Credo med jugekors?

Cross_fingers46_460

«Du må da gjøre jugekors bak ryggen når du framsier trosbekjennelsen!», skrev en bloggleser i en mail for noen dager siden. Jeg oppfattet det mer som en påstand enn et spørsmål. Svaret er «nei», uansett. Ikke får jeg en beleilig hostekule eller tre-fire underveis i trosbekjennelsen, heller!

Det er selvfølgelig fullt mulig å ta del i trosbekjennelsen, selv om man ikke bokstavelig står inne for teksten. På samme måte som med Bibelen, må de tre «store», tradisjonelle trosbekjennelsene «Apostolicum», «Nicenum «, og «Athanasianum forstås og tolkes ut fra sin kontekst og sin samtid. Det er tekster som benytter seg av religionens mytiske språk og bilder. Bekjennelsene ble til i en tid med et annet verdensbilde og kunnskap/opplysthet. Både teologien og andre vitenskaper har gjort store framskritt og erkjennelser siden den tid. Det kan vi da ikke hoppe bukk over?

Trosbekjennelsene var dessuten resultat av til dels heftig krangel, splittelse og maktkamp innenfor den tidlige kristne kirke. De er i høyeste grad menneskelige verk og menneskelige forsøk på å definere og avgrense troen. De er «nedslag» og fiksering av et minste felles multiplum av kristen tro på bestemte tidspunkt i historien. De kan umulig bli stående som evige sannheter og den endelige

Den apostoliske trosbekjennelsen («ferdig» utviklet på 800-tallet) er den yngste av de tre mest utbredte bekjennelsene. Hvis vi tror på en aktivt levende Gud, som fortsatt skaper og åpenbarer seg for menneskene, kan vi da sette strek over mer enn 1200 år med ytterligere Gudserfaringer? Alle teologiske tanker var vel ikke tenkt ferdig 800 år etter Kristus?

Etter at «trosbekjennelsene» ble dogmer, er det forsket og skrevet hyllekilometer med teologisk litteratur. Etter hvert har andre vitenskaper som for eksempel moderne naturvitenskap, arkeologi, historie-og litteraturforskning, antropologi og psykologi tatt sjumilssteg og presentert resultater og kunnskap som også har relevans for kristen tro og formulering av kristne trossetninger.

Har all denne akkumulerte kunnskap ingen verdi utover å bekrefte hva en samling menn kom fram til på ulike kirkemøter? Har ikke Gud åpenbart seg siden 800? Har all denne forskningen, tenkingen og Gudserfaringen (inkludert din og min) ikke noe nytt å tilføre våre forestillinger om Gud og hans forhold til oss? Selvfølgelig har den det!

Teologiens hensikt, med anvendelse av de moderne vitenskaper den kan og må dra veksler på, kan ikke være å bekrefte gamle tiders oppfatninger, men tolke hva Guds betyr i dag. Å bekjenne troen er en kontinuerlig, fortløpende nyformulerende prosess. Hver tid trenger sin trosbekjennelse. Det betyr ikke å lage ny tro, men oppdatere ordbruk og forståelse av begreper og bilder. De nedarvede begrepene har med seg mye bagasjeovervekt fra kirkehistorien.

Begrep som (arve)synd, soning og frelse, himmel og helvete, jomfrufødsel, dommedag og legemets oppstandelse må også nyformuleres og forklares. Kall det gjerne nullstilling og refylling basert på 2000 års arbeid og erfaring med tro og tvil i stedet for 800 år. Stivnede læresetninger må ikke stenge for en dynamisk, engasjerende og stadig utviklende tro.

Hvis vi tror på en levende og aktivt handlende Gud , kan vi da sette strek over tusen års erfaringer med Gud og tviholde på stivbeinte formuleringer i en gammel trosbekjennelse og gjøre disse til en betingelse for frelsen? Selvfølgelig ikke.

Tilbake til start: Jeg har et avklart forhold til trosbekjennelsen(e) som historiske, menneskelige dokumenter og deres mytiske billedspråk og begrepsbruk. Derfor bekjenner jeg uten jugekors og har en god opplevelse av å stå i en rekke av «utallige» generasjoner som har bekjent før meg.

Samtidig har vi en kjempeutfordring i å formulere og bekjenne vår tro på nytt. Om det i det hele tatt lar seg gjøre å komme fram til økumenisk bredt omforente bekjennelser vet jeg ærlig talt ikke. Selv kommer jeg langt med de første ledd i United Methodist Churchs «Social creed»:

» Vi tror på Gud, som er verdens Skaper og på Jesus Kristus, som er skaperverkets Forløser.

Vi tror på Den hellige ånd, som lar oss ta imot Guds rike gaver.

Vi bekjenner med anger at vi har misbrukt disse gavene til å dyrke andre guder enn den eneste, sanne Gud. «

Trenger vi egentlig så mye mer?

Savner den altomfattende nåden

Absolutt-NP-loveTemaet for Metodistkirkens Årskonferanse 2016 dekker ikke intensjonene til opphavsmannen til sangrefrenget som temaet er hentet fra. Det bekrefter salmedikteren og presten John L. Bell selv til «absolutt metodist».

«I den norske teksten, slik du overstteer den for meg, synes Guds nådes altomfattende natur ikke å komme til utrykk slik meningen er i originalteksten», sier Bell i en hyggelig mail.

«Absolutt metodist» har forelagt Bell de kommentarer bloggen for et par uker siden publiserte knyttet til konferansemottoet og Bells salme/sang/åndelige vise «The Word of Life». (Se blogginnlegget «Enda bedre med kjærlighet» 5. januar 2016)

«Din foreståelse er helt korrekt», er svaret fra Bell. («Your perception is totally accurate»)

Han deler vår oppfatning av at sangens perspektiv snus gjennom omdiktingen av refrengets siste linje. Hvor den norske omskrivningen (og konferansetemaet) sier «Og vi ser: Gud er god» – lyder originalteksten: «for the good of us all».

«Frasen «for the good of us all» omfatter ikke bare mennesker med kristen tro, men alle verdens mennesker ettersom det var på grunn av kjærlighet til hele verden (kosmos som inkluderer både det fysiske universet og menneskene) at Gud kom i Kristus», skriver Bell til oss.

Temaet som konferansearrangører og Hovedtyret har valgt er: «Gledens Herre. Han gir liv, lek og latter! Vi ser: Gud er god». Og i vedtaket sies det at temaet er hentet fra Bells sang. (Jeg har uthevet de elementene som er direkte hentet fra refrenget som du ser her med originaltekst og norsk tekst (Norsk Salmebok nr. 104):

 

And He’s here when we call Him

Han er her når vi synger,

Bringing health, love, and laughter

  Han gir liv, lek og latter,

To life now and ever after

      himmelrikets skjulte skatter.

For the good of us all

    Og vi ser: Gud er god

Fordi hans salmer og sanger er oversatt til mange språk, innser Bell at det ikke altid er mulig å få oversettelsen til fullstendig å uttrykke originaltekstens intensjon.Ettersom avviket i dette tilfellet er såpass betydelig, også i mening/hensikt, mener , «absolutt metodist»,at Årskonferansen 2016 på en eller annen måte må bli gjort kjent med Bells originaltekst. Gjerne slik jeg foreslo i blogginnlegget, at man i alle fall benytter den engelske teksten i refrenget når sangen skal synges på konferansen. For det skal den vel??

Lytt gjerne på hele sangen i en herlig «rufsete» og dermed evangelisk versjon her:

http://zachicks.bandcamp.com/track/the-word-of-life-in-a-byre-near-bethlehem

Samme versjon finnes også på Spotify:

https://open.spotify.com/album/0DKMVat3DryJssYBN9TPek

Kirkefond med svarteliste

.

Storbanken Bank Hapolalim er en av bankene som Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund ikke lenger har eierinteresse i.

Det er grunn til å glede seg over at United Methodist Church’s pensjonsfond har trukket seg ut av to israelske banker. Men det gjenstår en del før kirkens Pension and Health Benefits Fund kan erklæres helt stuerent. 

Fondet er nemlig fortsatt inne i ti bedrifter som opererer i de ulovlige israelske bosettingene i Palestinske områder, og i åtte bedrifter som fra Israel bidrar til å opprettholde okkupasjonen og de ulovlige bosettingene. Også i andre nasjoner/regioner har fondet noen tvilsomme investeringer.

Men fondet skal ha ros for å begynne å ta konsekvensene av en rapport de selv tok initiativ til å få laget i 2014 hvor fokus ble satt på fondets investeringspraksis sett i forhold til menneskerettigheter og miljø/klimaendringer.

Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund er rangert som det største kirke/trosbaserte investeringsfondet i USA, og er inne på bransjens topp-hundre-liste. Fondet forvalter verdier for anslagsvis 20 milliarder dollar eller knapt 180 milliarder kroner i dagens dollarkurs.

Svartelistede bedrifter og «high risk» nasjoner

De to israelske bankene som ved årsskiftet ble fjernet fra pensjonsfondets portefølje er Bank Hapoalim and Bank Leumi. Aksjepostene var på flere millioner dollar. I tillegg har fondet identifisert ytterlige tre banker som uaktuelle investeringsobjekter. Årsaken er bankenes bidrag til finansiering av ulovlige bosettinger på okkuperte Palestinske landområder. Samtidig har fondet trukket seg ut av det israelske entrepenør- og eiendomsfirmaet Shikun&Binui som er engasjert i byggeprosjekter i flere ulovlige bosettinger. Der satt fondet med en relativt beskjeden aksjepost verd ca. 5000 dollar.

De-investeringen fra de israelske bankene har vakt internasjonal oppsikt og litt rabalder. Men det hører med til historien at de fem israelske bankene har følge av ytterligere 34 bedrifter i flere land som er svartelistet fordi de ikke opererer i tråd med fondets retningslinjer med tanke på menneskeretter. ( du finner lista her: https://www.gbophb.org/assets/1/7/hr-excluded-12-15.pdf )

Det er verd å merke seg at den israelske bedriften SodaStream ikke figurerer på svartelisten. SodaStream, som lenge var den største stygge ulven, har nemlig nedlagt sin produksjon på okkupert palestinsk område etter massiv kritikk og boikott, blant annet fra United Methodist Church. Så det nytter!

I tillegg til svartelisten over bedrifter, har fondets forvaltningsselskap laget en liste over «hig risk» nasjoner og regioner med langvarig historie og systematisk mønster for brudd på menneskeretter. Fondet vil unngå å investere i selskaper som har en uforholdsmessig stor andel av sin virksomhet i disse landene/områdene. På den listen står Israel/Palestina, Saudi Arabia, Nord-Korea, Den Sentralafrikanske Republikk og flere land i Afrika og Midt-Østen.

Etter de siste dagenes kritikk mot pensjonsfondet, har fondet presisert at de ikke generelt deinvesterer i Israel og de viser til sin «Human rights guideline implementation» – som forklaring/bakgrunn for vedtakene og av sin investeringsstrategi: http://www.gbophb.org/investments/human-rights-guideline-implementation/

Investeringsfilter

Til Generalkonferansen 2016 i Portland i mai, foreligger det et forslag fra kirkens General Board of Church and Society som vil pålegge alle råd og innen UMC å etablere et «filter» («screen») for å fjerne og unngå investeringer i ulovlige bosettinger og okkupert land – ikke bare i Israel/Palestina men over alt i verden.

Dette er forslaget, som jeg håper blir vedtatt (med de norske delegatenes stemmer…):

«The General Conference directs general boards and agencies of The United Methodist Church to develop and apply a screen that excludes investment in companies with involvement in illegal settlements by:

  1. Having a physical presence or a subsidiary in an illegal settlement, or

  2. Providing support services of any kind to an illegal settlement, or

  3. Contributing to the financing or building of illegal settlements; and

  4. Manufacturing products in or extracting resources from occupied land. «

—-

Kan overhodet ikke unnskyldes

Absolutt-harass1Sted? Nei! Påkledning? Nei! Flørtende oppførsel? Nei! Slike og andre forhold spiller ingen rolle! Voldtekt er og blir galt. Ingen ting rettferdiggjør seksuelle overgrep, slår Metodistkirkens sosiale prinsipper fast. I dagens nyhetsbilde hadde det ikke vært feil om vår kirkeledelse kom på banen og understreket dette.

Metodistkirken/The United Methodist Church oppfordrer også politi og rettsvesen til å forfølge seksuell trakassering/vold og kirken fordømmer voldtekt i enhver form.

Det er verken slik at «absolutt metodist» ønsker at biskop og tilsynsmenn skal bli «medienisser» eller forventer at de skal gå ut på gater og torg med roperter og plakater straks noe skjer i strid våre sosiale prinsipper. (Skjønt de kunne gjøre det litt oftere enn de gjør…) Men overfor egen metodistbefolkning kunne kirkeledelsen i det minste benytte seg av den triste ”timingen” som de aktuelle hendelsene i Köln og Sverige gir. Det skader ikke å minne om at slik adferd er noe Metodistkirken tar krystallklar avstand fra, uansett hvem som står bak – og i enhver sammenheng i samfunn og kirke!

”absolutt metodist” finner det derfor på sin plass å gjengi ordlyden i et helt nytt ledd i metodistkirkens sosiale prinsipper som ble vedtatt av Generalkonferansen i 2012. Med innføringen av det nye leddet «Sexual assault» i paragraf 161, skjerpet The United Methodist Church ordlyden og sin holdning til seksuelle overgrep, trakassering og voldtekt.

For å hindre at noe blir ”lost in translation”, gjengis teksten på originalkirkespråket:

«Sexual assault is wrong. We afirm the right of all people to live free from such assaults, encourage law enforcement to prosecute such crimes, and condemn rape in any form. it does not matter where the person is, what the person is wearing, whether or not he or she is intoxicated, if he or she is irtatious, what is the victim’s gender, or any other circumstance.”

Det nye avsnittet kommer i tillegg til tidligere og fortsatt gyldige ledd om «Sexual abuse» og «Sexual harassment» i paragraf 161:

Sexual abuse

Violent, disrespectful, or abusive sexual expressions do not confirm sexuality as God’s good gift. We reject all sexual expressions that damage the humanity God has given us as birthright, and we affirm only that sexual expression that enhances that same humanity. We believe that sexual relations where one or both partners are exploitative, abusive, or promiscuous are beyond the parameters of acceptable Christian behavior and are ultimately destructive to individuals, families, and the social order. We deplore all forms of the commercialization and exploitation of sex, with their consequent cheapening and degradation of human personality. To lose freedom and be sold by someone else for sexual purposes is a form of slavery, and we denounce such business and support the abused and their right to freedom.

We call for strict global enforcement of laws prohibiting the sexual exploitation or use of children by adults and encourage efforts to hold perpetrators legally and financially responsible. We call for the establishment of adequate protective services, guidance, and counseling opportunities for children thus abused.

Sexual Harassment

We believe human sexuality is God’s good gift. One abuse of this good gift is sexual harassment. We define sexual harassment as any unwanted sexual comment, advance, or demand, either verbal or physical, that is reasonably perceived by the recipient as demeaning, intimidating, or coercive. Sexual harassment must be understood as an exploitation of a power relationship rather than as an exclusively sexual issue. Sexual harassment includes, but is not limited to, the creation of a hostile or abusive working environment resulting from discrimination on the basis of gender.

Contrary to the nurturing community, sexual harassment creates improper, coercive, and abusive conditions wherever it occurs in society. Sexual harassment undermines the social goal of equal opportunity and the climate of mutual respect between men and women. Unwanted sexual attention is wrong and discriminatory. Sexual harassment interferes with the moral mission of the Church.

—-

5000 and climbing

Absolutt-photofun-ballong

«Absolutt metodist» har i løpet av siste døgn passert en ny liten milepæl: 5000 visninger!  Det feirer og takker jeg for med teksten til salmen «Heaven shall not wait» av den skotske presten John L. Bell. (under)

Innen rosablogg-universet er 5000 visninger knapt målbart som en dråpe i havet. Men når utgangspunktet er en meningsbærende blogg med «kvalifisert synsing» i skjæringspunktet kirke/samfunn med bevisst og absolutt ståsted i Metodistkirken,  stiller det seg litt annerledes… Let’s face it! Det er smalt! Veldig smalt. Derfor er 5000 visninger en måned før 1-årsdagen en glede og oppmuntring – og foran skjema!

Og derfor til inspirasjon og oppbyggelse – en av mange flotte salmer av John L. Bell ( han er forresten opphavsmann til hovedinnholdet i teamet for Metodistkirkens Årskonferanse 2016 – se tidligere bloggpost om det! ):

Heaven shall not wait

for the poor to lose their patience,

the scorned to smile,

the despised to find a friend:

Jesus is Lord; he has championed the unwanted;

in him injustice confronts its timely end.

 

Heaven shall not wait

for the rich to share their fortunes,

the proud to fall, the elite to tend the least;

Jesus is Lord; he has shown the master’s privilege –

to kneel and wash servants’ feet before they feast.

 

Heaven shall not wait

for the dawn of great ideas

thoughts of compassion divorced from cries of pain:

Jesus is Lord; he has married word and action;

his cross and company make his purpose plain.

 

Heaven shall not wait

for triumphant Hallelujahs,

when earth has passed and we reach another shore

Jesus is Lord; in our present imperfection;

his power and love are for now and then for evermore.

John Bell

Betanien-leserbrev fra Brobyggerens papirkurv

SweepUnderCarpet

Bør det nedsettes en ”Betanien-kommisjon” for å undersøke Metodistkirkens håndtering av underslagssaken ved Betanien? Det er et av flere betimelige og kritiske spørsmål i et leserbrev til Metodistkirkens magasin Brobyggeren som publikasjonens lesere aldri fikk del i. Leserbrevet (datert 29. juni i år) ble refusert og havnet i Brobyggerens papirkurv. Absolutt Metodist har plukket det opp og publiserer leserbrevet i dag.

Når bloggen velger å gjøre det, er det fordi vi mener leserbrevet fra de sentrale og troverdige personene Haavard Pytte og Arne Nakling fortsatt inneholder viktig informasjon og ikke minst kritiske spørsmål som et halvt år senere stadig ikke er tilfredsstillende besvart.

Her er det refuserte leserbrevet i sin helhet:

Bergen 29. juni 2015

Ad. Betaniensaken – leserinnlegg.

I Brobyggeren 3- 2015 skriver redaktøren: «Direktøren tilsto i rettsaken grov trakassering av varslerne i saken. Trakasseringen ble gjennomført for å få dem til å trekke varslene og for å ødelegge deres troverdighet og ledelsen ved Stiftelsen Betanien Bergen. For en av varslerne endte det med langtids sykemelding.»

Vi har snakket med en journalist som var tilstede ved rettsaken. Han har gått gjennom alle sine notater og lest hele dommen, og ingen steder står dette redaktøren hevder. Journalisten kan heller ikke huske at noe av dette ble sagt i rettsalen.

«Jeg er lykkelig over at de varslet», sier styreleder Christian Hysing-Dahl. Men han var ikke så lykkelig at han ville motta den dokumentasjonen varslerne hadde med til ham den 15. august 2012. Det var hovedsakelig den samme dokumentasjonen som Hysing-Dahl konfronterte Blomhoff med den 10. januar 2013 og som resulterte i at Blomhoff la seg helt flat og innrømmet alt.

Etter 15. august 2012 hadde Blomhoff og varslerne kun rent forretningsmessig kontakt, og ikke på noen måte er de blitt utsatt for ubehageligheter fra Blomhoffs side.

Dersom ikke redaktøren kan fremlegge dokumentasjon for det han sier, bør han fremføre en uforbeholden beklagelse overfor Blomhoff. Redaktørens utsagn oppfatter vi som et kraftig, urettferdig og løgnaktig angrep på en som allerede ligger nede.

Trakasseringen begynte etter 10. januar 2013. Så da er spørsmålet: Hvem er det da som har drevet med trakassering? At varslerne er blitt utsatt for trakassering er det ingen tvil om. En av dem har også hatt langtids sykemelding på grunn av det. Den andre har kun hatt en tomåneders sykmelding så langt, mot alle odds, i frykt for hva en lengre sykemelding ville resultert i. Han står i fare for å gå ut i langtidssykemelding etter presset han har stått i. Ikke på grunn av Blomhoff, men på grunn av håndteringen av saken og varslerne.

Det som har vært redningen for varslerne ved Betanien i Bergen, er at det har vært to varslere, og de har hjulpet og støttet hverandre. Uten det hadde vi kanskje aldri fått saken frem i lyset. Helt fra 15. august 2012 har det vært forsøk på å legge lokk på hele saken.

I avisen Dagen står Biskop Alsted og tilsynsmann Veland frem og roser varslerne og oppfordrer andre til å si fra. Det lyder ganske hult når det i Betaniensaken er varslere som er blitt trakassert fordi de varslet. Det vil ikke kirken gjøre noe med, fordi det er «interne forhold». Men er det ikke styret som har ansvar for at varslerne ikke skal trakasseres? Hva om styret har vært del av problemet? Er det fortsatt noe kirken ikke skal bry seg med?

«Nå må vi legge denne saken bak oss», sier Hovedstyrets leder. Nei. Det blir ikke ro om denne saken før kirken tar et oppgjør med seg selv.

Hva mener kirken med Betanien som diakonal institusjon? Hva mener kirken om etisk ledelse?

«Vi har gått på trynet så det synger», sier tilsynsmann Veland. Også det lyder som en floskel når det ikke er vilje til å gjøre noe med det.

Vi ser hva som er kommet frem i «Monica-saken». Kanskje bør det nedsettes en egen «Betanien-kommisjon»? Likhetstrekkene er skremmende mange.

 Haavard Pytte                                                            Arne Nakling

                                                                        Tillitsvalgt for legene ved Betanien

sign

 Hvorfor refusert?

Pytte og Naklings leserbrev er altså en reaksjon på kommentarartikkelen med tittelen «Betaniensaken» i Brobyggeren nr. 3 – 2015. Det var en kommentar de to ikke var alene om å reagere meget sterkt på, og en rekke kritiske leserbrev kom etter hvert på trykk.

Brobyggerens formelle begrunnelse for å refusere Pyttes/Naklings leserbrev, var at det ikke forelå før deadline for nr. 5- 2015. Formelt korrekt, men det aktuelle nummeret av Brobyggeren ble sterkt forsinket, så det kunne vært mulig å få med et leserinnlegg fra to meget sentrale personer.

Og hva med senere utgaver av Brobyggeren? Hvorfor ble ikke leserbrevet tatt inn i første mulige nummer? Det var jo ikke akkurat slik at Betaniensaken plutselig var blitt uaktuell..? Tvert i mot; blant annet gikk Haavard Pytte i september til det skritt å klage Brobyggeren inn for Pressens Faglige Utvalg for kommentarartikkelens feilaktige påstander om at den underslagsdømte direktøren hadde trakassert varslerne i Betaniensaken. Et enstemmig PFU felte Brobyggeren for dette i november og erklærte at kommentaren var i strid med god presseskikk.

Offisiell vrangforestilling

Vrakingen av leserbrevet blir desto mer alvorlig på bakgrunn av desembernummeret av Brobyggeren. Der begår magasinet nok et presseetisk feilskjær ved selv å kommentere fellelsen i PFU uten å gi samtidig tilsvarsrett til innklageren (Haavard Pytte). Det er ikke greit at felte publikasjoner utnytter sin stilling til å knytte en polemisk replikk til uttalelsen – dersom klageren ikke gis mulighet til en samtidig kommentar.

Både Brobyggeren og Hovedstyret tviholder åpenbart på sin (vrang)forestilling om at det bare dreier seg om mangel på dokumentasjon. Faktisk er det snakk om løgnaktige påstander. Varslerne har selv skriftlig erklært at den dømte direktør Blomhoff slett ikke står på deres liste over hvem de har måttet tåle trakassering fra. Hvilke andre innen Metodistkirken/Betaniensystemet sto da for den alvorlige trakasseringen som varslerne ennå sliter med ettervirkningene av?

En «Betanien-kommisjon» høres ikke unaturlig ut. Hovedstyret, og dermed Årskonferansen 2015, har bare forholdt seg til den «anonymiserte» granskningsrapporten fra revisjons/rådgivingsfirmaet BDO. I følge velinformerte kilder er den anonymiserte rapporten ikke bare en forkortet utgave, men et redigert sammendrag der viktige deler er utelatt. Er det ikke på tide at hele BDO-rapporten blir offentliggjort?

Enda bedre med kjærlighet

Absolutt-NP-love

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor/David Hayward  (www.nakedpastor.com )

Metodistkirkens Årskonferanse 2016 henter sitt tema fra refrenget i en sang skrevet av en prest som absolutt er for full aksept av homofile i Kirken. Det gir temaet en god og meget aktuell klangbunn, selv om jeg ikke vet hvor bevisst det er…

I forhold til originalteksten, er imidlertid et viktig ord borte i konferansetemaet, nemlig «kjærlighet» («love»). I tillegg er perspektivet i refrengets klimaks, så langt jeg oppfatter det, både innsnevret og snudd 180 grader i den norske oversettelsen. Det er synd, for et godt tema kunne vært enda et hakk bedre.

Nå er ikke dette nødvendigvis alene konferansearrangørenes og hovedstyrets skyld. Den aktuelle sangen/åndelige visen «The Word of Life» ble skrevet av den skotske presten John L. Bell » i 1987. I følge referatet fra Hovedstyrets desembermøte, har man i valg av konferansetema uttrykkelig tatt utgangspunkt i Norsk Salmebok nr. 104. Der er Bells sang gjengitt i Hans Olav Mørks oversettelse/gjendikting fra 1999.

Årskonferansen i Sandnes/Stavanger skal samles under følgende tema/motto: «Gledens Herre. Han gir liv, lek og latter! Vi ser: Gud er god». (Jeg har uthevet de elementene som er direkte hentet fra refrenget.) Jeg gjengir hele Bells sang i originaltekst på slutten av denne bloggen, men konsentrerer meg om omkvedet/refrenget som konferansetemaet er hentet fra. Her følger først refrenget linje for linje, vekslende mellom engelsk originaltekst og den norske oversettelsen:

And He’s here when we call Him

Han er her når vi synger,

Bringing health, love, and laughter

Han gir liv, lek og latter,               

To life now and ever after

himmelrikets skjulte skatter.      

For the good of us all

Og vi ser: Gud er god        

———              

Grunnteksten må fram!

1) «love» er som påpektborte fra refrengteksten (og konferansetemaet) og ersattet med «lek». Slik jeg leser hele Bells tekst,  er hvert vers med på å undestreke refrengets poeng om hva Gud/Kristus bringer; «health, LOVE and laughter». (Refrenget har en kontekst; alle versene er med på å bygge opp om refrengets budskap.) «Love» er et kjernebegrep for sangen.

2) Konferansetemaet utelater helt referanse til strofen «to life now and ever after» – som i grunnteksten er en vesentlig påpekning av hensikten med og effekten av det Kristus bringer.

3) Konferansetemaet hopper altså fra «han gir liv, lek og latter» direkte til sluttstrofen som ikke er oversatt, men sterkt omskrevet og erstattet med «Og vi ser: Gud er god» i stedet for «for the good of us all». For meg er dette både en innsnevring av budskapet og dreining av perspektivet.

I den norske oversettelsen blir kirken/menigheten – de som allerede er innenfor – omkvedets orienteringspunkt. Gud kommer nær når vi/menigheten synger. Da blir Guds goder karakterisert som «himmelrikets skjulte skatter» (uten grunnlag i originalteksten) åpenbart,  og disse skjulte skattene fører til at vi ser at Gud er god.

Jeg opplever John Bells perspektiv som bredere, åpnere og mer inkluderende:

I originalteksten er Gud/Kristus nærværende og hans gaver tilgjengelige ikke bare for oss, den syngende menigheten/kirken, men for alle som kaller på ham. Han gir raust sine goder – ikke som «skjulte skatter» – men som gaver for hele live,  her og nå og for alltid,  «til det beste for oss alle». (Og for John Bell betyr «alle» ALLE!)

Jeg vet ikke i hvilken grad konferansekomiteen i Sandnes/Stavanger (og Hovedtsyret) har sjekket originalen. Uansett skulle jeg ønsket at man hadde vært mer tro mot John Bells tekst.

Forskjell på salme og motto

Jeg forstår godt en salmeoversetters problemer. Direkte ord-for-ord-oversettelse er vanskelig/umulig å forene med krav til daktyler, trokéer, jamber og andre rytmiske enheter og melodiske aspekter. «LOVE» har én stavelse. «KJÆRLIGHET tre. Alene dét er opplegg til særdeles vaklende verseføtter.

Men med tanke på ordlyden i et tema/motto har man ikke den samme begrensningen. Derfor kunne konferansetemaet  gjerne vært tro mot originalteksten – ikke minst av respekt for opphavsmannen/dikteren og hans intensjoner. (For meg gjelder det uavhengig av i hvilken grad Bell har autorisert den norske salmeoversettelsen, noe jeg ikke vet noe som helst om).

Konferansearrangører og Hovedstyre forankrer uttrykkelig konferansetemaet i John Bells sang. Dersom konferansens deltakere (og kirkemedlemmer for øvrig) ikke blir gjort oppmerksom på avvikene fra originalteksten, vil det være uredelig – og det mistenker jeg slett ikke de aktuelle instanser for å være/ville!

Kanskje er til og med mine smule bekymringer og kommentarer helt unødvendige! Mitt anliggende kan allerede være tatt hånd om!? Med mitt kjennskap til Sandnes/Stavanger skulle ikke det forundre meg!

Lytt, syng og bli glad!

Jeg regner med at hele sangen skal synges under konferansen. Helst bør man bruke den engelske teksten som er bedre på alle vis – ikke bare omkvedet. (Engelsk er vel offisielt kirkespråk innen biskopsområdet vårt…?) Nest beste løsning er å i alle fall bruke originalteksten i omkvedet/refrenget, mens man synger versene på norsk.

Uansett vil jeg anbefale alle å gjøre seg kjent med denne flotte sangen. På engelsk har jeg bare klart å finne én versjon tilgjengelig. Til gjengjeld gjør amerikaneren Zac Hicks den kjempebra! Den «pubaktige» atmosfæren er passe rufsete og fanger sangens jordnærhet, folkelighet og anliggende på en særdeles inspirerende måte! Umulig å ikke bli smittet av livsgleden i denne innspillingen! Anbefales!

http://zachicks.bandcamp.com/track/the-word-of-life-in-a-byre-near-bethlehem

Samme versjon finnes også på Spotify:

https://open.spotify.com/album/0DKMVat3DryJssYBN9TPek

En vesentlig blodfatiigere norsk versjon finner du her:

https://www.youtube.com/watch?v=CcBh4UfRXBQ

Når salmen skal synges på Årskonferansen 2016 må framøfringen legges nærmest mulig opp til Zac Hicks versjon. Please!

Her er hele teksten til  «THE WORD OF LIFE»: (Slå gjerne opp Norsk Salmebok nr. 104 og sammenlign med oversettelsen/gjendiktingen)

In a byre near Bethlehem

Passed by many a wandering stranger

The most precious Word of Life

Was heard gurgling in a manger

For the good of us all

 And He’s here when we call Him

Bringing health, love, and laughter

To life now and ever after

For the good of us all

By the Galilean Lake

Where the people flocked for teaching

The most precious Word of Life

Fed their mouths as well as preaching

For the good of us all

Quiet was Gethsemane

Camouflaging priest and soldier

The most precious Word of Life

Took the world’s weight on His shoulder

For the good of us all

On the hill of Calvary

Place to end all hope of living

The most precious Word of Life

Breathed His last and died, forgiving

For the good of us all

In a garden, just at dawn

Near the grave of human violence

The most precious Word of Life

Cleared His throat and ended silence

For the good of us all

——