Akkurat nå skammer jeg meg over å være (united) metodist. Med tragisk «hjelp» av Metodistkirkens Årskonferanse 2017 i Norge (og Danmark), fikk ikke forslaget om at et tillegg til UMCs Book of Dicipline som skulle understreke kvinners verdi og erklære full likhet mellom kvinner og menn det nødvendige 2/3 flertall på verdensbasis. Selv i Norge klarte vi bare med knappest mulig margin (én stemme) å havne på rett side. Hvordan er det mulig? Ufattelig. Skammelig. En teologisk fallitterklæring.

I og med at det på verdensplan bare manglet 68 (!) stemmer på at det aktuelle tillegget skulle bli vedtatt, er antallet «nei»-stemmer i Norge (32) og Danmark (21) sterkt medvirkende til det nitriste resultatet. Tar vi med «nei»-stemmene fra Estland (25) er det grunnlag for å si at vårt biskopsområde (Norden & Baltikum)  forpurret det hele. Ytterligere tragisk!

Tegningene i dette blogginnlegget brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward. Sjekke gjerne ut hans sterke og utfordrende tegninger!

NB: absoluttmetodist har latin/gresk-artium. I første utgave av bloggen ble regnestykket feil. Vi skrev, som rett er,  at kravet var 2/3 flertall, men regnet med 3/4…   Nå skal dette være rettet opp, uten at det gjør saken vesentlig bedre for kirka vår…

Biskop Christian Alsted har heldigvis i biskoppelige, men meget sterke ordelag erklært seg «trist og skamfull». Hans uttalelse må oppfattes som en klar refs av årskonferansene i Norge, Danmark og Estland som alle sviktet.

absoluttMetodist ber biskop Christian oppgradere sine kommentarer til et offisielt «hyrdebrev» med pålegg om at det SKAL LESES høyt på alle gudstjenester i alle metodistkirker i Norden&Baltikum søndag 13. mai!! (Mer om biskop Alsteds gode uttalelse senere i dette blogginnlegget.)

Bakgrunn

Alle årskonferanser innen den verdensvide UMC har i løpet av de to siste årene stemt over fem forslag om tillegg til kirkeordningen. For at et slikt tillegg skal bli vedtatt kreves 2/3 flertall (66,6 % av stemmene).  Tre var uproblematiske og fikk nødvendig flertall med klar margin. Men:

Tillegg 1 ville legge til en formulering om at «både menn og kvinner er skapt i Guds bilde, og at vi «skal konfrontere og søke å få slutt på diskriminering av kvinner og jenter». Dette forslaget fikk på verdensplan 66,5 prosent av stemmene – 0,1% for lite til å bli vedtatt. Finregning viser at det utgjør 68 stemmer ( 31372 «ja»-stemmer hadde vært nok. Det er 68 stemmer…

Tillegg 2 ville tilføye denne formuleringen: «… ikke noe medlem skal heller bli nektet adgang til en lik stilling i liv, gudstjeneste og ledelse i kirken på grunnlag av rase, hudfarge, kjønn, nasjonalitet, evne, alder, ekteskapelig status eller økonomisk stilling». Det forslaget oppnådde bare 61,3 av stemmene innen den verdensvide UMC.

Tidligere denne uka ble resultatet kjent. Først da ble også de regionale stemmetallene offentliggjort, brutt ned på de enkelte årskonferansene i USA, Europa, Afrika og Filippinene. (Disse stemmetallene holdes hemmelige inntil sluttresultatet er kunngjort.)

Du finner en oversikt over stemmetall ved samtlige UMC årskonferanser her: STEMMETALLENE  Det kan være nyttig (og skremmende) lesing, og se hvilket selskap vi er havnet i….

Årskonferansene i Norge og Danmark klarte altså å si tilstrekkelig «ja» til «Tillegg2», men ikke til «tillegg 1»! Forstå det den som kan!?

Er det virkelig så farlig, og «ubibelsk» å erklære kvinners verdi og absolutte likhet med menn? I Norge. I 2017/18??

Noen spekulerer (håper) på at det må ha skjedd en feil; at delegatene ikke har forstått hva de stemte på; at dirigentbordet må ha gitt mangelfulle/feilaktige forklaringer. Det låter uansett som en dårlig unnskyldning i det som i utgangspunktet skal være to av verdens mest opplyste land.

Selvransakelse nødvendig

På Årskonferansen 2017 i Bergen, stemte 74 delegater/pastorer «ja» og 32 «nei» til «Tillegg 1». At hele 32 delegater (både lege og pastorer, formoder jeg) stemte «nei», er i følge absoluttMetodist en teologisk og sosialetisk fallitterklæring. Det må føre til en gjennomgripende selvransakelse i kirka vår, og vi  stille oss en rekke grunnleggende spørsmål. Her er forslag til noen:

• Hvordan (etter)utdanner vi våre pastorer?
• Hvilket bibelsyn ligger under stemmeresulatet?
• Hvilket Gudsbilde har vi og forkynner vi?
• Hvilket menneskesyn har vi og praktiserer vi?
• Hva blir forkynt om kvinners verdi og full likestilling mellom kjønnene fra våre prekestoler?
• Hva sies om dette i bibel/samtalegrupper og konfirmantundervisning?
• Hva formidles på leire og arrangement i kirkens regi, inkludert Sommerfesten?
• Skjønte delegatene hva de stemte på? Var de rett og slett oppgående nok?

Har sett det komme

Inntil noen overbeviser absoluttMetodist om det motsatte, er forkastelsen av tillegg 1+2 til kirkeordningen, en refleks av situasjonen innen den verdensvide UMC.

Konservativ, såkalt evangelisk, «teologi» har fått økende innpass, og truer med å ødelegge alt vi står for.  Sterke, fundamentalistiske krefter vil kontrollere kirken og lokalmenigheter gjennom sin formaning om «bibeltroskap», «bibelens ufeilbarlighet» eller hva de nå kaller det.

Det er de samme krefter som fremmer fordømmelse, trakassering og motstand mot homofili og LGBT-folk i kirken, som fører til stemmetallene om kvinners verdi og likestilling med menn i kirke og samfunn. Slik sett burde vi ikke være overrasket eller sjokkerte. Dessverre mener absoluttMetodist å kunne ane slike tendenser også innen norsk metodisme.

Fra å være en kirke som har forkynt Guds uforbeholdne nåde og kjærlighet til alle mennesker, er vi gjennom to-tre tiår sakte men sikkert blitt infiltrert og snart okkupert av streng, lovisk bokstavtrelldom. Disse konservative kreftene kveler evangeliet. Vi får en kultur hvor undertrykkelse, trakassering, misbruk og vold – av kvinner, homofile/LGBT-folk og minoriteter er normalisert. Og det er blasfemi – ikke teologi!

En giftig «teologi» har, som en gjøkunge, fått innpass i kirken, og er nå klar til å overta reiret alene. («teologi» i anførselstegn, fordi jeg kvier meg for å bruke ordet teologi – lære om Gud – om dette.)

Hva er motgiften? Å ikke tro på hver bokstav og hvert ord i Bibelen, men å tro på evangeliet om Jesus og lese Bibelen på en måte som reflekterer den troen.  Å tviholde på evangeliet om Guds ubegrensede og ubetingede nåde, kjærlighet og respekt for alle mennesker. En Gud som ikke støtter undertrykkelse eller nedvurdering av noen.

Refs fra biskopen

Biskop Christian Alsted har veldig sterkt uttrykt sin skuffelse. absoluttMetodist fornemmer den biskoppelige «hellige vrede» syde, når jeg leser biskop Christians uttalelse /kommentar til den famøse avstemningen. Her er noen utvalgte, oversatte sitater – og de er sterke, fra en biskop:

«Etter å ha studert stemmetallene for vårt biskopsområd (Norden&Baltikum) er jeg trist og skamfull over antallet nei-stemmer i den danske, norske og estlandske årskonferansen. Vi har vår del av ansvaret for at disse konstitusjonelle tilleggene ikke fikk nødvendig flertall.»

«Vi er kirke i samfunn og en verden hvor fordommer, diskriminering og misbruk av kvinner er vanlig – hvordan kan vi påtale denne uretten hvis vi ikke har orden i eget hus?»

«Standpunktet kirken har tatt til disse konstitusjonelle endringene gjør vondt. Vi er kalt til å være bedre enn dette. Vi må gjøre bedre enn dette. Jeg forplikter oss til å gjøre bedre enn dette.»

«Jeg var dum nok til å tro at det var vår felles verdi å gi alle mennesker tilgang til lik plass i livet, gudstjenesten og tjenesten i kirken, og ikke ekskludere noen på grunn av rase, hudfarge, kjønn/legning, nasjonalitet, evne, alder, ekteskapelig status eller økonomiske forhold.»

«Jeg  trodde vi delte en forståelse av at kvinner og menn er like som medlemmer, ledere og pastorer i alle de Nordiske og Baltiske land».

«Jeg beklager spesielt overfor kvinner og jenter i våre kirker, som gjør tjeneste som medlemmer, legledere pastorer, diakoner og tilsynsprester – dere er en uvurderlig del av kirken. Dere fortjener å bli behandlet med den ytterste respekt og anerkjennelse.»

 

Du kan lese hele biskop Christian Alsteds uttalelse i sin originale, engelske versjon her: Biskop Alsteds uttalelse

Mange sterke beklagelser:

Det er også kommet en rekke andre reaksjoner på de triste stemmetallene. Her finner du linker til noen, søk gjerne opp flere:

Biskopenes kunngjøring av resultatet: Biskopene kunngjør resultatet

Biskoprådets sterke beklagelse over resultatet:  Biskopsrådet

United Methodist Women var raskt ute med å si at stemmeresultatet viser at det fortsatt mye igjen å gjøre:

https://www.unitedmethodistwomen.org/news/united-methodist-women-annual-conference-votes-unfinished-gender-justice

United Methodist Men beklager også:

http://www.gcumm.org/news/leaders-of-united-methodist-men-lament-the-defeat-of-constitutional-amendments

UM Queer Clergy Caucus (foreningen for «skeive» metodistpastorer)  understreker at de står på kvinnenes side:

https://www.facebook.com/notes/united-methodist-queer-clergy-caucus-public-page/umqcc-stands-with-women/561838097532506/

En nyhetssak om alle de fem tilleggenes skjebne på UMC News:

http://www.umc.org/news-and-media/church-ratifies-3-constitutional-amendments

Styres Metodistkirken i Norge av en «B-saksgjeng» som mistrivs i öppna landskap? Spørsmålet er selvfølgelig litt spisset, men like fullt relevant etter Hovedstyrets møte 2. og 3 mars. Der ble hele seks (6!) saker behandlet som B-saker i lukkede rom, og følgelig stengt for tilhørerne som prisverdig hadde møtt opp for å følge møtet. Hovedstyrets praksis og hemmelighold bryter eklatant med både bokstav og ånd i Kirkeordningens (BoD) krav om åpenhet i kirken – på alle nivå.

For engasjerte metodister som over tid har forsøkt å følge litt med på Hovedstyrets arbeid/agenda, virker det som om antall B-saker de siste årene har økt. AbsoluttMetodist er absolutt mottagelig for korreksjon, dersom noen med tall kan dokumentere at inntrykket er feil.

AbsoluttMetodist erkjenner at det unntaksvis kan være behov for å B-stemple noen saker, men seks (6) – i ett møte? Og dertil med særdeles mangelfull / fraværende begrunnelse for lukking og mulighet for identifisering av sakene i referatet etter møtet! Meget kritikkverdig!

For første gang på svært lenge, var det møtt fram tilhørere til Hovedstyrets møte på Gardermoen fredag 2. og lørdag 3. mars. All honnør til dem! Det tyder på engasjement og kjærlighet til kirken. Tilhørerne gjorde det også heldigvis mulig å bli tidlig, fyldig og godt informert om hva som skjedde på (de åpne delene) møtet, ettersom den offisielle protokollen viste seg å være meget mangelfullt når det forelå.

Referatet fra hovedstyremøtet i siste nummer av Brobyggeren ( nr2/2018  ) er også gledelig informativt, og redaktøren fortjener takk i tider hvor mye ellers tyder på at kirkens ledelse (biskop/kabinett og Hovedstyre) ønsker å stramme grepet om informasjon/kommunikasjon i kirken, og hindre den vanlige metodists innsyn i prosesser og saker.

Bryter Kirkeordningen

Signaler fra biskop/kabinett og Hovedstyrets praksis, sammen med den generelle  (manglende) informasjonsflyten/åpenheten i kirken vår, aktualiserer en henvisning til §722 i Book of Dicipline / Kirkeordningen. I paragrafen som spesifikt handler om bruken av lukkede møter, fastslås åpenhet som grunnleggende kriterium på alle nivå i kirken.  Paragrafen gjengis i sin helhet på vårt offisielle kirkespråk (engelsk) på slutten av dette blogginnlegget, men før det «stjeler» jeg med glede Brobyggerens gode konsentrat av paragrafen:

« §722 i Kirkeordningen er svært detaljert i prosedyrene for saker som unntas offentlighet, da dette skal være unntaket. En såkalt B-sak kan ikke være usynlig i både innkalling og referat. Det skal i åpent møte argumenteres for lukking og det skal avholdes en avstemning i hver enkelt sak om den skal være lukket. For at den skal være lukket, må det minst være et 3/4  flertall i styret. Resultatet av avstemningen med stemmetall skal gjengis under saken i det offentlige referatet.»

«Praksisen i Hovedstyret avviker kraftig fra en slik prosedyre», fastslår Brobyggerens referent, med all mulig rett, etter å ha informert om at «det var meldt inn  fire B-saker til møtet, to protokollsaker og to nye saker. Under møtet varslet kabinettet at de hadde enda to saker til som de ønsket behandlet som B-saker. Dette ble godtatt uten noen kommentarer.»

Hemmeligstempling godtatt uten kommentarer og begrunnelse? Helt ufattelig, mener AbsoluttMetodist! Kan biskop/kabinett diktere Hovedstyret? Hva dreide disse sakene seg om?

Mangelfulle protokoller

Protokollene fra Hovedstyret har i årevis vært kritikkverdige.  Langt på bei har protokollene vært ubrukelige for andre enn de som sitter i styret og har hatt tilgang til sakspapirer og behandling. De siste par årene har vi sett en gledelige tegn til bedring, selv om det fortsatt har manglet mye. Men nå er det åpenbart uansett stopp. Hovedstyret ser bevisst ut til å legge seg på en «vedtaks-protokoll»-linje med minst mulig informasjon og referat fra diskusjoner og stemmegivning.

AbsoluttMetodist tyr igjen til Brobyggerens referat:

«Hovedstyret ønsker ikke sitater i protokollen. Kun korte viktige momenter. Det er først og fremst vedtakene som skal gjengis og saksopplysninger som hovedstyret ønsker skal bli kjent. Det skal ikke fremkomme opplysninger fra samtalene eller debatter.»

En praksis det knapt kan finnes gode argumenter for, mener AbsoluttMetodist.

Apropos referat/protokoll. Det er kjent at biskop Alsted var misfornøyd med protokollen fra desembermøtet, og at det var utsagn/innspill der han selv ikke «kunne huske» å ha kommet med. (Utsagn/innspill som det for AbsoluttMetodist er vanskelig å forstå/akseptere at referenten plutselig har sugd fra eget bryst…)

Vi tyr til Brobyggeren igjen:

«Biskop Alsted hadde sendt inn omfattende forslag til endring av referatet fra desembermøtet. Disse ble godkjent uten særlig diskusjon. Den nye protokollen er lagt ut nettsiden.»

Omfattende endringer!? Godtatt uten særlig diskusjon? Hvordan er det mulig? Var alle enige om at referatet var så mangelfullt/dårlig, eller valgte man å danse etter biskopens pipe?

Lessons learned

AbsoluttMetodist har flere ganger påtalt manglende åpenhet og gjennomsiktighet i kirken og våre styrende (makt)organer. Det hindrer engasjerte og dedikerte metodister i å få innsyn og mulighet til å påvirke før prosesser er drevet for langt i lukkede rom. Dessverre er det tvingende nødvendig å påtale dette igjen.

På bakgrunn av Hovedstyrets marsmøte, økende B-gjengtendenser og svekkelse av informasjonsverdien i den offisielle protokollen, er opptil flere konklusjoner klare:

* Det trengs tilhørere på hvert eneste hovedstyremøte. Tilhørerne må gjennom nettverk og gjerne på sosiale medier referere mest mulig fra alle samtaler/diskusjoner/avstemninger og ellers alt som foregår på møtet.  ( Ettersom det er grunn til å tro at tilhørere vil bli et vanlig fenomen på hovedstyremøtene framover, må Hovedstyret også skjerpe seg kraftig og legge forholdene praktisk til rette. Nå skortet det åpenbart mye på at tilhørerne opplevde seg velkommen.)  Før Hovedstyrets møter må saksliste offentliggjøres, og sakspapirer gjøres tilgjengelige for alle – også de som ikke har anledning til å være tilhørere.

* Det er absolutt nødvendig at et grundig, informativt og fritt journalistisk referat fra hvert møte i Hovedstyret, raskt publiseres på Metodistkirken.no og i Brobyggeren. Et slikt referat vil være et helt nødvendig supplement til den offisielle «styrte» protokollen.

* Hovedstyret må i større grad vise at det er et selvstendig organ, og motstå alle forsøk på å gjøre det til biskopens/kabinettets forlengede arm, for ikke å snakke om marionette.

* Biskop/kabinett må grunnleggende endre sine holdninger til informasjon og åpenhet i kirken, og gå foran i håndhevelsen av §722 – ikke sabotere den. Av alle lege og geistlige tjenere i kirken, er biskop og tilsynsprester de aller største – tjenere, altså. Ikke fyrster.

Restrictions on closed meetings

Her følger som lovet §722 i Book of Dicipline 2016.  Uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist. Paragraf 722, som direkte omhandler «Restrictions on closed meetings», er en del av et større avsnitt («General Provisions») som omfatter paragrafene 701-722. (Alle disse paragrafene er vel verd å friske opp, ikke minst for delegater til årskonferansen og alle medlemmer arv kirkens ulike utvalg og råd. Og alle de har vel sikret seg BoD 2016!?)

§722 Restrictions on closed meetings: » In the spirit of openness and accountability, all meetings of councils, boards, agencies, commissions, and committees of the Church at all levels of the church, including subunit meetings and teleconferences, shall be open. Regardless of local laws or customs, all participants shall be notified at the beginning of any meeting, including telephone or video conference calls, if the meeting is being recorded electronically and the intended use of such recording. Portions of a meeting may be closed for consideration of specific subjects if such a closed session is authorized by an affirmative public vote of at least three-fourths of the voting members present. The vote shall be taken in public session and recorded in the minutes. Documents distributed in open meetings shall be considered public.

Great restraint should be used in closing meetings; closed sessions should be used as seldom as possible. Subjects that may be considered in closed session are limited to real estate matters; negotiations, when general knowledge could be harmful to the negotiation process; personnel matters;¹² issues related to the accreditation or approval of institutions; discussions relating to pending or potential litigation or collective bargaining; communications with attorneys or accountants; deployment of security personnel or devices and negotiations involving confidential third-party information. Meetings of the committee on pastor-parish or staff-parish relations are to be closed meetings pursuant to ¶ 258.2e. While it is expected that the General Conference, the Judicial Council, and the Council of Bishops will live by the spirit of this paragraph, each of these constitutional bodies is governed by its own rules of procedure.
A report on the results of a closed session shall be made immediately upon its conclusion or as soon thereafter as is practicable.»

Skal Metodistkirken i Norge mene noe om sparkingen av Vårt Lands sjefredaktør Åshild Mathisen? Ja, absolutt, for kirken vår er en av de 20 største aksjonærene i eierselskapet Mentor Medier. Senest på den ekstraordinære generalforsamlingen 16. april bør Metodistkirken kreve at Mathisen gjeninnsettes, og stemme for mistillit til styreleder Per Magnar Tveiten.

 Mentor Medier, som i tillegg til Vårt Land også eier Dagsavisen, Rogalands Avis og programbladet i Norge, har ca. 1650 aksjonærer. I følge ferskeste aksjonæroversikt AbsoluttMetodist har klart å finne ( pr. september 2017 ), er Metodistkirken i Norge 18. største eier/aksjonær med en post på 60 000 aksjer. Det er såpass betydelig at vi må ha en mening, og vår stemme er viktig.

Åpne spørsmål til Metodistkirkens ledelse

På bakgrunn av den offentlige og rå maktkampen som er oppstått omkring og i Vårt Land, er det helt nødvendig at Metodistkirken kommer på banen og gjør det klart hvor den står. AbsoluttMetodist ber derfor kirkens ledelse om et offentlig svar på følgende spørsmål i god tid før generalforsamlingen:

1) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge seg til avskjedigelsen av sjefredaktør Åshild Mathisen?

2) Har Metodistkirken fortsatt tillit til konsernsjef Per Magnar Tveiten etter anklager om trakassering og hans håndtering av Mathisen-saken?

3) Hvem møter fra Metodistkirken i Norge på den ekstraordinære generalforsamlingen?

4) Har saken allerede vært formelt og/eller uformelt drøftet innen kirkens ledelse?  I så fall, i hvilke fora – og hvem avgjør kirkens syn?

(Om kirkeledelsen ikke ønsker å svare på AbsoluttMetodist-bloggen, kan kirkens syn på saken gjerne offentliggjøres på Metodistkirkens hjemmeside og/eller Facebookside.)

Åshild Mathisen ble med umiddelbar virkning sagt opp som sjefredaktør og publisher i Vårt Land sist fredag. Det har ført til meget sterke reaksjoner blant mange betydelige aksjonærer og lesere/abonnenter. Blant annet står Vårt Land Bladmisjon (5. største aksjonær)i spissen for en gruppe aksjonærer som fremmet kravet om den ekstraordinære generalforsamlingen.

En (stor)aksjonær som Normisjon og privataksjonær som biskop Atle Sommerfelt har allerede erklært at de ikke lenger har tillit til konsernsjef Per Magne Tveiten. Flere hundre personer, inkludert en rekke kirkeledere, akademikere og kunstnere har undertegnet et opprop til støtte for Mathisen.

Tidligere Krf-leder og statsråd Valgerd Svarstad Haugland er blant flere hundre som har sagt opp sitt abonnement på Vårt Land i protest mot behandlingen av Mathisen. Det har for øvrig også AbsoluttMetodists alter ego (Ole-Einar Andersen) gjort, etter å ha hatt avisen daglig i over 42 år. (Først i 37 år gjennom jobben som journalist ,og fra 2012 som privatabonnent). Kvalitetsmessig har Vårt Land variert veldig gjennom de årene, selv om de alltid har laget en imponerende bra avis, ressursene tatt i betraktning.

Men, både som journalist og teolog mener jeg å ha rimelig god bakgrunn for å si at Vårt Land aldri har vært bedre enn nå, etter at Mathisens grep de siste to årene virkelig har begynt å gi uttelling i spaltene. Avisen har aldri fylt sitt viktige oppdrag i skjæringspunktet mellom kirke, samfunn (særlig religion/politikk/kultur) på en bedre, åpnere og mer troverdig måte. Desto mer beklagelig at hun fikk sparken.

Åshild Mathisen begynte som sjefredaktør i Vårt Land i mars 2016. Tidligere har hun blant annet vært direktør for samfunnskontakt i NRK, utviklingsredaktør i Vårt Land, PR-rådgiver i Burson-Marsteller, rådgiver i KrF og politisk kommentator.

( PS: I budsjettet for Metodistkirken i Norge er kirkens 60000 aksjer i Mentor Medier verdsatt til skarve 2800 kroner – mens markedsverdien trolig ligger et sted mellom 750 000 kroner og opp mot pluss/minus 1,5 millioner. Aksjens pålydendeverdi er 0,25 kroner – bare det skulle tilsi en teoretisk minste verdi for kirkens aksjer på 15 000 kroner, men når det er sagt skal det også sies at regnskap og den slags absolutt ikke faller innenfor AbsoluttMetodist’s kompetansefelt…   Mentor Medier har en stabil aksjonærflokk, og det er ikke ofte aksjen blir omsatt. Kursen pr. dato er derfor ikke lett å estimere. Men tidligere sjefredaktør/direktør i Vårt Land fikk som del av sin sluttpakke i 2015 solgt sin aksjepost tilbake til selskapet for 43,67 kroner pr. aksje – og partene var da enige om at det var et riktig uttrykk for markedsverdien. Andre mente dette var en kraftig overprising, og at den reelle verdien var langt lavere, rundt 15 kroner pr. aksje.)

Hadde det ikke vært for reiseutgiftene, skulle AbsoluttMetodist gjerne møtt opp til hvert eneste møte i Metodistkirkens Hovedstyre! Disse møtene er etter kirkeordningen i utgangspunktet åpne for alle som er interessert i å følge dem – og det bør metodister av god vilje være! Men hvor skal de i så fall møte 3.mars?

Skal folk kunne planlegge og være tilstede, må Hovedstyrets møter kunngjøres skikkelig. Ikke bare med dato og klokkelsett som praksis er på metodistkirken.no, men også møtested! Sakslisten også. Og saksframlegg som ikke er unndratt offentlighet bør foreligge og være tilgjengelig også for tilhørere (ikke vanskelig i vår datatidsalder).

Innsyn i saker, dokumenter og styre/rådsmøter i kirken er en forutsetning for at vi vanlige metodister kan engasjere oss og ha synspunkt på ting som skjer i kirka vår. Innsyn og offentlighet er det som gir oss mulighet til å ha kvalifiserte oppfatninger om aktuelle saker og prosesser. Offentlighet sikrer også at ikke hemmelige rapporter/dokumenter og drøftelser i lukkede (makt)fora legges til grunn for viktige vedtak.

Hovedstyret er norske metodisters fremste tillitsvalgte, valgt av Årskonferansen, og vi bør gjennom hele året være opptatt av hva de jobber med og hvordan de gjør det. Vi bør vise Hovedstyret den respekt at vi engasjerer oss i sakene som de behandler, at vi får høre argumentene som føres, enigheter og uenigheter, og vedtakene som blir gjort. Og gjennom at vi selv debatterer dem, og gir respons. Hvis engasjerte metodister på ”tilhørerbenk”  også kan ha en aldri så liten ”holde i ørene”-funksjon, så skader heller ikke det… (smil!!)

Det er også grunn til å understreke at enten vi snakker om Hovedstyre, biskop, tilsynsprester, og/eller alle slags råd og utvalg innen kirken, så skal de være minst like mye kirkens tjenere som ledere!

På sikt bør det legges opp til at møtene i Hovedstyret kan streames via kirkens nettside, slik at metodister over hele kan sitte ringside. Det er jo hele MetodistNorges hovedstyre, selv om det dessverre bare møtes i det sentrale østlandsområdet – bortsett fra under Årskonferansen. (Det reises for øvrig så mye i kirka vår, at noe reiseaktivitet kunne droppes for å finansiere et Hovedstyremøte i en lokalmenighet i alle fall en gang i halvåret… )

Vi bør overprestere på offentlighet

I april 2015 fant AbsoluttMetodist det nødvendig å hevde at ”(Metodist)Kirken bør i alle saker og sammenheng uansett tilstrebe å praktisere «meroffentlighet» som grunnleggende prinsipp – så langt det overhodet lar seg gjøre. Og det er vesentlig lengre enn i dag….”

Snart tre år senere, framstår dette viktigere enn noensinne.

Offentlighetsloven gjelder i utgangspunktet innen stat, fylke og kommune; og omfatter ikke kirken vår. Men prinsippet angår oss.  Offentlighetsprinsippet er grunnlovsfestet i Norge. Som frikirke bør vi heller satse på meroffentlighet og overprestere på åpenhet og innsyn, framfor å søke hemmelighold og legge lokk på saker og prosesser.

AbsoluttMetodist aner over de siste årene en tendens til at kirkens ledelse ønsker å holde å prosesser skjult. Betanien-saken er et stjerneeksempel. Der henger fortsatt ubesvarte spørsmål i luften,  og kritikkverdige handlinger er ikke skikkelig offentlig belyst og informert om.

Det ferskeste eksemplet er Hovedstyrets ekstraordinære møte 8. januar, som ble lukket for å viderebehandle en sak som var åpen i desembermøtet, og som med rette hadde vakt sterke reaksjoner innen kirken.  Svarer man virkelig på et åpent brev fra engasjerte, bekymrede metodister med et lukket møte, uten referat??

Hva tilsier at en sak, som i høyeste grad angår hele kirken, går fra åpen til lukket?  Med hvilken begrunnelse ble den aktuelle saken om opprettelse av en ny lederstilling i kirken plutselig  ”hemmeligstemplet? Var hele Hovedstyret enig i lukkingen? Hva sier lukkingen om hvem som bestemmer i kirken vår?

Kritikkverdig er også den direkte sensuren som Hovedstyret bedrev overfor et forslag til fjorårets årskonferanse. Åpenbart feilaktig ble forslaget avvist og nektet framlagt for konferansen med den begrunnelse at det inneholdt ”uheldige personomtaler”. Her virker det som om Hovedstyret lot høyst vikarierende hensyn/maktutøvelse påvirke sin avgjørelse.

—

NB: neste møte i Hovedstyret er lørdag 3. mars kl. 09.00 -15.00 . Møtested er ikke offentlig kunngjort.

«AbsoluttMetodist» velger en 242 år gammel julesalme av Charles Wesley til årets julehilsen. En salme som tross et alderdommelig språk, uttrykker en grunnleggende lengsel, og et kraftfullt håp. Lengsel etter kjærlighet, rettferdighet, fred, oppreisning og menneskeverd er en urkraft og drivkraft. Realisering av slike lengsler og håp, er «frelse» og manifestasjon av gudsrikets nærvær i vår verden. Et direkte resultat av inkarnasjonen – at Gud ble menneske og solidariserte seg med oss. Altså julebudskapet.

Det er på tide å «ta tilbake» frelsen i jula.  Jula handler liker mye om frelse som det påsken gjør. Gud tok bolig i blant oss, solidariserte seg. Ikke som en gretten,forurettet og dømmende Gud som krever å bli blidgjort, men en Gud som elsker og frelser; som setter mennesker fri fra alle slags fangenskap og slaveri – konkret og billedlig.

Med Jesus ble gudsriket virksomt – midt i blant oss. Frelse betyr forvandling av mennesker og verden. Og takket være julen er vi en del av Guds fortsatte frelseshistorie.

» Come, thou long expected Jesus,

born to set thy people free;

from our fears and sins release us,

let us find our rest in thee.

Israel’s strength and consolation,

hope of all the earth thou art;

dear desire of every nation,

joy of every longing heart.

Born thy people to deliver,

born a child and yet a King,

born to reign in us forever,

now thy gracious kingdom bring.

By thine own eternal spirit

rule in all our hearts alone;

by thine all sufficient merit,

raise us to thy glorious throne.»

Charles Wesley

VELSIGNET JUL TIL ALLE!

Selvfølgelig ikke! Men biskop Alsted vil i følge referatet fra Hovedstyrets desembermøte egenrådig utpeke ”ca. fem prester”(!?) som i tillegg til ham selv og én legmann, skal være ”tenketank” for å jobbe videre med UMCs program ”Rethink Church” i forhold til Metodistkirken i Norge. Fem prester + biskop + én legmann? Seriøst?

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Dette er for AbsoluttMetodist det mest opprørende og frustrerende som står å lese i referatet fra Hovedstyrets desembermøte – og det sier altså ikke så rent lite…

En slik arbeidsgruppe eller ”tenketank” må selvfølgelig ha (minst) lik representasjon av pastorale og lege medlemmer. AbsoluttMetodist kan ikke se et fnugg av fornuft i at pastorer så til de grader skal dominere et så viktig arbeid med tanke på kirkens framtid og identitet innenfor et samfunn i endring.

Kirka vår er heldigvis velsignet med oppegående og reflekterte legfolk, med kompetanse og erfaring som på en rekke områder minst matcher pastorenes – også når det gjelder organisasjon, endringsprosesser, sosiologi, teologi og teknologi – alt saksfelt som er sentrale i ”Rethink Church”.

Biskoppelig obstruksjon

Biskopens ”kupp” av Rethink Church-oppfølgingen, som Hovedstyret utrolig nok ikke ser ut til å ha satt seg i mot, er stikk i strid med intensjonen til de som på Årskonferansen 2017 fremmet forslag om å ta i bruk ”Rethink Church” i vår kirke . I forslaget, som Årskonferansen vedtok å oversende til Hovedstyret for vurdering, het det nemlig uttrykkelig:

3. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet Dette kan og bør være en gruppe med både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre. (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

Godt og riktig tenkt. Kanskje i overkant ambisiøst. Men å få dette redusert og vingeklippet til å bli biskop og fem prester, samt én legmann, er uansett en regelrett obstruksjon av konferansens vilje. En slik overkjøring og desavuering fra biskopens side kan kirkens legfolk ikke finne seg i. Biskopens sammensetning av ”tenketanken” kan umulig bli stående. AbsoluttMetodist oppfordrer ”alle” metodister av god vilje til å fortelle Hovedstyret dette. (For hovedstyret skal i følge referatet ”følge opp saken”.)

Saken illustrerer også det prinsipielt og praktisk uheldige i at den tidligere ordningen med egen landslegleder for mange år siden ble fusjonert med Hovedstyrets leder. Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som møter i Hovedstyret med «fulle rettigheter».

I august skrev AbsoluttMetodist:  ”Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. Derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.”

Rethink Church-saken er et skoleeksempel. Her burde selvfølgelig hovedstyrets leder tatt på seg landsleglederhatten og sagt at ”dette holder ikke, biskop! Her må legfolket mye sterkere med!”

 Takk til Bjølsen

Det var det dedikerte og kreative miljøet rundt Metodistkirken på Bjølsen, anført av Kari Hay og , som til Årskonferansen i Bergen i sommer, fremmet forslag om å ta i bruk UMC-programmet ”Rethink Church” innen vår norske metodistkirke. (Rethink Church ble lansert i 2009, og stilte fra første stund det spe utfordrende spørsmålet: ”Hva om kirke var et verb?)

Konferansen vedtok å oversende forlaget til Hovedstyret . (Du finner forslaget gjengitt i sin helhet på slutten av denne bloggen, sammen med Hovedstyrets vedtak.) I desember dukker endelig ”Rethink Church” opp som sak på Hovedstyrets møte. De to forslagsstillerne, supplert med Fridtjof Clausen fra Bjølsen, var invitert for å presentere tankene bak ”Rethink Church” – å tenke nytt om det å være kirke.

Av Hovedstyrets (gode) referat, siterer vi følgende stikkordsmessige momenter/tanker fra presentasjonen – nok til å forstå at dette er noe med sprengkraft:

”Verden i endring. Hvordan vil den endrede fremtiden påvirke oss? (Hvordan kan vi påvirke endringene? «Rethink church» en måte å delta i endringsprosessene. Hvordan kan vi arbeide for å virkeliggjøre vår visjon? Sprenge grenser. Gå nye veier (eller gjør vi bare mer av det vanlige?). Å lytte til andre (nye stemmer og blikk utenfra). Behold det beste. Vi har en grunnvoll som holder. Visjonen. Hva har skapt fornyelse i kirken? Kirken har blitt ristet av bevegelser fra yttergrensene til kirken. Borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen, frigjøringsteologien. Fornyelsen kommer aldri fra sentrum av kirken. Ledelsen trenger hjelp for å arbeide med en fornyelse av kirken. Vi trenger, aktivisering, synliggjøring, sosial utvikling, åndelig utvikling og økonomisk fundament. Bruke teknologi for å skape fellesrom for ulike grupper. Behov for endringsprosesser som gir handlingsplaner og prosesser som griper inn i hverandre.” (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

AbsoluttMetodist hyller Bjølsens initiativ. Vi oppfatter  ”Rethink Church” som et vesentlig bedre egnet program og verktøy for metodistisk menighets/kirkeutvikling enn det som er kjørt i MNAs regi de siste årene. ”Rethink Church” er også vår kirkes eget program,  et ”ministry” under UMC Communications.

* It’s rooted in our Wesleyan heritage.

* It’s defined by our social principles.

* It’s part of what makes United Methodists unique

Sitatet er hentet fra Rethink Church’s hjemmeside:

http://www.rethinkchurch.org/learn-about-united-methodists

Dette, i motsetning til kirkevekstprogrammet Metodistkirken i Norge har brukt de siste årene, og som synes å være en slags miks av tanker fra en professor ved det konservative Dallas Theological Seminary og DAWN-miljøet i Norge. Et program AbsoluttMetodist oppfatter som i overkant sentralstyrt og med innebygde farer for ensretting. (Hvem, hva, hvordan og hvorfor ble forresten vedtaket gjort om at det var dette programmet vi skulle satse på?)

Bjølsens ”Rethink Church”-initiativ og forslag var/er så prisverdig at det gjengis her:

FORSLAG TIL METODISTKIRKENS ÅRSKONFERANSE 2017

Fra Kari Hay og Kirsti Dahl Johansen, Metodistkirken på Bjølsen

Bakgrunn: Vi lever i et sekulært og flerkulturelt samfunn, som er i rask endring. Mer og mer av kommunikasjonen foregår på digitale medier, og ungdommen sitter hjemme alene ved nettbrettet. Når de går ut, søker de annen informasjon og opplevelse enn før. Samtidig øker fattigdommen både økonomisk, sosialt og åndelig.

Hvordan være kirke i dette samfunnet?  Hvordan skal vi nå ut?  Hvordan kan vi være tilgjengelig? Hvordan skal vi endre oss for å være i takt med vår samtid?

UMC (United Methodist Church) og GBCS (General Board of Society) sier:  ”Rethink Church for the next Millennium”!  Et fantastisk utgangspunkt for en ambisiøs visjon, og en kirke for mange.

Og hvordan gjør vi det?  Også dette sier UMC og GBCS noe om gjennom definerte hovedverdier og – arbeidsområder med ulike tiltak eller task forces (Deler av dette vil bli presentert av Kari Hay under årskonferansen.)

Hva betyr dette? I praksis?  For oss her i Norge? Nå? Hvordan skal vi løfte oss til nytenkning, finne løsninger for det neste årtusen?  Hvordan skal vi unngå å gjøre det man som oftest gjør når det er behov for utvikling; nemlig mer av det samme.  Og hvordan kan vi få en reell endringsprosess, fra ”Rethink Church for the next Millennium”, til at fokusområdene gjenspeiler seg i alt fra stillingsbeskrivelser og skriftlig kommunikasjon til vårt ”every day life”?

Dette er bakgrunnen for å foreslå følgende for Metodistkirkens ÅK 2017: 

1. Metodistkirken i Norge nedsetter en ”Think Tank / Tenke-tank”, som har som oppdrag ”To Rethink Church / Å retenke kirken”. ”Tenke-tanken” skal med en svært fri ramme utrede og komme med forslag til hvordan Metodistkirken i Norge, koordinert med UMC og GBCS, skal nå ut til langt flere mennesker i det neste millennium, med intensjon om ”a better world / en bedre verden”.
2. ”Tenke-tanken” skal rapportere til både Hovedstyret og til MNA
3. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet  Dette kan og bør gi en gruppe med – både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre
4. ”Tenke-tanken” skal ha en rapport ferdig etter 12 måneders arbeid.
5. Kari Hay, som medlem av både GBCS og MNA får mandat til å rekruttere og etablere ”Tenke-tanken”.
6. Det settes av kr. 150.000,- til arbeidet. Hovedstyrets kommentar: Hovedstyret anbefaler Årskonferansen at forslaget oversendes MNA for vurdering. Eventuelle kostnader må innarbeides i MNAs budsjett.

 

Er en nyopprettet, heltids, administrativ stilling som personalleder og økumenisk talsmann med delvis sete i kabinettet, det Metodistkirken i Norge nå trenger? En stilling som attpåtil ikke skal utlyses, men oppnevnes direkte av biskopen? Hovedstyret ga i alle fall tilslutning til dette på sitt desembermøte, og det har vakt sterke reaksjoner.

 Opprettelsen av den nye stillingen er bare et av bekymringsfullt mange spørsmål som melder seg ved lesing av referatet fra Hovedstyrets desembermøte. AbsoluttMetodist vil behørig komme tilbake til flere av disse sakene, men i første omgang er det den nye stillingen det gjelder.

AbsoluttMetodist er kjent med at nye stillingen allerede har vakt til dels meget sterke reaksjoner, grensende til opprør. Reaksjonene går både på økonomi, utøvelse av lederskap og den nye stillingens innhold/funksjon.

Slik bemanningssituasjonen er i kirka, blir også AbsoluttMetodist både oppgitt og provosert når løsningen ser ut til å være å styrke sentraladministrasjonen! Er ikke lokalmenigheten lengre den aller viktigste enheten i kirka vår? Måten stillingen opprettes på, er også egnet til å provosere kraftig.

Forslaget til det som i referatet er blitt HS-sak 32/17 ”Opprettelse av ny lederstilling som personalleder”, ser ut til å dukke opp som en anbefaling i siste avsnitt av et tre siders saksframlegg til desembermøtet om ”Arbeidsgiverlinje og tydeliggjøring av delegeringsarbeid”. (Et saksframlegg hvor den som åpenbart er tiltenkt stillingen, selv ser ut til å ha vært en av to saksbehandlere…)

Har vi råd? Reaksjonene mot den nye stillingen gjelder flere forhold; ikke minst økonomi. Har kirka vår råd til nok en høyt lønnet administrativ stilling? Mange menigheter opplever å bare få pastor i deltidsstilling, og ved Hovedkontoret er det allerede foretatt oppsigelse grunnet dårlig økonomi. Det er dessuten varslet at Metodistkirken i Norge vil gå med driftsunderskudd i alle fall to år framover; vi ”reddes” ved å bruke avkastningen på investerte midler.  Hovedstyret varsler at innstrammingstiltak er nødvendig for å finne rom for den nye stillingen. Personalkostnader skal kuttes og andre kostander gjennomgås. Kan vi i neste omgang frykte økte iligninger fra menighetene?

Ingen utlysning? Det framgår av referatet at stillingen ikke skal utlyses. Biskopen skal oppnevne ”vedkommende”. Man trenger ikke sterke kremlologiske evner for å oppfatte at det er snakk om en skreddersydd stilling, og at ansettelsen i realiteten er foretatt. Det oppleves av flere som meget frustrerende og kritikkverdig. (

Uklar stilling? Stillingen skal ivareta to hovedfunksjoner. Vedkommende skal være personal/HR-leder for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste, samt for administrativt ansatte for kabinettet. Dessuten skal denne personen representere kirka sentralt og møte i kabinettet når personalbehandling og sentral representasjon står på sakskartet.

I følge saksframlegget til Hovedstyrets møte vil denne stillingen ”også være en ressurs for tilsynsprestene i oppgaven med oppfølging av menighetene. I tillegg vil en slik stilling være en ressurs for biskopen hva gjelder teologi, kirkeordningen og økumenikk.”

Av referatet fra desembermøtet framgår at det åpenbart ble stilt spørsmål om dette er en ny ”tilsynsstilling” – noe biskopen avviste. Stillingen skal i følge referatet heller ikke være en ”biskopsassistent”, men vedkommende skal ”representere og uttale seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger.”  Hvor i (kommando)linjen stillingen skal plasseres er også uklart.

Kompetanseoverføring?

Argumentet for stillingen er at det vil frigjøre tilsynsprestene fra arbeidsgiveroppgaver/personalansvar og økumenisk representasjon. Biskopen forventer at dette vil gi tilsynsprestene mer tid til lederutvikling av lekfolket og strategisk menighetsplanlegging. I tillegg dukker i referatet det opp et argument om at det er viktig å ta vare på Øyvind Helliesens kompetanse – (og der kom i realiteten utnevnelsen, red.anm). Den nye stillingen foreslås opprettet fra august 2018, noe som sammenfaller med avslutningen av ansettelsesperioden som tilsynsprest.

AbsoluttMetodist erkjenner på strak arm at Helliesen har opparbeidet mye erfaring og viktig kompetanse på en rekke områder både nasjonalt og internasjonalt innen kirka. Men må det nyopprettet stilling til for at vi skal nyttegjøre oss denne kompetansen? Kan virkelig ikke kompetanseoverføring i våre dager skje på en annen, mer effektiv og framfor alt rimeligere måte? Er det ikke også vanlig i en velfungerende organisasjon at ansatte (og frivillige) uansett deler kompetanse på sine ”godfot-områder”? Hva med å kombinere kompetansedelingen med ansettelse en menighetsstilling, slik at en lokalmenighet kan bli direkte styrket?