Intet å rapportere….

committee-meeting

I det offisielle referatet fra Metodistkirkens Årskonferanse 2015 i Halden heter det:

”Sak 19. Legfolkets sesjon: Intet å rapportere.”

Seriøst?!

Som kirke står vi internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kan 60-70 valgte representanter for menighetene våre være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere? Det skal bli spennende å få del i Hovedstyrets evaluering av årets leg sesjon – for det får vi vel? Og hva er ambisjonene for sesjonen videre?

Noen måneder før årets konferanse tillot Absolutt Metodist seg å uttrykke en smule bekymring for leg sesjons plass og betydning i Årskonferansen. («Wake up call – metodistlegfolk» – 22.april) Bakgrunnen var både sterke signaler om å skrote hele seansen, og en opplevelse av at legfolkets sesjon har seilt for lut og kaldt vann i altfor mange år. Men ta det med ro, dette er en fullstendig unødig bekymring, var representanter for hovedstyre og kabinett raskt ute med å forsikre:

“Til glede for Ole Einar og andre. Jeg har sett utkastet til program for legfolkets sesjon som landslegleder Per Endre jobber med. Det ser kjempespennende ut.”

Du trenger ikke blåse opp til storm i vannglasset ditt. Leg sesjon er levende, og årets blir inspirerende og bra!

 Betryggende? Tja. Så levende og kjempespennende ble altså årets leg sesjon: ”Intet å rapportere”….

Heller ikke på kirkens Facebook-side eller hjemmesiden metodistkirken.no var det under/etter konferansen noe å finne om eller fra legfolkets sesjon. (Om noen som var der faktisk har noe positivt å rapportere fra leg sesjon, så er det fint! Men så langt er man henvist til de offisielle kanaler og referater.)

Å skille konferansen i leg og pastoral sesjon er i seg selv en udemokratisk anakronisme som ikke hører hjemme i vår tid. Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få samme informasjon og delta i samme forhandlinger. Men så lenge konferansen absolutt må deles i et par timer, ønsker jeg en leg sesjon som gis nytt innhold og reell innflytelse/påvirkningskraft.

I år ble sesjonen kalt ”Legfolkets inspirasjonssamling”. Det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Leg sesjon på Årskonferansen bør primært inspirere i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere vesentlige teologiske, organisasjonsmessige og kirkepolitiske spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Sesjonen må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen. Sesjonen kan dessuten med fordel bli forelagt en redigert versjon av Tjenesterådets rapport som pastoral sesjon får del av – hvor de nødvendige taushetsbelagte hensyn er tatt.

Så lenge vi har leg sesjon (og det må være så lenge som vi har pastoral sesjon) må den gjøres og oppleves relevant – at den har noe å bidra med.

Hva var årets bidrag? ”Intet å rapportere”….

«Helt om – marsj!»

absolutt-flyktninger

Metodister landet over har fått marsjordre av Siv Jensen – og det er å gå stikk motsatt vei av hennes stygge og hjerterå valgkamputspill og oppfordring til om å si nei til mottak av 8000 syriske flyktninger. Metodistkirkens årskonferanse i juni vedtok en resolusjon som krever at Norge måp ta grep for å redde, ta imot og hjelpe så mange flyktninger som mulig. Resolusjonen understreket at Norge må gå foran og søke å oppnå en mer balansert og rettferdig fordeling av ansvar (for flyktningene) mellom de europeiske landene. Nå må resolusjonen omsettes i praksis gjennom kirken sentralt – og i lokalmenighetene.

I årskonferansevedtaket heter det blant annet: ” Den ekstreme situasjonen til båtflyktningene i Middelhavet og flyktningene fra Syria er en grufull påminnelse om verdens urettferdighet, og krever ekstraordinære humanitære tiltak.

Metodistkirken ønsker ikke at vi skal være en generasjon som gjorde nestekjærlighet om til en debatt om budsjett og politiske spill. Vi ønsker at vårt Norge skal huskes for sin radikale nestekjærlighet, og vi utfordrer oss alle til å åpne våre hjem.”

Som de siste dagers hjerteskjærende reportasjer fra blant annet ferieøya Kos viser, er situasjonen bare er forverret siden årskonferansen gjorde sitt vedtak.

Årskonferansens resolusjon er helt i ånd og tråd med United Methodist Church syn på innvandrings- og flyktningspørsmål. Det sprenger bloggens rammer å redegjøre for det i detalj, men jeg henviser gjerne til f.eks: ”Global Migration and the Quest for Justice” ( http://www.umc.org/what-we-believe/global-migration-and-the-quest-for-justice )

Årskonferansens vedtak/resolusjon ble vedtatt oversendt Regjeringen. Jeg forutsetter at det allerede er gjort. I tillegg bør resolusjonen sendes samtlige sentrale partiledere. Lokalmenigheter bør ta ansvar for at resolusjonen oversendes alle lokale parti som stiller lister ved kommunevalget. Resolusjonen bør være obligatorisk del av ”liturgien” i våre samlingsgudstjenester i slutten av august – og gjerne gjentas hver søndag fram til kommunevalget. Resolusjonen bør henges på kirkenes utvendige oppslagstavler og gjengis på alle metodistmenigheters hjemmesider.

I de fylker/kommuner hvor Metodistkirken er representert påhviler det kirken et spesielt ansvar. Metodistkirkens menigheter bør drøfte hvordan vi best mulig kan følge opp konferansevedtaket. Menighetene bør, i samarbeid med Diakonirådet og Hovedstyret kontakte de politiske og sosiale myndigheter og aktører som håndterer flyktningesaken og spørre hva vi med våre ressurser kan bidra med – sentralt og ikke minst lokalt.

Og så kan jo ingen metodist med integriteten og samvittigheten i behold stemme FrP!

Dette er ordlyden i resolusjonen som årskonferansen vedtok 21.juni:

”Metodistkirken i Norge mener at alle mennesker er likeverdige i Guds øyne og elsket av ham. Vi har også som medmennesker en ufravikelig plikt til å hjelpe de som trenger vår hjelp.

Vi ønsker derfor at vi som samfunn må vise mer solidaritet med flyktningene rundt Middelhavet, og krever at våre politikere må gå foran og vise handlekraft.

Verden står overfor en katastrofal flyktningkrise. Ikke siden andre verdenskrig har vi sett flere mennesker på flukt. Over 52 millioner mennesker er nå på flukt fra krig og konflikter.

Den ekstreme situasjonen til båtflyktningene i Middelhavet og flyktningene fra Syria er en grufull påminnelse om verdens urettferdighet, og krever ekstraordinære humanitære tiltak.

Metodistkirken ønsker ikke at vi skal være en generasjon som gjorde nestekjærlighet om til en debatt om budsjett og politiske spill. Vi ønsker at vårt Norge skal huskes for sin radikale nestekjærlighet, og vi utfordrer oss alle til å åpne våre hjem.

METODISTKIRKEN I NORGE BER DERFOR NORSKE MYNDIGHETER OM Å:

* Øke innsatsen i Middelhavet så raskt som mulig.

* Øke økonomisk støtte til søke- og redningsoperasjoner.

* Øke økonomisk støtte til mottak av flyktninger og bosetting i kommunene.

* Ta imot flest mulig flyktninger samt hjelpe dem som er i flyktningleirer.

* Kreve at flyktningenes menneskerettigheter ivaretas hvor retten til liv er det mest grunnleggende.

* Gå foran og søke å oppnå en mer balansert og rettferdig fordeling av ansvar mellom de europeiske landene.”