Skal Sentralkonferansen i Fredrikstad beklage valget av biskop Oliveto??

absolutt olivetoEr det noe som tilsier at Den Hellige Ånd var mer virksom under valget av biskop Christian Alsted i 2009, enn ved valget av biskop Karen Oliveto i juli 2016? Selvfølgelig ikke. Likevel kan et resolusjonsforslag fra ni ”sentrale” nordiske/baltiske metodister til Sentralkonferansen, ikke tolkes annerledes enn at de beklager det historiske, evangeliske og åndsfylte valget av Karen Oliveto til biskop i the United Methodist Church. Og det vil de ha med seg Sentralkonferansen på!

Beklagelsen fra «de ni sentrale» er mer enn beklagelig. Den er trist og urovekkende. Vedtar Sentralkonferansen i Fredrikstad resulusjonen, deler vi seng med ortodokse, konservative motkrefter som krever at Biskopsrådet må motsette seg valget og be Oliveto om må trekke seg av hensyn til kirkens enhet; slik nyopprettede Wesleyan Convent Association gjør i et brev til Biskopsrådet.

Ni, men ikke alle

«De ni sentrale” forslagsstillerne er medlemmer av den nordisk/baltiske Generalkonferanse-delegasjonen. En Facebook-kommentar fra inititiativtaker(?) Andreas Jan Martin Elfving, tyder på at hele delegasjonen ble  kontaktet og bedt om å støtte resolusjonen. «Én usentral» metodiststemme tillater seg å gjøre oppmerksom på at andre definitivt sentrale metodister åpenbart ikke har undertegnet resolusjonsforslaget. Manglende navn som springer i øynene, er for eksempel våre danske venner Jørgen (tilsynsmann) og Charlotte Thaarup og Ole Birch (pastor i Jerusalemskirken) og vår egen pastor Knut Refsdal (leder av Norges Kristne Råd). Det  er fravær av navn som absoluttmetodist legger merke til og er takknemlig for; hva enn deres grunner er.

Resolusjonsforslaget fra «de ni sentrale» er, med et unntak, ikke stort mer enn en logrende støtte til Biskopsrådet. Men det ene unntaket er alvorlig nok. I resolusjonen, som «de ni sentrale» prøver å kamuflere og ufarliggjøre som en «hilsen» («greeting») til Biskopsrådet i UMC, skriver de:

«In the aftermath of General Conference, we are saddened see that our church still is divided in questions regarding to human sexuality, and that steps that further the divisions in our church have been taken at several Jurisdictional Conferences in the United States.»

Første del av setningen er bare overraskende naiv. Hvem hadde innbilt seg at kirken ikke fortsatt skulle være splittet i synet på seksualitet etter Generalkonferansen i Portland i mai?? Biskopsrådet mindre enn noen, vil jeg tro. Ikke noe av det som skjedde i Portland, kunne tyde på en så rask «helbredelse» som «de ni sentrale» sukker etter. Men det alvorlige er at beklagelsen forlenges til å gjelde

«steps that further the divisions in our church have been taken at several Jurisdictional Conferences in the United States.»

Etter lanseringen av resolusjonsforslaget, er forslagsstillerne bedt om å kvalifisere/presisere hva de mener med «regrettable steps”. En slik presisering er ikke kommet, og absoluttmetodist føler derfor ikke at jeg urettmessig tillegger dem meninger. Inntil de ni, eller noen av dem, sier at det historiske, evangeliske og åndsfylte valget av Oliveto ikke er et slikt beklagelig «step», er det den forståelsen som gjelder.

Ikke moratorium eller frys

Resolusjonsforslaget vil gi biskopene og den spesielle seksualitet-kommisjonen, som ennå ikke er etablert, arbeidsro fram til neste Generalkonferanse. Det må ikke bety «moratorium» for debatten og samtalen og en «frys» av dagens posisjoner. Kirken kommer ikke til å stå stille i tre fire år i påvente av biskopenes endelige veivalg. Biskopene og deres spesialkommisjon må jobbe mens de vandrer og gjøre valg underveis. De vil trenge fortløpende innspill og motspill. Vi skal ikke være underdanige og servile overfor våre biskoper. Vi skal, som kirke, legfolk og prester, vise biskopene tilbørlig respekt og tillit – gjennom ekte engasjement og kritisk solidaritet.

Vi er forespeilet en «vei framover» – da må vi gi slipp på konserverende strukturer, ordninger, posisjoner og holdninger. Vi må innse at Den Hellige Ånd ikke nødvendigvis forsvarer kirkeordninger, paragrafer, bibelsyn og gudsbilder som er i åpenlys utakt med vår tids teologiske og sosiale kunnskap og virkelighet. Kirken vår er i oppbrudd. Gud har gått foran. Vi må rive opp teltpluggene og følge etter.

Den Hellige Ånd og vi

Litt om valget av Karen Oliveto til slutt. Min kjennskap til Book of Dicipline er begrenset, men jeg kan ikke skjønne annet enn at valget av Karen Oliveto til biskop er vanntett. Myndigheten til å velge biskoper er i følge kirkeordningen reservert Jurisdiksjons- og Sentralkonferanser. Western Jurisdictional Conference 2016 var lovlig innklalt og sammensatt.

Kirka vår har egentlig ikke andre kriterier for biskoper enn pastorer. Det helt avgjørende kriteriet er at man er eldste i «good standing»; alle i «good standing» er valgbare som biskop i UMC. Og i «good standing» har Karen Oliveto vært i hele sin tid som ordinert pastor og eldste. Ingen har anklaget/stevnet henne for noe – heller ikke etter at hun ble nominert som bispekandidat.

Den kirkejuridiske grunnlaget for valget er bortimot ubestridelig og i usentral naivitet tor jeg Judicial Council vil komme til samme konklusjon i oktober. (Til de som roper på biskopene: Biskopsrådet har ikke konsitusjonell myndighet til å blande seg inn og påvirke noe valg på årskonferanse /juridiksjons/sentralkonferansenivå – hverken før, under eller etter.)

absolutt-alsted-helliensen 2009Noen har forsøkt å bruke de 17 stemmeomgangene det tok for Oliveto å bli valgt, som et bevis på at valget var styrt av kirkekamp, -politikk og ikke Den Hellige Ånd. 17 runder er ikke uvanlig mye i metodistiske biskopsvalg. Nordiske/baltiske metodister trenger for sin del bare å huske tilbake til februar 2009 da Christian Alsted ble valgt i 21. stemmerunde – etter at hans argeste motkandidat, Øyvind Helliesen, omsider (etter tre og en halv times valg) resignerte og ba sentralkonferansen velge Alsted. Alsted ble da valgt med 46 mot 8 stemmer. Oliveto fikk 88 av 100 stemmer i siste runde da hun ble valgt.

 

 

 

 

«Den Hellige Ånd blåste sokkene av Metodistkirken»

Absolutt - stormHun sa riktig nok ”vi”, legdelegaten fra Pacific Northwest Conference som jublet etter å ha deltatt i Western Jurisdictions valg av Karen Oliveto til biskop. Men alle rapporter fra det historiske bispevalget vitner sterkt om den hellige ånds virksomhet. Ikke minst resultatet.

I tillegg til å være en velsignelse for United Methodist Church og et eksempel på levende evangelium i praksis, var valget av den lesbisk gifte Oliveto en nyttig påminnelse om at Den hellige ånd ikke nødvendigvis forsvarer kirkeordninger, paragrafer og institusjoner som er i åpenlys utakt med adekvat bibelforståelse, gudsbilde og faktisk kunnskap.

Det gjelder selvfølgelig også Metodistkirkens Book of Dicipline og dens omtale av spørsmål knyttet til homoseksualitet. Vi må ganske enkelt kvitte oss med – og i ventetiden overse – arkaiske, utdaterte formuleringer og holdninger. Et eksempel er formuleringen ”the practice of homosexuality”. Homofili er ingen ”practice” man kan skru av og på – det er noe man er, skapt av Gud. Ingen snakker om min eller sin ”praktisering” av heteroseksualitet…?

Diskriminering, kontroll og manipulasjon

Følgende par avsnitt er hentet fra bloggposten ”Law and Order Christians” i bloggen One World House, som jeg nylig er blitt oppmerksom på, og absolutt vil følge framover:

”Book of Discipline er en lovbok, som i forhold til spørsmål knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet, hindrer LGBTQI-medmennesker fra å delta fullt ut i kirkens liv og tjeneste. BoD forteller ”homofile” at de ikke er i samsvar med kristen lære og at de ikke er verdige til å bli gift eller være prester i kirken. BoD holder dem ”på plass” og utenfor full deltakelse i fellesskapet.

Kirkeordningens ”lov” om homoseksualitet er en urettferdig lov. Når ”lov og orden” i kirken brukes til å ekskludere og utestenge, er det bare et redskap for diskriminering og undertrykkelse. Når en pakt brukes til å kontrollere blir den et redskap for manipulasjon i stedet for et uttrykk for forpliktende fellesskap.”

( Mannen bak bloggen One World House er professor Mark Davies. Han sitter blant annet i the United Methodist University Senate – som er et råd av fagfolk innen høyere utdannelse, nedsatt av Generalkonferansen, som avgjør hvilke skoler, colleger, universitet og teologiske seminar som tilfredsstiller kriteriene for offisielt å kunne kalle seg ”tilknyttet” (affiliated with) the United Methodist Church. Jeg anbefaler sterkt både bloggen, og ikke minst det aktuelle innlegget ”Law and Order Christians” her : https://oneworldhouse.net )

Hva vil jeg med dette? Ikke annet enn å si at det er på tide at vi som kirke river opp teltpluggene, følger Guds kall til oppbrudd og bruker all vår tid og krefter som metodister til å forkynne og praktisere hans/hennes ubegrensede og ubetingede nåde, kjærlighet og omsorg for alle mennesker.

For en levende, evangelisk metodistkirke i vår verden er det ikke noe annet som gjelder enn: Guds nåde, kjærlighet, omsorg – til oss og gjennom oss.

Vi må atter bli kirken hvor «nåde er nok» og hvor det er nok nåde!

Sentralkonferansen må anerkjenne og forsvare valget av biskop Karen Oliveto

Fra vanligvis meget troverdig hold erfarer ”absolutt metodist” at Ole-Einar Andersen har sendt den kommende Sentralkonferansen i Fredrikstad (oktober) et forslag til uttalelse som støtter valget av den åpent lesbiske og gifte Karen Oliveto som biskop i The United Methodist Church (Western Jurisdiction). Sterke konservative motkrefter slår på krigstrommene etter det historiske valget. Valget av Oliveto må derfor anerkjennes, respekteres og forsvares av alle gode krefter innen UMC – inkludert Sentralkonferansen vår.

 I forslaget fra Andersen understrekes at Sentralkonferansen fullt ut respekterer og anerkjenner valget av Oliveto, og hun ønskes velkommen som biskop i kirken vår. I følge forslaget har valget av Oliveto styrket Biskopsrådets troverdighet ved at Rådet nå litt bedre gjenspeiler mangfoldet i kirken. Forslaget ønsker også at Sentralkonferansen skal advare mot handlinger og tiltak som søker å utfordre valget og/eller underminere Olivetos mulighet til å utføre sin bispegjerning.

Oliveto bishop1Stemmene fra siste valgomgang i Western Jurisdiction fredag kveld (15.juli) var knapt opptelt før de konservative krigstrommene dundret. Flere timer før ordninasjonsgudstjenesten lørdag (bildet), følte South Central Jurisdiction  seg kallet til å bestride valget og be Juridisk Råd om å vurdere gyldigheten. Åpenbart med den hensikt og ønske å annullere det.

Det vil motkreftene neppe nå fram med. Oliveto ble fullstendig lovlig valgt av en lovlig innkalt jurisdiksjonskonferanse. Men selv om valget vil bli stående, ryktes det at konservative krefter planlegger flere framstøt for å skape uro og usikkerhet rundt biskop Oliveto – og at de på ulike vis vil søke å gjøre hennes arbeidsforhold dårligst mulig og stikke kjepper i hjulene for at hun skal få utøve sin bispegjerning.

Karen Oliveto er ei tøff dame som har stått i stormen lenge. Personlig vil hun tåle hva som enn kastes mot henne; men valget av henne må beskyttes. Derfor er det viktig at organer innen kirken, ikke minst de med myndighet til å velge biskoper (Sentralkonferansene), rykker ut og forsvarer og respekterer Western Jurisdictions valg av Oliveto – i ord og handling.

Derfor har Ole-Einar Andersen, som er medlem av Metodistkirken i Trondheim og varadelegat til Sentralkonferansen,  fremmet forslag om at The Northern Europe and Eurasia Central Conference of the United Methodist Church vedtar følgende uttalelse/resolusjon når konferansen samles i Fredrikstad 19. – 23. oktober:

Proposed resolution to the The Northern Europe and Eurasia Central Conference of the United Methodist Church, assembled in Fredrikstad, Norway, october 19th – 23rd 2016

Whereas Karen Oliveto was elected bishop in the Western Jurisdiction of the United Methodist Church on July 15th by a legally assembled Jurisdictional Conference.

Whereas Karen Oliveto was elected by the majority of the voting delegates (100% in the last ballot), and represents an important step toward a truly inclusive United Methodist Church, I propose the following resolution to be sent to The Western Jurisdiction and the whole of the UMC:

«The Northern Europe and Eurasia Central Conference fully respects and affirms the election of Bishop Karen Oliveto on July 15th by a legally assembled Western Jurisdictional Conference.

As sisters and brothers in Christ, we extend our sincere congratulations to Bishop Oliveto and we warmly welcome her as a bishop of The United Methodist Church. We believe the election of Bishop Oliveto was led by the Holy Spirit. We pray that God will keep on blessing her ministry as she is now part of the highest level of spiritual leadership in our beloved church.

Bishop Olivetos election has strengthened the credibility of the Council of Bishops, as the Council now will somewhat better reflect the actual diversity of the United Methodist Church. We also believe that the inclusion of Bishop Oliveto in the Council of Bishops, will greatly facilitate the Councils important and pressing task to find a way forward for the UMC.

We strongly advice against any actions seeking to challenge and/or in other ways undermine Bishop Olivetos election and her ability to serve as a bishop for Mountain Sky Episcopal Area, and the whole UMC, as she is legally elected by a majority in the Jurisdiction where she will serve.

We see the election of Bishop Karen Oliveto as a sign of hope and promise that the United Methodist Church will truly be a home for all God’s people, gathered around a table of reconciliation and transformation.»

—-

Dette er Metodistkirken i Norges delegater til Sentralkonferansen, årsklasse 1016-2019:

PASTORALE: Øyvind Helliesen, Hilde Sanden-Bjønness, Per Bradley, Hilde Marie Movafagh, Steinar Hjerpseth, Liv Berit Carlsen, Leif S. Jacobsen, Jon-Erik Bråthen ( VARA: Svein J. Veland og Lars-Erik Nordby )

LEGE: Jon løvland, Maia Blomhoff Holm, Ingerid M. L. Hoggen, Tove Synnøve Tveit, Anne Karin Rolfsen, Berit Westad, Camilla Gaarn Røed, Anders Isnes ( VARA: Lisa Kristin Nielsen, Per-Endre Bjørnevik, Hege Bergjord,,Ole Jacob Pettersen, Karin Kristine Rasmussen og Ole-Einar Andersen )

Dessuten møter selvfølgelig våre to utmerkede Generalkonferanse-delegater, Frøydis Grinna (pastoral) og Audun Westad (leg).