«RefuJesus» – tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Kan norske metodistmenigheter som skulle oppleve at Kristi kjærlighet tvinger dem til å etablere kirkeasyl for flyktninger/innvandrere, stole på at de har 100 prosent støtte fra sin biskop, kabinett og Hovedstyre? Spørsmålet er nødvendig i dagens hustrige, norske, «Listhaugianske» samfunnsklima. Klart svar også. Vårt biskopsområde, UMC Nordic and Baltic Area, bør dessuten snarest opprette en Immigration Task Force.

Knapt noen annen politisk/sosialetisk sak har et så solid bibelsk mandat som akkurat vår kristenplikt til å ta oss av ”den fremmede” og vise henne/ham radikal gjestfrihet, kjærlighet og omsorg – ja, det mandatet er så sterkt at selv Absolutt Metodist kan fristes til å framstå som «bokstavtro»…

”Alle fakta i Midtøsten og Afrika beviser at flere vil komme. Vi må forberede oss på en ny virkelighet”, har UMC-biskop Rosemarie Wenner i Tyskland understreket.

“As the California-Pacific Annual Conference, we unequivocally support sanctuary for the least and most vulnerable in our midst, and we will back this support with concrete action,” sa blant annet UMC-biskop Grant J. Hagiya i Los Angeles Area nylig.

Metodistkirkens biskoper i staten Texas skrev nylig i et åpent brev stilet til kirkens medlemmer, og alle mennesker av god vilje: ”Ansikt til ansikt med slik menneskelig tragedie i vår verden, ber vi alle united methodister å se Kristus i dagens flyktninger, uansett nasjonalitet og/eller sosial, religiøs, økonomisk eller politisk bakgrunn».
Og hva er alternativet? Skal vi dra opp dørmatten som sier ”Velkommen” og stenge døren for de som i desperasjon og fortvilelse søker tilflukt og trygghet hos oss som lever og bor i ufortjent velstand? (En velstand og overflod som aldri må hevdes å være Guds velsignelse!) Eller skal vi i beste(verste) fall prioritere å hjelpe kristne flyktninger?

Nei! Og det understrekes i en uttalelse fra Generalkonferansen i Portland 2016: “People beyond the Christian community deserve no less hospitality than Christians extend to themselves.” «God’s grace, love and mercy does not envelop only those who are Christian, and neither should ours. We have an obligation to care for all people.»

 Omkring 70 united metodistkirker i USA er så langt tilknyttet et nettverk av over 800 «asylkirker» for innvandrere og flyktninger som lever i frykt og trues av deportasjon. Stadig flere menigheter fra en rekke kirkesamfunn slutter seg til denne moderne versjonen av «the underground railroad» (nettverket som etablerte fluktruter og trygge oppholdssteder for slaver som hadde rømt).

The United Methodist Board of Church and Society, vår kirkes globale organ for sosial rettferdighet, tilbyr også rådgivning for menigheter som vil etablere sine kirker som asylkirker. det finnes også en økumenisk “verktøykasse” om kirkeasyl som brukes av mange: http://www.sanctuarynotdeportation.org. Selv om den er basert på amerikanske forhold, er det en del nyttig informasjon der.

Immigration Task Force nødvendig

Så langt Absolutt metodist vet, har European Methodist Council etablert en arbeidsgruppe med metodister som søker å svare på flyktningenes og migrantenes behov. Den gruppen bør få en norsk deltaker, om vi ikke allerede er representert. Noen bør også sørge for at informasjon fra denne arbeidsgruppen tilflyter norsk metodisme.

Den tyske årskonferansen har så vidt vites etablert et fond som gir økonomisk støtte til menigheter som gir hjelp til flyktninger. Det kunne den norske årskonferansen også gjøre.

 United Methodist Church har etablert «Immigration Task Force(s)» på flere nivå i sin struktur. UMCs overordnede ”Interagency Task Force on Immigration”, ledes av den strålende biskop Minerva Carcano. «Vi lar oss ikke skremmes fra å gi uttrykke for vår kristne tro som kaller oss til å vise våre immigrantbrødre og -søstre kjærlighet lidenskapelig gjestrfrihet – og tilby dem tilflukt i våre helligdommer», sa hun i januar i år. I et møte med lovmakere i Washington DC i fjor sa hun blant annet: «Flyktningene kan ikke bli boende på sine hjemsteder fordi vi har underminert deres økonomi. Vi har voldtatt og plyndret deres land».

I tillegg til Interagency Task Force, har flere biskops- og årskonferanseområder innen United Methodist Church opprettet sine egne´»Immigration Task Force». Absolutt Metodist anbefaler for eksempel å sjekke NYAC Immigration Task Force (New York Conference UMC) hjemmeside: http://www.nyac.com/nyacimmigrationtaskforce

En slik «task force» (prosjektgruppe) må vi snarest få for vårt biskopsområde og/eller Årskonferanse også, mener Absolutt Metodist – som har rimelig grunn til å tro at et forslag om dette allerede er sendt Hovedstyret for behandling på Årskonferansen 2017. ( Ja, egentlig burde lokalmenigheter også ha sin «Immigration Task Force» som del av sitt sosiale/diakonale arbeid, selv om det ikke inngår i forslaget.)

Skulle det mot formodning ikke bli opprettet en Immigration Task Force/arbeidsgruppe innen Nordic and Baltic Area, må i alle fall Metodistkirken Norge gjøre det på eget initiativ. Gjerne i samarbeid med Metodistkirken i Danmark og Equmeniakyrkan i Sverige, om mulig.

UMC Nordic & Baltic Area Immigration Task Force må bestå av jurister, sosialarbeidere, teologer og ressurspersoner innen ulike aktuelle fagfelt. Prosjektgruppen kan blant annet få slike oppgaver:

– Inspirere og motivere kirken på alle nivå til å engasjere seg i arbeid for og blant flyktninger, innvandrere og asylsøkere – og påtale overgrep og kritikkverdig behandling av disse.

– På kirkens vegne etablere kontakt med politiske myndigheter og aktuelle offentlige etater, samt private organisasjoner / aksjonsgrupper som jobber for og blant innvandrere, flyktninger og asylsøkere.

På kirkens vegne drive aktivt sosialpolitisk lobbyarbeid for å styrke disses rettigheter og muligheter for opphold, statsborgerskap og integrering.

– Kartlegge det flotte arbeidet som kirker/menigheter og enkeltpersoner allerede driver på dette feltet, og sørge for å lage «verktøykasser» for samordning og utveksling av erfaringer, kunnskap, tips og ressurser.

– Utarbeide relevant juridisk og teologisk/sosialetisk materiale knyttet til innvandrere, flyktningers og asylsøkeres rettigheter til støtte for menighetene – også med tanke på mulig kirkeasyl.

—

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

NB: Vi kan med rette forferdes, ja vemmes også, over president Donald Trump og hans kyniske, følelseskalde holdning og politikk overfor immigranter og flykninger i USA, men norske myndigheters Listhaugiansime står dessverre ikke noe tilbake for sitt amerikanske forbilde.

I rettferdighetens navn skal det sies at heller ikke president var noen helgen på dette området. Aldri tidligere er så mange immigranter blitt sendt ut av USA som i hans presidenttid; i enkelte kretser ble han derfor omtalt som ”Deporter in Chief”. United Methodist Church markerte seg derfor også som en konsekvent og sterk kritiker av Obamas immigrasjons/flyktningpolitikk.

—

To lutherske representanter i hovedkomiteen for det planlagte Franklin Graham-korstoget i Oslo i november, har nå fortjenstfullt trukket seg (vårtland.no 13. ferbuar). Respekt! Det frister å rope et svært sjeldent hallelujah! Selv venter jeg på at to involverte metodistprester også skal forlate korstoget snarest. Hvis de ikke gjør det – bør Metodistkirkens biskop viske de to noen ord i øret.

Metodistkirken, i Norge eller globalt, hører slett ikke hjemme i Graham «Trump» Franklin-skyggedalen av kristenheten. Da oppleves det rett og slett ubehagelig at både styreleder og et styremedlem i selskapet som står bak Graham-korstoget er knyttet til Metodistkirken. ( se tidligere blogger her på http://www.absoluttmetodist.com ) Styreleder i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», Sten Sørensen, er fungerende vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke og styremedlem Leif Jacobsen er metodistpastor og leder av Metodistkirkens råd for «Nasjonalt Arbeid».

Mitt teologiske ståsted er nok et stykke unna både Arnfinn Løyning i Den Evangelisk Lutherske Frikirke og lederen av Normisjons arbeid i Norge, Svein Granerud. Men de skal ha all ære av at de nå har trukket seg fra Graham-korstogets hovedkomite. Interessant og gledelig er det også å registrere at utviklingsleder Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft har gjort det samme.

Mens Graham-alliansen slår altså slår oppmuntrende sprekker, holder de to sentrale Graham-innbyderne med tilknytning til Metodistkirken, inntil videre stand. Det skader kirkens troverdighet og omdømme.

Jeg håper derfor at Vårt Land og ikke minst Metodistkirkens via egne informasjons- og nyhetskanaler stiller biskop Christian Alsted ( og gjerne hovedstyrets leder Per Endre Bjørnevik ) de helt nødvendige, kritiske spørsmål knyttet til den meget ueheldige rolleblandingen som gjør at Metodistkirken allerede er trukket inn i sumpen.

Spørsmålene kan antydningsvis være:

1) Har Metodistkirken i Norge noen som helst formell tilknytning til «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

2) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge seg til at to prester med tjeneste i kirken, som styreleder og styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», står i fremste rekke blant de som innbyr til Franklin Graham-korstoget i Norge?

3) Var kabinettet ( biskop og tilsynsmenn ) kjent med pinsevennen Sten Sørensens rolle i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS» da han ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke? ( Selskapet ble stiftet   i desember 2016 og registrert tidlig i januar 2017 3) Er Franklin Grahams støtte til Trumps innvandringspolitikk i overensstemmelse med United Methodist Church’s syn?

4) Kan Metodistkirken i Norge leve med at kirken indirekte ( gjennom to pastorers engasjement) kan bli oppfattet og beskyldt for å stille seg seg bak en «evangelist» som hyller president Donald Trump som valgt av Gud og utpekt til en ny Moses; som fraskriver tidligere president Obama kristentroen; som hevder at han ikke så en eneste kristen på metodisten Hilary Clintons valgkampteam, og som ikke minst hetser/fordømmer både homofile og islam?

S.U.

—-

Absolutt Metodist er gjort oppmerksom på at selveste styrelederen i aksjonskomiteen for å få «evangelisten» Franklin Graham og hans fundamentalistiske korstog til Norge, Sten Sørensen (63), fungerer som  vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke! Attpåtil etter anbefaling fra tilsynsmann Sven Veland og kabinettet!?? Hvordan går dette an? Det går på kirkens troverdighet løs! Her må Tjenesterådet ta affære!

Biskop Christian Alsted må snarest klargjøre sitt og kirkens forhold til Franklin Grahams teologi og politikk. Biskopen må påpeke at Grahams meninger, uttalelser og holdninger på punkt etter punkt strider mot Metodistkirken lære, bibelforståelse og Gudsbilde. Og biskopen må utvetydig slå fast at Metodistkirken i Norge overhodet ikke vil ha noe med Franklin Graham-korstoget til Norge å gjøre – selv om det skrekkelig nok allerede synes å være i seneste laget. Er det mulig å redde stumpene av vår kirkes verdighet og respekt?

Så sent som i et blogginnlegg tidligere i dag krevde Absolutt metodist at biskop Alsted og tilsynsmennene være årvåkne og sørge for at Leif S. Jacobsen ikke blander sine roller som metodistprest og leder for kirkens råd for Nasjonalt Arbeid, med sitt styreverv i «Oslo festival of Hope With Franklin Graham AS». Jeg skrev at kirkens ledelse må sørge for at Metodistkirken ikke dras ned i Franklin Graham-sumpen.

Biskop Christian Alsted (t.v.) og tilsynsmann Sven Veland skal begge ha anbefalt at Sten Sørensen ( Graham Franklin-korstogets styreleder i Norge) ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke.

Og så viser det seg altså at kabinettet ( biskop og tilsynsmenn ) – åpenbart helt uten motforestillinger –  har ansatt styrelederen i Graham-korstoget som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke!?  Eller har biskop og kabinett bare sovet i timen? Jeg fatter uansett ikke at det er mulig! Tilliten til og respekten for kabinettet har med dette fått seg en solid knekk.

Vi har et Tjenesteråd (Rådet for ordinert tjeneste) i Metodistkirken. Nå må Tjenesterådet kjenne sin besøkelsestid og sette denne Sørensen-saken (og pastor Leif Jacobsens engasjement for Franklin-korstoget) på en hastedagsorden og kreve et snarlig oppvask.- og oppklaringsmøte med biskop og tilsynsmenn! Saken må også behandles av Hovedstyret – og det må gis en forklaring til Årskonferansen og hele Metodistkirken i Norge. For dette angår Metodistkirkens troverdighet – og dermed oss alle.

Reaksjonene på første blogg i dag om faren for at Franklin-korstoget kunne tilsmusse Metodistkirken,  viser at mange metodister, både pastorer og legfolk,  er sjokkerte og urolige. Med «nyheten» om Sten Sørensens engasjement som vikarprest i Flekkefjord vil forbløffelsen og frustrasjonen neppe bli mindre  – verken blant pastorer eller det opplyste legfolk.

I et intervju med Vårt Land avviser komitéleder Sten Sørensen kritiske spørsmål om Franklin Grahams støtte til president Donald Trump:

«For oss har ikke dette med politikk å gjøre. Vi driver verken innenriks- eller utenrikspolitikk. Vi inviterer til en storstilt evangeliseringskampanje. Vi ønsker å presentere Bibelens gode nyheter på en tydelig måte. Franklin Graham har gått i en god skole hos sin far, Billy Graham. Franklin er en verdensevangelist selv, og han står for klassisk og solid evangelieforkynnelse.»

«Jeg støtter ikke en politisk ideologi i noen retning, Jeg støtter en evangelist, som vi mener har en spesiell gave til å formidle sentral kristen tro. Franklin Graham driver ikke med ting som er problematisk ut fra våre verdier. Dette er snakk om en mann med høy moral og integritet.»

Disse sitatene er mer enn nok til at ansettelsen / godkjennelsen av Sten Sørensen som vikarprest i Flekkefjord krever en  offentlig begrunnelse fra biskop Christian Alsteds side! Biskopen må også svare på hvordan han selv ser på at Metodistkirken gjennom Sørensen og pastor Leif Jacobsen trekkes ubehagelig og utålelig inn i Franklin Grahams sfære av homo/islamhat, velsignelse av president Trump, støtte til Trumps innvandringspolitikk – og påstander om at tidligere president Obama neppe var kristen og at det ikke var en eneste kristen på metodisten Hilary Clintons lag i presidentvalget??

Det nytter ikke å skjule seg /bortforklare med at man ikke driver politikk. Det er komplett umulig å invitere «evangelisten» Franklin Graham uten samtidig å godkjenne hans politiske budskap. Dessuten er dette politikk som i høyeste grad også dreier seg om teologi, metodistisk sosialetikk, bibelforståelse og Gudsbilde.

Jeg tillater meg å sitere metodistprest Øystein Brinch, som i et offentlig svar på bloggen tidligere i dag skrev:

1. Donald Trump står for alt jeg som kristen – og metodist – IKKE står for.
2. Hvis Graham Jr står for noe av den samme superegoismen, har norske metodister (uansett hvor «private» de er) ingenting med et slikt arrangement å gjøre.

—

På Flekkefjord Menighets hjemmeside skrev fungerende daglig leder og hovedpastor Einar Chr. Drange i desember:

«Sten Sørensen er blitt anbefalt oss av tilsynsmann Svein Veland og av Metodistkirkens kabinett. Sten er en dyktig formidler av Guds Ord og mange hadde glede av besøket hans i vår menighet tidligere i år. Vi gleder oss til å samarbeide med Sten Sørensen og, for at han er villig å hjelpe til i mens Jan Robert er sykemeldt. Vår barne- og ungdomspastor Einar Chr. Drange fungerer i Jan Robert sykdomsperiode som menighetens daglige leder og hovedpastor.»

Sten Sørensen (63) er fra Karmøy og vokste opp i pinsemenigheten Tabernaklet Haugesund. Han studerte fire år ved Baptistenes Teologiske Seminar fra 1970 – 1974. Har siden vært baptistpastor i flere menigheter, blant annet Oslo 1. Baptistkirke. Var tre år leder av Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn. I 1997 ble Sten rektor ved Troens Bevis Bibel & Misjons Institutt og var i den oppgaven i syv år fram til 2004. I 2004 ble han pastor i Lyngdal Misjonskirke og var det i åtte år (2004 – 2012). I tre år var han deltidspastor i Haugesund baptistmenighet (2012 – 2015). Sten Sørensen er styreleder i Troens Bevis. En oppgave han har hatt i 10 år. Han er redaktør for magasinet Troens Bevis og stevnesjef i Sarons Dal. Sten var nasjonal leder i DAWN i fem år fram til 2005. Han har skrevet eller vært medforfatter av 19 bøker og er en aktiv skribent. Sten er også medredaktør i ”Bibelen – Guds Ord” sammen med bl.a. Leif S. Jacobsen.

—

Er det greit at en metodistpastor, som også er leder for Metodistkirkens råd for Nasjonalt Arbeid, står i første linje blant de som ønsker homofili-/ islam-hatpredikanten og Donald Trump-velsigneren Franklin Graham velkommen til korstog i Norge i november? Selvfølgelig ikke.

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward. tegningen er sterk, men dessverre relevant for deler av den konservative «kristenheten». 

Franklin Graham representerer en forkynnelse og kristendomstype vi slett ikke trenger i Norge. På Graham-organisasjonens hjemmesider, er den planlagte «festivalen» i Norge også omtalt som et korstog (crusade). I stedet for å etablere en plattform for Franklin Grahams fundamentalistiske «bibelbouillabaisse» og gjøre seg til våpendragere for hans korstog, bør det være en oppgave for kirker og menigheter i Norge å frigjøre kristentroen fra Grahams (og hans likesinnedes) grep.

Må hindre rolleblanding!

Det vil være helt utålelig om Metodistkirken i Norge på noen måte forbindes med Franklin Graham og hans homo/islam-hatefulle og Trump-glorifiserende utsagn og forkynnelse. Det er en fundamentalistisk-«evangelisk»-konservativ «sump» vi ikke må havne i som kirke.

Pastor Leif S. Jacobsen er en av syv styremedlemmer i aksjeselskapet «Oslo Hope Festival with Franklin Graham» – som står bak invitasjonen. Aksjene i selskapet er i følge Brønnøysundregistrene 100% eiet av Billy Graham Evangelistic Association.

Franklin Graham

Hva Leif S. Jacobsen gjør som privatperson er selvfølgelig hans egen sak. Hva han gjør som prest i Metodistkirken, medlem av Hovedstyret for Metodistkirken i Norge og leder for Nasjonalt Arbeid ( som blant annet har ansvar for menighetsutvikling, strategi og visjoner), er noe helt annet.

Her må Metodistkirken i Norges ledelse ved biskop og tilsynsmenn, Tjenesterådet (Rådet for ordinert tjeneste) og Hovedstyre umiddelbart sikre seg at det ikke skjer en rolleblanding! Franklin Grahams teologi og sosialetikk står i konsekvent og kontinuerlig til Metodistkirkens Sosiale Prinsipper og Book of Resolutions. Noen fra kirkens ledelse bør snarest på banen og offentlig si fra om at vi som kirke ikke står bak Grahams planlagte korstog i Norge!

* Franklin Graham stilte så store spørsmålstegn ved president Obamas kristentro at det må oppfattes som en avvisning.

* Franklin Graham har avgitt hatefulle ytringer om homofile og karakteriserer bekjennende homofile kristne som «fienden».

* Franklin Graham hevder at valget av Trump var Guds svar på bønner og Gud direkte grep inn og sikret valgresultatet – og at regnet under innsettelsen var et tegn på Guds velsignelse….

* Franklin Graham støtter helhjertet Donald Trumps innvandringspolitikk og omstridte innreiseforbud… (som Metodistkirken tar sterkt avstand fra )

* Franklin Graham sa under valgkampen at han ikke kunne finne et eneste kristen på Hillary Clintons lag. (Hillary selv er som kjent livslang og aktiv United Methodist)…

Dette er bare noen få og hastige  punkter. Listen kan forlenges kraftig, med stadig økende forskrekkelse hva såvel teologiske som sosialetiske og politiske holdninger angår. Å stole på Southern Baptist-tv-ebvangelisten Franklin Grahams utlegninger av Skriften er like rabiat som å legge seg på operasjonsbordet og bli utsatt for hjernekirurgi av en som har et førstehjelpskurs.

Men virksomheten hans kaster penger av seg: I følge troverdige beregninger  gjort av seriøse aviser, har Franklin Graham en personlig formue på 25 millioner dollar ( ca 225 millioner norske kroner). Årslønna er heller ikke direkte dårlig: Fra Billy Graham-stiftelsen får han ca 220.000 dollar i året (19,8 millioner kroner)  og for å lede hjelpeorganisasjonen Samaritan’s Purse henter han ca 660,000 dollar (ca 59 mill.ioner kroner) årlig…

Metodistkirken må på banen!

Vår Land har den siste uka drevet, om ikke akkurat veldig kritisk, så i alle fall god nok journalistikk knyttet til det planlagte Graham-besøket til at prosjektet begynner å møte motstand – også et stykke inn i konservative kristenkretser. Det er løfterikt.

Avisen skrev fortjenstfullt på lederplass at : “Franklin Grahams politiske rolle og offentlige posisjon kommer til å skygge for evangeliet”. Bra sagt, selv om vesentlig sterkere ord kunne vært brukt.

Det har også rast en debatt på Vårt Lands debattforum «Verdidebatt.no» som er nyttig å følge. Absolutt Metodist vil særlig henvise til et innlegg av historiker og forsker Stefan Fisher Høyrem. Du kan lese innlegget her:  Å se en annen vei…

Absolutt Metodist registrerer også med tilfredshet at Stefanus-alliansen er kritisk til besøket. Du kan lese saken her: Ville ikke invitert Trump

—

Nå forventer Absolutt Metodist at Metodistkirken kommer på banen!

Hvis du var Gud og målet ditt var å overvinne all ondskap i verden, gjenopprette skaperverket og forsone deg med menneskeheten – ville dette vært din tilnærming og handlemåte? Å la deg føde som et lite, sårbart barn med et par nobodies til foreldre, i en hule/stall, tilbedt av skitne, illeluktende hyrder og en gjeng fremmede stjernetydere fra Iran eller der omkring?

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse av Nakedpastor / David Hayward. 

Juleevangeliet forteller oss noe om Guds crazy strategi. Det forteller oss at Gud opererer med en helt annen idé og forståelse enn vår egen om hva overvinnelsen av det onde ser ut som. Julen bør minne oss om hvor radikalt Guds komme til jorden var – og er.

Allerede fra Jesu første pust som nyfødt barn, snur Gud verdens tanker om makt og rettferdighet opp ned. Egentlig burde vi bli sjokkerte og skrekkslagne over hvor sårbar Gud gjør seg, når han velger å innta jorden som menneske. Fra første stund er han totalt avhengig av andre mennesker. Å få Gud inn i verden krevde betydelig menneskelig innsats, omsorg og godhet.

Men det uløste også ondskap. Kong Herodes’ respons på meldingen om «den nye kongens fødsel» var grusom. Massakren i Betlehem er et eksempel på hvor langt makthavere, den gang og nå, er villige til å gå i brutalitet for å sikre egen makt og posisjon. Josef, Maria og Jesus ble en flyktningfamilie – lik titusener av familier som denne julen er på flukt fra bomberegn, borgerkrig, sult og terror. Og noen av dem vil til oss!

Julen, inkarnasjonen (at Gud ble menneske i kjøtt og blod) understreker at Guds ubegrensede kjærlighet gjelder alle. Det er ikke alltid like enkelt å forholde seg til. Å forkynne at Guds ubetingede og grenseløse kjærlighet og nåde gjelder absolutt alle mennesker – det er sannelig mye mer krevende og utfordrende enn å formilde Guds straffedom over syndere.

Her om dagen bet jeg meg merke i dette navnløse sitatet:

«Du kan ikke forstå hvor inderlig Gud elsker deg før du innser og forstår at han elsker den personen eller de menneskene du forakter, minst like mye som han elsker deg.»

Jeg snublet også over dette sitatet av presten og teologen Dietrich Bonhoeffer som døde i nazistenes fangenskap:

«Å være en kristen handler mindre om å vokte seg for å unngå synd, enn om å våge å aktivt gjøre Gud vilje.»

Avsluttende tankekors:

Elsker vi julen bare, eller i alle fall delvis, fordi vi egentlig ikke lar oss utfordre av budskapet? Fordi vi ikke helt har fattet Guds crazy strategi?

—

Med disse kjappe refleksjonene på lillejulaften, ønsker absoluttmetodist av hjertet en velsignet og utfordrende jul til alle!

(basert på og inspirert av artikkelen

«Lessons from baby Jesus»  på UMC News 14.12 16)

Kort nyhetsmelding fra Absolutt Metodist:

Etter hva vi erfarer, vil pastor Ingull Grefslie (59) bli utnevnt til tilsynsmann i Metodistkirken i Norge på Årskonferansen i Bergen 2017. Grefslie (bildet) blir dermed kirkens andre kvinnelige tilsynsmann i kirkens 160-årige historie i Norge. Et stykke metodistisk kirkehistorie, med andre ord.

Grefslie skal, så langt vi forstår,være tilsynsmann på heltid, og ikke betjene en menighet i tillegg.  Det er ventet en offisiell kunngjøring fra biskopskontoret om utnevnelsen i løpet av det nærmeste døgnet.

Ingull Grefslie er i dag pastor i Skien og Hvittingfoss, en stilling hun ble utnevnt til i 2015, samme år som hun ble ordinert til eldste. Før det tjenestegjorde hun som pastor i Metodistkirken i Haugesund. Grefslie er 59 år gammel. Ny pastor i Skien blir etter hva vi har grunn til å tro, Andreas Kjernald som nå er pastor på Mysen.

Metodistkirken i Norge har ikke hatt kvinnelig tilsynsmann siden pastor Jorun Wendel var tilsynsmann fra 1992 til 1998.

Break the sun’s rays

into color, a rainbow around us.

Storm clouds, though real and near,

are not enough to confound us.

Arched in the sky —

Beauty and promise are high,

Giving us hope to astound us.

Heller ikke «absoluttmetodist»s vrede varer evinnelig, så her oppfylles allerede gårdagens løfte om en snarlig 100% oppbyggelig hilsen. Den kommer i form av salmen som ble sunget rett etter pave Frans’ preken på den historiske, økumeniske gudstjenesten i Lund 31. oktober. Mens jeg fulgte direktesendingen på svensk tv, og reflekterte over pavens gode budskap, bet jeg meg merke i noen løsrevne strofer fra salmen som ble sunget. Strofer som umiddelbart fant klangbunn i en engasjert United Methodist:

«Gather us now in your presence, refreshing, redeeming»

«Grant to us insight, oh God, for this time of decision»

 «May our diversity here be a means to adore you»

«May we dream challenging dreams»

og ikke mins det fantastiske siste verset som jeg innledet med. (Hele salmen finner du på under)

Salmen var helt ny for meg. Jeg takket der og da Gud for spolefunksjonen slik at jeg umiddelbart kunne sjekke salmetittel og forfatternavn (som sto på skjermen da salmen startet). «O God of Vision» / Jane Parker Huber.

Jeg fortsatte å takke Gud for internett som gjorde at jeg fant salmen i løpet av sekunder. Og etter å ha lest hele salmen i sin helhet et par ganger, tente jeg et lys og takket Gud nok en gang for presebyterianeren Jane Parker Huber (1926 – 2008) som gjennom sin salme forsterket min tro og ga meg nytt håp og motivasjon. Jeg kunne saktens takke pave Frans også, for uten ham hadde jeg neppe funnet fram til salmen. Dessuten har jeg stor sans for Frans – selv om vi står teologisk fjernt i mange spørsmål. Nok om det.

Huber-fan

Jeg er på få dager blitt Huber-fan og har funnet en rekke salmer jeg har fått stor sans for. Ikke minst er jeg glad for hennes teologisk/pedagogiske understrekning av alle menneskers likeverd innfor Gud, hennes sterk og utfordrende skapelsesteologi og ikke minst hennes undertstreking av vårt kristne oppdrag og ansvar som fredsskapere («peacemakers»).

Jane Parker Huber ble født i Kina hvor foreldrene var misjonærer for den Presbyterianske kirke (USA). Hun skrev sin første salme i 1975, og fram til hun døde i 2008 hadde hun skrevet i alle fall 125 som er publisert fordelt på to samlinger! Hun er også representert med 11 salmer i den presbyterianske kirkes salmebok.Mange av dem virkelig gode, trosstyrkende – og utfordrende. Jane P. Huber skrev som regel, of praktisk nok, sine nye tekster til tradisjonelle, velkjente melodier. Dagens Huber-salme «O God of Vision» er for eksempel skrevet til melodien «Lover den Herre».

Da hun var tre år, flyttet Jane flyttet med sine foreldre til Hanover, Indiana (USA). Som gift med en presbyteriansk prest, bodde hun en periode i Chacago , og deretter itre år i Nobelsville før hun og mannen (og barndomskjæresten Bill) flyttet til Indianapolis hvor de grunnla og bygget opp St. Andrew Presbytarian Church. Der ble de i 33 år inntil paret pensjonerte seg i 1988 i barndomsbyen Hanover.

Jane Huber var selv meget aktiv innen Presbyterian Church. Ikke minst engasjerte hun seg i kvinnearbeidet; lokalt, nasjonalt og internasjonalt – og hun hadde en rekke tillitsverv.

Absoluttmetodist utelukker slett ikke at det vil komme en Huber-salme til, eller to, ved senere anledninger! Men her er den første:

O God Of Vision

av Jane Parker Huber (1926 – 2008) 

1) O God of vision

far greater than all human scheming,

Gather us now in your

presence, refreshing, redeeming.

Show us anew —

Life in your breath-taking view,

Lovely beyond all our dreaming.

2) Pour out Your Spirit

on all now assembled before You.

May our diversity here

be a means to adore You.

Women and men —

young, old and youthful again,

Make us as one, we implore You.

3) Grant to us insight,

O God, for this time of decision.

May we dream challenging

dreams of both depth and precision.

Speak through the dark —

Dispel by lightning’s bright spark

Whatever clouds dim our vision.

4) Break the sun’s rays

into color, a rainbow around us.

Storm clouds, though real and near,

are not enough to confound us.

Arched in the sky —

Beauty and promise are high,

Giving us hope to astound us.

—-

Og hele folket sier: AMEN!?