikling enn det som er kjørt i MNAs regi de siste årene. ”Rethink Church” er også vår kirkes eget program,  et ”ministry” under UMC Communications.

* It’s rooted in our Wesleyan heritage.

* It’s defined by our social principles.

* It’s part of what makes United Methodists unique

Sitatet er hentet fra Rethink Church’s hjemmeside:

http://www.rethinkchurch.org/learn-about-united-methodists

Dette, i motsetning til kirkevekstprogrammet Metodistkirken i Norge har brukt de siste årene, og som synes å være en slags miks av tanker fra en professor ved det konservative Dallas Theological Seminary og DAWN-miljøet i Norge. Et program AbsoluttMetodist oppfatter som i overkant sentralstyrt og med innebygde farer for ensretting. (Hvem, hva, hvordan og hvorfor ble forresten vedtaket gjort om at det var dette programmet vi skulle satse på?)

Bjølsens ”Rethink Church”-initiativ og forslag var/er så prisverdig at det gjengis her:

FORSLAG TIL METODISTKIRKENS ÅRSKONFERANSE 2017

Fra Kari Hay og Kirsti Dahl Johansen, Metodistkirken på Bjølsen

Bakgrunn: Vi lever i et sekulært og flerkulturelt samfunn, som er i rask endring. Mer og mer av kommunikasjonen foregår på digitale medier, og ungdommen sitter hjemme alene ved nettbrettet. Når de går ut, søker de annen informasjon og opplevelse enn før. Samtidig øker fattigdommen både økonomisk, sosialt og åndelig.

Hvordan være kirke i dette samfunnet?  Hvordan skal vi nå ut?  Hvordan kan vi være tilgjengelig? Hvordan skal vi endre oss for å være i takt med vår samtid?

UMC (United Methodist Church) og GBCS (General Board of Society) sier:  ”Rethink Church for the next Millennium”!  Et fantastisk utgangspunkt for en ambisiøs visjon, og en kirke for mange.

Og hvordan gjør vi det?  Også dette sier UMC og GBCS noe om gjennom definerte hovedverdier og – arbeidsområder med ulike tiltak eller task forces (Deler av dette vil bli presentert av Kari Hay under årskonferansen.)

Hva betyr dette? I praksis?  For oss her i Norge? Nå? Hvordan skal vi løfte oss til nytenkning, finne løsninger for det neste årtusen?  Hvordan skal vi unngå å gjøre det man som oftest gjør når det er behov for utvikling; nemlig mer av det samme.  Og hvordan kan vi få en reell endringsprosess, fra ”Rethink Church for the next Millennium”, til at fokusområdene gjenspeiler seg i alt fra stillingsbeskrivelser og skriftlig kommunikasjon til vårt ”every day life”?

Dette er bakgrunnen for å foreslå følgende for Metodistkirkens ÅK 2017: 

1. Metodistkirken i Norge nedsetter en ”Think Tank / Tenke-tank”, som har som oppdrag ”To Rethink Church / Å retenke kirken”. ”Tenke-tanken” skal med en svært fri ramme utrede og komme med forslag til hvordan Metodistkirken i Norge, koordinert med UMC og GBCS, skal nå ut til langt flere mennesker i det neste millennium, med intensjon om ”a better world / en bedre verden”.
2. ”Tenke-tanken” skal rapportere til både Hovedstyret og til MNA
3. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet  Dette kan og bør gi en gruppe med – både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre
4. ”Tenke-tanken” skal ha en rapport ferdig etter 12 måneders arbeid.
5. Kari Hay, som medlem av både GBCS og MNA får mandat til å rekruttere og etablere ”Tenke-tanken”.
6. Det settes av kr. 150.000,- til arbeidet. Hovedstyrets kommentar: Hovedstyret anbefaler Årskonferansen at forslaget oversendes MNA for vurdering. Eventuelle kostnader må innarbeides i MNAs budsjett.

 

Er en nyopprettet, heltids, administrativ stilling som personalleder og økumenisk talsmann med delvis sete i kabinettet, det Metodistkirken i Norge nå trenger? En stilling som attpåtil ikke skal utlyses, men oppnevnes direkte av biskopen? Hovedstyret ga i alle fall tilslutning til dette på sitt desembermøte, og det har vakt sterke reaksjoner.

 Opprettelsen av den nye stillingen er bare et av bekymringsfullt mange spørsmål som melder seg ved lesing av referatet fra Hovedstyrets desembermøte. AbsoluttMetodist vil behørig komme tilbake til flere av disse sakene, men i første omgang er det den nye stillingen det gjelder.

AbsoluttMetodist er kjent med at nye stillingen allerede har vakt til dels meget sterke reaksjoner, grensende til opprør. Reaksjonene går både på økonomi, utøvelse av lederskap og den nye stillingens innhold/funksjon.

Slik bemanningssituasjonen er i kirka, blir også AbsoluttMetodist både oppgitt og provosert når løsningen ser ut til å være å styrke sentraladministrasjonen! Er ikke lokalmenigheten lengre den aller viktigste enheten i kirka vår? Måten stillingen opprettes på, er også egnet til å provosere kraftig.

Forslaget til det som i referatet er blitt HS-sak 32/17 ”Opprettelse av ny lederstilling som personalleder”, ser ut til å dukke opp som en anbefaling i siste avsnitt av et tre siders saksframlegg til desembermøtet om ”Arbeidsgiverlinje og tydeliggjøring av delegeringsarbeid”. (Et saksframlegg hvor den som åpenbart er tiltenkt stillingen, selv ser ut til å ha vært en av to saksbehandlere…)

Har vi råd? Reaksjonene mot den nye stillingen gjelder flere forhold; ikke minst økonomi. Har kirka vår råd til nok en høyt lønnet administrativ stilling? Mange menigheter opplever å bare få pastor i deltidsstilling, og ved Hovedkontoret er det allerede foretatt oppsigelse grunnet dårlig økonomi. Det er dessuten varslet at Metodistkirken i Norge vil gå med driftsunderskudd i alle fall to år framover; vi ”reddes” ved å bruke avkastningen på investerte midler.  Hovedstyret varsler at innstrammingstiltak er nødvendig for å finne rom for den nye stillingen. Personalkostnader skal kuttes og andre kostander gjennomgås. Kan vi i neste omgang frykte økte iligninger fra menighetene?

Ingen utlysning? Det framgår av referatet at stillingen ikke skal utlyses. Biskopen skal oppnevne ”vedkommende”. Man trenger ikke sterke kremlologiske evner for å oppfatte at det er snakk om en skreddersydd stilling, og at ansettelsen i realiteten er foretatt. Det oppleves av flere som meget frustrerende og kritikkverdig. (

Uklar stilling? Stillingen skal ivareta to hovedfunksjoner. Vedkommende skal være personal/HR-leder for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste, samt for administrativt ansatte for kabinettet. Dessuten skal denne personen representere kirka sentralt og møte i kabinettet når personalbehandling og sentral representasjon står på sakskartet.

I følge saksframlegget til Hovedstyrets møte vil denne stillingen ”også være en ressurs for tilsynsprestene i oppgaven med oppfølging av menighetene. I tillegg vil en slik stilling være en ressurs for biskopen hva gjelder teologi, kirkeordningen og økumenikk.”

Av referatet fra desembermøtet framgår at det åpenbart ble stilt spørsmål om dette er en ny ”tilsynsstilling” – noe biskopen avviste. Stillingen skal i følge referatet heller ikke være en ”biskopsassistent”, men vedkommende skal ”representere og uttale seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger.”  Hvor i (kommando)linjen stillingen skal plasseres er også uklart.

Kompetanseoverføring?

Argumentet for stillingen er at det vil frigjøre tilsynsprestene fra arbeidsgiveroppgaver/personalansvar og økumenisk representasjon. Biskopen forventer at dette vil gi tilsynsprestene mer tid til lederutvikling av lekfolket og strategisk menighetsplanlegging. I tillegg dukker i referatet det opp et argument om at det er viktig å ta vare på Øyvind Helliesens kompetanse – (og der kom i realiteten utnevnelsen, red.anm). Den nye stillingen foreslås opprettet fra august 2018, noe som sammenfaller med avslutningen av ansettelsesperioden som tilsynsprest.

AbsoluttMetodist erkjenner på strak arm at Helliesen har opparbeidet mye erfaring og viktig kompetanse på en rekke områder både nasjonalt og internasjonalt innen kirka. Men må det nyopprettet stilling til for at vi skal nyttegjøre oss denne kompetansen? Kan virkelig ikke kompetanseoverføring i våre dager skje på en annen, mer effektiv og framfor alt rimeligere måte? Er det ikke også vanlig i en velfungerende organisasjon at ansatte (og frivillige) uansett deler kompetanse på sine ”godfot-områder”? Hva med å kombinere kompetansedelingen med ansettelse en menighetsstilling, slik at en lokalmenighet kan bli direkte styrket?

Danskene gir seg ikke! Og takk for det! Ledelsen for Metodistkirken i Danmark har nettopp appellert til Juridisk Råd og bedt om at rådet foretar en ny vurdering av den danske petisjonen (knyttet til homofilispørsmålet) som rådet avslo å behandle på sitt møte i oktober. Vi skal kjempe så lenge vi kan, sier den danske tilsynsmann Jørgen Thaarup. 

Tilsynsmann Jørgen Thaarup

Appellen nådde Juridisk Råd akkurat i tide, før ”apellvinduet” ble stengt. Fra Juridisk Råd har avgjort en sak, er det en absolutt frist på 45 dager til å appellere. Derfor var det viktig at kirkeledelsen i Danmark, på vegne av den danske årskonferansen, fikk sendt appellen tidsnok. Mottaket av den elektroniske versjonen (e-post) ble bekreftet 6. Desember, men etter Juridisk Råds regler, skal det fysiske brevet (som ble sendt som ”sneglepost”) være mottatt innen fristen. Det holdt med et nødskrik. Danskene fikk den endelige bekreftelsen/kvitteringen for at appellen var mottatt lørdag 10. Desember – akkurat innen deadline!

Appellen er dermed offentlig, og nyheten er publisert på den danske metodistkirkens hjemmeside: Metodistkirken.dk

AbsoluttMetodist omtalte den opprinnelige danske petisjonen i et par blogginnlegg på forsommeren, (sjekk gjerne disse) men det er vel på sin plass å rekapitulere noe:

Den danske metodistkirkens årskonferanse 2018 sendte en såkalt ”petisjon” til Juridisk Råd. Der ba danskene Rådet undersøke om setningen i kirkeordningens (Book of Dicipline) §161.G er lovlig i følge kirkeordningen. (Det er den omstridte setningen som erklærer at ”homofili er uforenlig med kristen lære”, og som truer med å splitte United Methodist Church).

Saken sto på dagsorden for Juridisk Råds møte i oktober, men Rådet mente at de ikke hadde mandat til å treffe en avgjørelse is aken – og det er nettopp dette den danske appellen tar fatt i. Du kan lese hele appellen i original her: DEN DANSKE APPELLEN

Til den danske metodistkirkens hjemmeside forklarer distriktsforstander Jørgen Thaarup at Juridisk Råd tok sin avgjørelse på bakgrunn av en lovtekst som ble slettet for mange år siden. – Når denne lovtekst er blitt slettet av generalkonferansen, må det bety at Generalkonferansen ikke lengre mener at denne lovteksten skal gjelde. Vi mener derfor at det er urimelig at det det fortsatt avgjøres saker på grunnlag av den, sier Thaarup. Han understreker at appellen ikke endrer den opprinnelige petisjonen. Argumentene står stadig ved makt. Danskene ber bare om en ny vurdering av den opprinnelige petisjonen.

– Vi ber ikke Juridisk Råd avgjøre en konkret sak. Derimot stiller vi spørsmål til (kirke)jussen: Vi ønsker en prinsipiell avgjørelse om hvorvidt tilføyelsen om menneskets seksualitet er prinsipiellt korrekt, forklarer Thaarup.

Juridisk Råd henviste i oktober til at det ikke er Rådet, men en Generalkonferanse som må avgjøre om en beslutning om en tidligere Generalkonferanses beslutning fortsatt skal ha gyldighet. (enkelt er dette ikke, red.anm)

– Men vi mener at de kan ta stilling til om tekstens ordlys er korrekt. Vi mener at den ikke stemmer overens med Metodistkirkens Grunnlov, sier Thaarup.

– Det er klart at dette er en vanskelig (”prekær”) sak også for Juridisk Råd. Dersom de dømmer ordlyden i lovteksten ugyldig, så faller en stor del av Generalkonferansens arbeid om menneskets seksualitet, A Way Foreard og andre ting til jorden som korthus, sier han.

Thaarup er derfor ikke så sikker på at danskene kommer sålangt med appellen, ”men det hindrer ikke at jeg synes vi skal kjempe så lenge vi kan”, sier han.

Det er en kamp AbsoluttMetodist mener norske metodister bør delta i! Dessverre unnlot den norske årskonferansen å erklære sin støtte til den danske petisjonen, selv om det hadde vært fullt mulig å gjøre det…

Det er ennå ikke klart når Juridisk Råd vil behandle appellen, men det blir garantert ikke før på nyåret 2018. Spennende blir det i alle fall! AbsoluttMetodist heier på danskene!

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Har han testikler og penis? Gud altså. Selvfølgelig ikke. Ikke har hun pupper og vagina heller. Gud har ikke kromosomer. Men Gud er heller ingen kjønnsnøytral evnukk – kanskje er det riktigere å snakke om Gud som kjønnsmangfoldig? Bedre det, enn enten mann eller kvinne, men om Gud handler det neppe om kjønn, i menneskelig forstand, uansett.

I gårdagens Vårt Land (27.11) hadde kulturredaktør Alf Ketil Walgermo en interessant kommentar til at Svenska Kyrkan reduserer bruken av ”han” om Gud i liturgien og ønsker en større bevissthet rundt bruken av maskuline begrep og uttrykk for Gud i liturgi og forkynnelse.

Det burde være «gammelt nytt» – og en selvfølgelighet i dag – for metodister. Allerede i 1984 utga The United Methodist Church boken «Words That Hurt –  Words That Heal” med undertittelen ”Language about God and People” . Dessverre er denne boken og dens anbefalinger i praksis blitt en ”glemmebok”.

Vi metodister omtaler fortsatt hovedsakelig Gud stort sett som mann, med en overvekt av maskuline termer. Metodistkirken (også den norske) bør absolutt gå noen runder med seg selv og sitt gudsbilde. Vi trenger et mer omfattende, inkluderende språk når vi snakker om Gud.

Vi må radikalt utvide vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet.  Og United Methodist Church har altså (hatt) retningslinjer for «bibelsk språk». I veiledningen/retningslinjene fra 1984 heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud, inkludert både feminine og maskuline metaforer….  og dette mangfoldet skal reflekteres i all kommunikasjon (informasjons-materiell fra UMC.

NB: Årskonferansen i Bergen 2017 vedtok, håper vi, å gi sin tilslutning til en ny paragraf i kirkeordningen, vedtatt på Generalkonferansen i Portland 2016, hvor det blant annet heter at: ”det strider mot Skriften/Bibelen og logisk tenking å si at Gud er mann eller kvinne”. Paragrafen understreker også at mannlighet og kvinnelighet er menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige”.  (Hele paragrafen er gjengitt til slutt i dette blogginnlegget). Resultatet av den skriftlige avstemmingen i Bergen ble, i henhold til kirkeordningen, ikke offentliggjort. Et slikt ”constitutional amendment”  krever aksept fra ¾ av samtlige UMC årskonferanser rundt om i verden for å bli ratifisert. Ingen stemmetall blir offentliggjort før alle årskonferansene har sagt sitt. Deretter må den nye paragrafen også godkjennes av Biskopsrådet før den endelig inkluderes i kirkeordningen (Book of Dicipline)

«Words That Hurt –  Words That Heal”   – ”Language about God and People” er resultatet av en studie som Metodistkirkens Generalkonferanse i 1980 ønsket for å se på språkbruken i liturgier og bibeloversettelser.  Rapporten ble framlagt og anbefalt for studiebruk i UMC av Generalkonferansen i 1984, en anbefaling som  Generalkonferansen i 1988 gjentok. Boken kom i ny og utvidet utgave i 1990, med egne veiledninger for studiegrupper og ledere, samt intervjuer med kirkeledere om viktigheten av et inkluderende språk.

Absolutt Metodist kan ikke vurdere gjennomslagskraften av rapporten/boken, men bevisstheten om den ble åpenbart ganske raskt svekket. Den ble ikke ”gjenoppdaget” før i 2013. Men da ble boken (1990-utgaven)  til gjengjeld gjort digitalt tilgjengelig takket være et prisverdig  samarbeid mellom  General Commission on the Status and Role of Women, United Methodist Women og United Methodist Publishing House. Takket være dem, kan du for den symbolske sum av $3,99 laste ned boken via denne linken:

https://www.cokesbury.com/product/9781426781971/words-that-hurt-words-that-heal-pdf-download/

Les også gjerne denne artikkelen på UMCs hjemmeside: http://www.umc.org/news-and-media/blogs-commentaries/post/umc-language-guide-again-available-online

”Hen” Gud?

Er Gud en mann? Selvfølgelig ikke. Like lite eller mye som han er kvinne. Men som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen.

Fra tid til annen har det de siste årene blusset opp en debatt i Norge knyttet til innføring av «hen» som et nytt 3. persons personlig pronomen. AbsoluttMetodist er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker/provokasjon. Riktig nok sier Bibelen at Guds skapte mennesket i sitt bilde; ”mann og kvinne skapte han dem”. Men kjønn er ikke så enkelt. Forskere snakker om fire, ja opp til fem, seks ulike kjønn/valører. Og alle disse er skapt av Gud.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Bibelen er, høyst sannsynlig, stort sett skrevet av menn. Bibelens og kirkens (hoved)språk er gjennom snart 2000 år formet av sine tiders bilder, symboler og forståelse av verden. Tradisjonelt omtaler vi Gud som mann, med maskuline termer. Det har gjort stor skade. Forestillingen om Gud som mann har bidratt til å forsterke og opprettholde den patriarkalske strukturen i samfunn og ikke minst kirke. AbsoluttMetodist tror Gud vil frigjøre sin skapelse fra onde strukturer, den patriarkalske inkludert.

Teologisk befinner vi oss alltid på tynn is når vi tror vi vet hva vi skal kalle Gud. De gamle hebreere visste dette, så de sa aldri «Jahve». I stedet sa de » han du vet», «han hvis navn ikke skal sies». Moses spurte direkte og fikk ikke noe klart svar. Gud sa: ”det finnes ikke noe navn for meg”. Jeg er «væren selv».  Jeg kort og godt «ER». Gud sa direkte: Lag ingen bilder av meg. Det ”bildeforbudet” tolker AbsoluttMetodist slik: Ikke begynn å se meg (Gud) på én måte».

Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er heller ikke bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold.  Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.

Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.

AbsoluttMetodist er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men Jesu maskulinitet (at Jesus var mann) beviser ikke at Gud er mann, mer enn at det å spille monopol gjør meg til en kapitalist!

AbsoluttMetodist velger å avrunde dette innlegget med et tilsynelatende ikke helt stuerent sitat fra svenske Jonas Gardell: ”Min Gud er en negerkvinna som står i himlen och kokar spagetti åt alla sina barn”.

Det er et bilde Gardell bevisst bruker for å understreke at Gud, og Guds omsorg, ikke lar seg fange i ferdige begrep og mer og mindre vellykkede formuleringer.  Gud er på alle måter grenseløs.

Ny paragraf i Kirkeordningen?

Nedenfor kan du lese ”constitutional amendment” til Book of Dicipline som ble vedtatt av Generalkonferansen i Portland 16. mai 2016  med 746 mot 56 stemmer:

”As the Holy Scripture reveals, both men and women are made in the image of God and, therefore, men and women are of equal value in the cyes of God. The United Methodist Church recognizes it is contrary to Scripturc and to logic to say that God is male or female, as maleness and femaleness are characteristics of human bodies and cultures, not characteristics of the divine. (red.anm: vår uthevning)

The United Methodist Church acknowledges the long history of discrimination against women and girls. The United Methodist Church shall confront and seek to eliminate discrimination against women and girls, whether in organizations or in individuals, in every facet of its life and in society at large. The United Methodist Church shall work collaboratively with others to address concerns that threaten the cause of women’s and girl’s equality and welI-being.”

Dette blir altså den nye §6 i kirkeordningen, dersom endringen også blir anerkjent av ¾ av årskonferansene innen den verdensvide UMC – samt Biskopsrådet.

—

Vi vanlige metodister skal egentlig ikke vite at pastoral sesjon under Årskonferansen i Bergen i år brukte lang tid på å diskutere prosessen(e) rundt framtidig pastoral betjening i Petrikirken (Kjølberg). Heller ikke at pastor Leif S. Jacobsen informerte om at han har trukket seg som styremedlem i ”Oslo Festival of Hope” med Franklin Graham. Begge dele saker som selvfølgelig burde vært orientert om i åpen årskonferanse, og gjerne samtalt om også.

Det gjelder også pastoral sesjons diskusjon knyttet til at Trondheim metodistkirke i juni var arena for ordinasjonen av en katolsk kvinnelig (og lesbisk) prest – bare for å nevne noen få eksempler på saker fra årets pastorale sesjon(er ). Men pastoral sesjon er jo ”hemmeligstemplet”, så det skal altså vi legfolk ikke vite.

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra http://www.nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har derfor i all beskjedenhet forsøkt å utøve et ørlite stykke journalistikk knyttet til årets pastorale sesjon(er). Nok til å informere om behandlingen av et par aktuelle saker – og til å reflektere litt. All informasjon er basert på flere (troverdige) øyen/ørevitnekilder.

NB: absoluttmetodist vil understreke og forsikre at Frøydis Grinna overhodet ikke er blant våre kilder; hun er ikke kontaktet, har ikke tatt kontakt og har ikke på noen måte medvirket til blogginnlegget.

Ut av ”Graham-styret”

Pastor Kjell Werner Rødder (nb: han er av gjensidige integritetshensyn IKKE kilde til noen av opplysningene i dette blogginnlegget) tok opp pastor Leif S. Jacobsens rolle og verv som styremedlem i Franklin Graham-korstoget ”Oslo Hope Festival”. Jacobsen er som kjent leder av Metodistkirken i Norge, Nasjonalt Arbeid (MNA) og medlem av kirkens hovedstyre. Noen har på den bakgrunn problematisert hans aktive engasjement i Graham-festivalen, påpekt faren for ”rolleblanding” og at kirken vår slik kan oppfattes å støtte korstoget.

Før saken ble frigitt til samtale i pastoral sesjon, spurte biskopen om sesjonen var komfortabel med slike ”konfrontasjoner” fra kolleger. Og det var den.

Leif S. Jacobsen, som er en særdeles talefør pastor med sine meningers mot, svarte åpent og informativt – og kom dessuten med den direkte nyheten at han har trukket seg fra styrevervet i Graham-festivalen. (Med den til dels heftige debatten som har gått, blant annet i Vårt Land, om norske kristenlederes forhold til denne festivalen, skulle selvfølgelig Jacobsens beslutning vært referert i åpen konferanse! Det er på sitt område en «viktig» norsk kirkenyhet.)

Petrikirke-saken

Saken om prestebytte i Petrikirken (Kjølberg) var den store ”hysj-snakkisen” i kirken vår de siste månedene og ukene før Årskonferansen. Den ble selvfølgelig et meget viktig tema på pastoral sesjon, og var den enkeltsaken som sesjonen brukte mest tid på.

Debatten dreide seg ikke konkret om (re)utnevnelsen av én prest som fikk trappet opp sin stilling til 100% i Kjølberg/Petrikirken, men mer om prosessen og kabinettets behandling av pastoren som også gjerne ville fortsette og øke sin stilling i Petrikirken, men ikke fikk det. En prosess og behandling som fikk denne pastoren (Frøydis Grinna) til å søke et års tjenestefri for i stedet å jobbe i Den norske kirke.

At kirken vår opplever å miste to dyktige, kvinnelige prester (Grinna, og pastor Helle Marie Woldstad) til den norske kirke, var gjenstand for spørsmål til biskopen i pastoral sesjon. Absoluttmetodist erfarer at svaret ikke ble oppfattet veldig informativt.

Saken knyttet til Petrikirken, ble tema i pastoral sesjon under behandlingene av konferansespørsmålene. Sesjonen skulle i henhold til kirkeordningens §354 ta stilling til spørsmål om ”tjenesteledighet”, slik Grinna hadde søkt om. Mange ordinerte (pastorer og diakoner) tok ordet. Det ble foreslått at Grinna skulle fratre pastoral sesjon under behandlingen av saken, men andre krevde at da måtte i så fall også ”motparten”, hele kabinettet, også forlate rommet. Derfor ble alle værende.

(Absoluttmetodist erfarer at Frøydis Grinna imidlertid ikke fikk være tilstede da Tjenesterådet i forkant av årskonferansen og pastoral sesjon behandlet hennes søknad – mens motparten (kabinettet) da fikk være tilstede. Det virker ikke helt ok.)

Debatten/samtalen i pastoral sesjon viste at det var mye uro blant de ordinerte over både personalbehandlingen og ansettelsesprosessen i det aktuelle tilfellet. Noen foreslo skriftlig avstemming. (Det kunne gjøre det lettere for mange å vise sin misnøye med kabinettets behandling av saken gjennom å stemme blankt.) Forslaget om skriftlig avstemming ble etter en stund likevel trukket, trolig fordi man vurderte at det kunne skape mer trøbbel og uro som kunne ramme Grinna. Hensikten med å ta opp saken var likevel oppnådd; misnøyen og kritikken mot kabinettets handlinger var kommet godt til uttrykk. Kabinettet på sin side, kommenterte i veldig liten grad synspunktene som kom fram.

Mot slutten av debatten tok en prest ordet og sa at dette var vanskelig fordi noen tydeligvis kjente saken godt, mens andre ikke hadde hørt eller visste noe og derfor ikke skjønte hva som lå bak. (Det er i seg selv betenkelig. Bes pastoral sesjon virkelig ta stilling til en tjenestefrisøknad uten at sesjonen er relevant informert om prosessen og bakgrunnen for søknaden?? ) Etter det innlegget fadet diskusjonen uansett rimelig raskt ut.

Helt på tampen fikk Kabinettet en utstrakt hånd gjennom en invitasjon/oppfordring til å samtale videre med noen av de kollegene som hadde stått sammen med Grinna i prosessen – og det responderte biskop Christian Alsted positivt på. Absoluttmetodist er ikke informert om disse samtalene er kommet i gang.

Etterlyser åpenhet

Absoluttmetodist erfarer at flere av våre ordinerte opplever at kirkeledelsen blir stadig mer distansert og opptatt av å beskytte roller og makt. Pastoral sesjon oppleves mer og mer som et ”sandpåstrøingsorgan” for kabinettet. Man etterlyser klima for åpne, direkte og ærlige samtaler – uten frykt for ”sanksjoner” og «ubehagelige etterspill.» Ja vi har hørt karakteristikker som ”økende fryktkultur”. Kabinettet skal vise manglende vilje til å lytte, og stilen oppfattes i enkelte tilfeller nesten provoserende belærende. Manglende verdsetting av høyst relevant kompetanse i de ordinertes rekker, er også et ankepunkt.

Uten at det ble debattert i pastoral sesjon, vet absolutt metodist også at flere har reagert med undring (understatement) på biskopens utnevnelse av nytt pastoralt medlem av Tjenesterådet – og at det kan undergrave tilliten til Tjenesterådet.

(Dersom noen opplever at noe av det som er referert  i blogginnlegget ikke stemmer, så er absoluttmetodist selvfølgelig åpen for korreksjoner)

Det offisielle referatet fra Pastoral sesjon på Metodistkirkens Årskonferanse 2017, er i beste fall en vits. Absoluttmetodist for sin del, oppfatter referatet og den totalt manglende informasjonen fra pastoral sesjon som en fornærmelse mot kirkens aktive, bevisste legfolk – og mot Årskonferansen som kirkens øverste nasjonale myndighet.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har lenge irritert seg over det påfallende misforholdet mellom pastoral og leg sesjons rolle og betydning i årskonferansen – og over det totale fravær av meningsfull, offisiell informasjon fra pastoral sesjon. Pastoral sesjon er i praksis et maktorgan. Programmet for leg sesjon har gjerne hatt karakter av «pausefyll» mens prestene diskuterer viktige saker for hele kirken.

Pastoral sesjon står for et hemmelighold og en underinformasjon som er utålelig og ikke en kirke verdig. ”Pastoral sesjon” er en udemokratisk anakronisme. Den representerer et ”frimureraktig” uvesen som ikke hører hjemme i kirken vår.

Derfor og dessuten:

* Pastoral sesjon må avvikles (i alle fall i nåværende form/praksis)

* Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres radikalt.

* Leg sesjon må oppgraderes og myndiggjøres (så lenge vi må slite med pastoral sesjon).

* Ordningen med en egen, uavhengig landslegleder må gjenopprettes.

* Menighetenes delegater / legledere må tilbys en landssamling – slik pastorene har. Om ikke en uke i fjellheimen, så minimum en langhelg på et rimelig lett tilgjengelig sted.

(En litt fyldigere begrunnelse for hvert punkt følger senere i dette blogginnlegget.)

Ros til redaktør

Før vi går videre, vil Absoluttmetodist ile til med takk og ros til redaktør Karl Anders Ellingsen for hans modige og meget betimelige leder om Pastoral sesjon i Brobyggeren nr 4/2017. Noen sitater fra lederen, i tilfelle du ikke har lest den:

”Kirkens kabinett og de ordinerte bør ta en gjennomgang av hva kirkeordningen sier den pastorale sesjon skal inneholde, og slutte å gi seg selv en blankofullmakt til å ta opp alt de ikke ønsker å la legfolket overhøre eller delta i. Pastoral sesjon skal ikke være et stabsmøte”.

” Mange av debattene hører ikke hjemme i en lukket pastoral sesjon. De hører etter kirkeordningen hjemme i konferansens plenum.”

”Det er, slik jeg ser det, veldig få saker som ikke legfolket kan ta del i.- Legfolket er ofte godt utdannet og har erfaring utenfor vår lille krets som kirke. I tillegg er vi legfolk både de egentlige arbeidsgiverne for de ordinerte og livsblodet i menighetene.”

Amen, broder! Absoluttmetodist kunne slett ikke sagt det bedre selv!

Løfterikt er det også å se hva som rører rundt ”KonferanseAudun” (Westad) på Facebook hvor det den siste tiden har vært en rekke viktige innspill/utspill knyttet til samme problematikk (+ legfolkets labre debattdeltakelse). Misnøyen og utålmodigheten med Pastoral sesjon er sterkt økende!

Slik kan det ikke fortsette!

Dette er altså hva vi legfolk offisielt er funnet verdige til å vite om årets pastorale sesjon(er) under Årskonferansen i Bergen:

Sak 22 Pastoral sesjon

Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

Årets ”referat” fra Pastoral sesjon er dessuten så godt som blåkopi fra foregående år.

Slik lød det i 2016: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken. BASIS-avtalen vedtatt.

Og slik i 2015: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

 Tenk det! Ut fra det offisielle referatet fra pastoral sesjon 2017 (over) vet vi altså bare at standardspørsmålene i disiplinen ble besvart, og at Tjenesterådet la fram sin rapport. Ikke et ord om hva Tjenesterådets rapport inneholdt. Og ikke et kvitter om hvilke andre saker som ble diskutert og informert om under pastoral sesjon.

For andre saker må det jo ha vært – for i år var det ikke bare snakk om én pastoral sesjon, men flere. Så mye hadde prestene åpenbart å diskutere i Bergen at de måtte innkalles til ekstrasesjoner.

Ingen skal få absoluttmetodist til å tro at det som foregikk i pastoral sesjon i Bergen ikke bare har interesse, men i høyeste grad også relevans for en samlet årskonferanse og hele kirka vår. Men det skal vi altså ikke vite noe om.  Slik kan det ikke fortsette!

( Så vet vi selvfølgelig likevel litt om hva som faktisk ble diskutert og samtalt om i Pastoral sesjon i år. Det kan du lese om på Absoluttmetodist i løpet av nær framtid. )

Absoluttmetodist tenker:

Pastoral sesjon må avvikles: Pastoral sesjon svekker legfolkets innflytelse og kunnskap om viktige prosesser og diskusjoner i kirken – og styrker prestenes og kabinettets makt.

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Prestene er gitt et forum hvor de får debattere viktige saker, og bli informert – på et nivå som den samlede årskonferansen ikke får. Pastoral sesjon kan ikke lenger tillates å være et ”hemmelig” og lukket forum – et ”pastoralt pustehull” hvor prester, tilsynsprester og biskop kan diskutere viktige saker som angår hele kirken – uten å involvere legfolket. Fra første stund kommer konferansen i ”utakt” – det gjør noe med hele prosessen når ikke alle delegatene stiller likt og ikke er oppe i samme «turtall».

Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få diskutere og bli informert om alle saker og delta i samme forhandlinger.

Årskonferansen har allerede altfor dårlig tid til nødvendige, grundige og demokratiske debatter/samtaler. Også derfor er det uholdbart at viktige konferansetimer skal brukes til ”særmøter”.

Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres: Årskonferansen må få et fyllestgjørende referat av Tjenesterådets rapport til pastoral sesjon. (Et alternativ kan være at dette referatet gis til delegatene i leg sesjon – og ikke i den offentlig åpne konferansen).

Hele Årskonferansen må på forhånd være orientert om sesjonens saksliste – og samme dag som sesjonen finner sted, må det refereres skikkelig om hvilke saker som faktisk ble diskutert og hvilke hovedsynspunkt som framkom. Ble det fra noe hold (for eksempel biskop) informert om aktuelle kirkesaker, nasjonale og internasjonale, må akkurat samme informasjon/kommentarer gis til hele konferansen.

Med (mulig) unntak for (veldig) følsomme personalsaker, bør alt som foregår i pastoral sesjon tåle dagens lys. Det skal ikke skje noe der som ikke legfolket og hele konferansen har en selvfølgelig rett til å kjenne til og mene noe om.

Uavhengig landslegleder: Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som er medlem med «fulle rettigheter» i Hovedstyret. Prinsipielt og praktisk er det uheldig at landsleglederfunksjonen, som i dag,  er en del av Hovedstyrets leders oppgaver. Det holder ikke at Hovedstyrets leder bare ”bytter hatt” når det er passende. Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.

Leg sesjon må oppgraderes: Så lenge konferansen i noen timer absolutt må deles i to sesjoner, må leg sesjon gis nytt innhold, status og reell innflytelse/påvirkningskraft som matcher pastoral sesjon. Leg sesjon har i årevis vært et vanskjøttet stebarn, med innhold som ofte har hatt karakter av «pausefyll». Tragikomedien ble komplett i 2015 da referatet fra leg sesjon lød:

Sak 19. Legfolkets sesjon. Intet å rapportere.

Som kirke sto vi da som nå, internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kunne 60-70 valgte representanter for menighetene våre i 2015 være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere?

Ikke rart at kirkens ledelse for et par år tilbake faktisk diskuterte å skrote hele leg sesjon. Det er ingen farbar vei. Så lenge prestene har sin sesjon, må sannelig legfolket ha sin. Men den må gjøres relevant, meningsfull og betydningsfull og ikke ha karakter av ”pausefyll”.

Noen ganger, også i år, er leg sesjon kalt ”inspirasjonssamling”. Referatet lød: Sak 21. Legfolkets sesjon/inspirasjonssamling. Inspirasjonssamlingen hadde innslag av Jon Løvland, som fortalte om menighetsutvikling i metodistkirkene.

Absoluttmetodist og alle i Trondheim menighet kjenner menighetsutvikler/rådgiver Jon Løvland som en meget dyktig kar. Ja han var sentral i den snuoperasjonen vi er i gang med og vi er ham meget takknemlig. Jon fortalte derfor garantert inspirert og godt om menighetsutvikling. Men både dette, og andre leg-sesjon-tema gjennom årene kunne like gjerne, og kanskje heller, vært tema på Sommerfesten.

For det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Skal leg sesjon inspirere, bør det primært være i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere viktige teologiske, kirkepolitiske og organisasjonsmessige spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Leg sesjons saksliste kan gjerne ”speile” i alle fall deler pastoral sesjons dagsorden. Leg sesjon må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen.

Bevisstgjøring av delegater:

Den skremmende lave deltakelsen av legdelegater i årskonferansens forhandlinger, også den dokumentert i Brobyggeren nr 4/2017, krever tiltak. Misforholdet har vært et problem i ”alle år” – pastorer har totalt dominert årskonferansens debatter. Også dette er gjenstand for flere interessante, sterke og nyttige innspill og reaksjoner på ”KonferanseAudun”s side på Facebook. (Anbefales)

Vi har et opplyst legfolk i kirka vår. På en rekke sentrale saksfelt har vi legfolk som matcher pastorenes kompetanse – og vel så det. Den manglende debattdeltakelsen er derfor merkelig. Mye kan ha med konferansens ”spilleregler” å gjøre, hvor pastorene har rutinen.

Uansett må det tas grep for å styrke legdelegatenes deltakelse og innflytelse. Et tiltak kan være å innkalle legdelegater til en årlig langhelg viet aktuelle kirkelige spørsmål og problemstillinger. Pastorene har jo sin landssamling med en uke på fjellhotell, betalt av menighetene. Landssamlingen har utviklet seg til å bli en viktig makt/informasjonsarena.  Legdelegatene bør få et lignende forum, som av praktiske årsaker neppe kan strekke seg over mer enn en langhelg. Men legdelegatene må gis et tilbud som mest mulig matcher pastorenes!

—