SKEIV I KRISTUS JESUS …

Kan skeive få et vennskapsbrev fra Paulus? Ikke ifølge diverse leserbrev til Dagen og Vårt Land... og utsendinger til Metodistkirkens Sentralkonfernase. Derfor er absoluttMetodist sjeleglad for å hilse teologiprofessor Halvor Moxnes velkommen som gjesteskribent med en preken han sist søndag (12. mars 2023) holdt under avslutningsgudstjenesten på Skeivt Kristent Nettverks nettverksamling. Halvors preken med tittelen ‘Skeiv «i Kristus Jesus»’ er sannelig ord både skeive og streite i Metodistkirken i Norge (og Norden&Baltikum) trenger å høre etter den katastrofale sentralkonferansen sist lørdag….

Halvor er dessuten en god venn av Trondheim Metodistkirke, og gikk i 2018 Trondheim Pride-paraden sammen med oss som metodist for en dag, og prekte i kirka vår dagen etter (se bilder). Og Halvor er ikke minst en studiekamerat fra Teologisk Fakultet (UiO) som, med durabelige mengder mer teologisk forstand enn bloggskribenten, virkelig har satt spor etter seg i kirkelandskapet. Halvors arbeid med teologi, og hans formidlingsevne, har rett og slett hatt stor betydning for manges tro og liv. Slike folk er gode å ha…

Derfor er det med absolutt glede og takknemlighet  absoluttMetodist overlater ordet til vår gjesteskribent Halvor Moxnes:

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4, 4-7)

Hva er det å være skeiv «i Herren,» «i Kristus Jesus»? Og hva kan vi som skeive bety for kirkene, for kristne menigheter?

Tenk å få et vennlig brev fra Paulus til skeive kristne! Filipperbrevet er ofte kalt et vennskapsbrev, fordi Paulus hadde et godt forhold til de kristne i Filippi, slik at brevet er preget av takknemlighet og oppmuntring . Paulus starter brevet med å si at «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,  og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede… Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den.»

Synes dere det er overraskende å få et slikt brev fra Paulus? Det kan komme av at noen har fått det for seg at skeive ikke er mottakere av vennskapsbrev, men at det bare er noen deler av brevene som er skrevet til oss, og de er fra lastekatalogene. Så har de klippet ut noen vers av brev fra Paulus og sendt til oss, som leserinnlegg i Dagen og Vårt Land, og som artikler fra organisasjonsledere og pastorer. Det virker som de ikke tror at alle brevene er sendt til alle i menighetene, og at hele brevet gjelder alle som vil ta imot brevet og budskapet.

I dag vil jeg trekke fram hva det betyr å være «i Herren» og at Gud vil bevare våre hjerter og tanker «i Kristus Jesus.»

Og jeg er opptatt av at det blir sagt til oss som skeive.  Når Paulus snakker om å være «i Herren» og «i Kristus Jesus»,  peker han tilbake på det som var den grunnleggende handlingen for de første kristne, som var dåpen. Det er i Galaterbrevet Paulus snakker om hvordan Gud i dåpen forener jøder og ikke-jøder, slik at han kan si :» dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3:26-28).

Å være «i Kristus» er å være i mangfoldet, i et felleskap der grensene brytes ned. Paulus beskriver hva som var skillene i det gresk-romerske samfunnet : mellom grekere og barbarer, eller fra jødisk perspektiv: jøde og greker. Antikkens samfunn var slavesamfunn, med skiller mellom frie borgere og slaver som ikke eide seg selv.  Også forskjellene mellom menn og kvinner var også helt avgjørende. De skillene som ble brutt ned, var makten som de frie, jødene og mennene hadde over de andre, kontrollen over deres liv.

Slike maktforhold eksisterer fortsatt. Dette ble vi minnet om på kvinnedagen 8. Mars. SKNs markering på Facebook understreket at: «Skeivt kristent nettverk kjemper hver dag for en verden fri fra undertrykkelse og diskriminering på grunn av den man er.» Undertrykkelse av alle grupper henger sammen, og derfor gjelder kampen for alle. På gudstjenesten i Domkirken tente vi lys med representanter for kvinner i Iran, Ukraina, for at jenter i Afghanistan skal få utdannelse, for samer og for skeive, transpersoner og ikke-binære.

Vi hører sammen i å være utsatt og truet. Men Paulus minner oss om at «i Herren» er det mulig å vinne over undertrykkelsen og diskrimineringen. Det finnes en enhet og et fellesskap over raser, over klasser og status, over kvinner og menn, over skeive og streite, over cis og trans. Å være «i Herren» er å være et fellesskap i mangfoldet.

Og det er grunnlag for glede! Vi kan være glade for at vi får være med å skape dette mangfoldet, er med å vise at Guds skaperverk har så mange sider, at vi alle er nødvendige. Dette mangfoldet er også grunnlaget for vår solidaritet. På kvinnedagen må vår solidaritet være med de transkvinnene som ble utelukket fra parolene i 8. mars-toget. På Pride er vårt fellesskap med dem som går i tog, ikke med dem som kritiserer at vi går! Med å delta viser vi hvor vi tror Kristus ville være.

(uthevingen av de kommende to avsnitt er gjort av absoluttMetodist)

Dette viser også konflikten i forhold til mange kirker og menigheter: De ser mangfoldet som et problem, som noe negativt. De støtter ensretting, f.eks. gjennom konverteringsterapi eller en ensidig samlivslære.

Vi har grunn til å være frimodige i forhold til kirker og menigheter. Det bidraget vi som skeive kan gi, er å vise at evangeliet er mangfoldet, fordi det er bare det som kan åpne opp for og inkludere alle. Dette mangfoldet må starte nedenfra, med å sette mennesker fri fra undertrykkelse og diskriminering.

Den viktigste teksten til det er Jesu liv. I Filipperbrevet har vi også den kjente hymnen som forteller hvilket sinnelag vi skal ha som er i «Kristus Jesus»:

Han var i Guds skikkelse
    og så det ikke som et rov
    å være Gud lik,
    men ga avkall på sitt eget,
    tok på seg en slaves skikkelse
    og ble mennesker lik.

Når han kom som menneske, kom Han som den utstøtte, som en slave. Og det var som det han ble løftet opp, og ble Herre.

Jesus er blant oss, blant alle diskriminerte, og samtidig er han den som løfter oss opp. Derfor kan vi si: «La oss alltid glede oss i Herren!»

Takk, Halvor. Vi sier bare «amen»!