Barbarisk «bibeltroskap»

Absolutt-NP-gay-stoning

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com   – uroes du av den, så hopp snarest til neste tegning (under) et stykke ned i teksten!

Det er sannelig nok av regelrett ondskap, grusomheter, urett og helvete på jord om ikke (metodist)kirken skal bidra til å øke elendigheten. Men så er det det vi gjør. Fordømmelsen av homofili som «synd», og trakassering og utstøting av homofile fra menigheter og kirkelige sammenhenger, er jo kirkens egen oppfinnelse. Det er ondskap og urett vi selv har satt i system – ofte med tragiske konsekvenser.

 Metodistkirken i Norge starter i mars en serie offisielle samtaler om homofili. Den kommer (for) sent. Jeg velger likevel å se samtalerunden som en god ting, men bare som et første skritt . Samtale er ikke lenger nok. Virkelig Holy Conferencing er det ikke snakk om  før samtalen munner ut i en offisiell, sterk og utvetydig unnskyldning og bønn om tilgivelse for den urett kirken har påført, i dette tilfellet, våre homofile medmennesker.Først da kommer evangeliet til uttrykk.

Skamfert gudsbilde

Som menneskehet og samfunn står vi midt oppe i kjempeviktige saker knyttet til flyktningkrise, innvandring, kriger, klima- og naturkatastrofer, sult og urettferdig fordeling av verdens ressurser.

Jeg sier overhodet ikke at homofilispørsmålet er viktigere og alvorligere enn disse. Dette er saker og hendelser vi som kirke må engasjere oss sterkt i. Men dette er samtidig saker og hendelser som, i alle fall før vi dukker dypere ned i årsakssammenhenger, et stykke på vei er «påført» oss utenfra.

Å gjøre livet til homofile til et helvete, derimot, er dessverre noe kirker og menigheter selv velger å gjøre – opprørende nok i Guds og bibeltroskapens navn. I Guds navn og med bibelen og Metodistkirkens Book of Discipline i hånd, støter vi mennesker som elsker hverandre ut i kulden, ja i døden.

Skremmende mange vil at United Methodist Church skal fortsette med det, også etter kirkens Generalkonferanse i mai. De vil at vår kirkeordning skal fortsatt skal kunne fungere som et «medvirkende-til-selvmords-våpen». For det er ingen tvil, kirkens holdning og fordømmelse av homofili som uforenlig med kristen livsførsel, har fått homofile til å ta sitt eget liv i fortvilelse over manglende aksept og respekt. Vi må innse det; også i forhold til de homofile har vi blod på hendene.

Kirkelig praksis har tragisk nok vært medvirkende til at siste del av vers 13 i 3. moseboks 20. kapittel grotesk nok «oppfylles», selv om (metodist)kirken, skulle bare mangle, tar sterk avstand fra dødsstraff.

3.Mosebok 20:13 sier: a) «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig». b) «De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.»

Dette framstår som Guds eget ord, i direkte tale. Alle er enige om at del b) gir uttrykk for noe som er totalt uholdbart og utdatert, også de selverklærte bibeltro. Men hvorfor i alle dager skal vi likevel være forpliktet på del a)?? Hvorfor stopper bibeltroskapen etter første setning? Er ikke hele verset uttrykk for Guds vilje??

Kjære vene; dette har ikke bare med et bibelsyn å gjøre, det forvrenger og skamferer hele gudsbildet vårt! Derfor er homofilispørsmålet så viktig, ikke bare av hensyn til de altfor mange ødelagte liv, men også som et symptom på noe helt grunnleggende galt.

Alt det flotte, fine og gode vi som kirke ellers forkynner og gjør, mister troverdighet så lenge vi opprettholder et bibelsyn og gudsbilde som ikke bare tillater, men aktivt bidrar til å gjøre livet til mennesker som elsker hverandre til et helvete. Hvilken Gud er det vi innbiller oss står for noe slikt? Kjærlighetens Gud er det definitivt ikke! Dette derimot:

Absolutt-NP-gays-confession-550x550

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com

Urovekkende absolutt kjærlighet

Kirken har heldigvis kvittet seg med en Gud som basert på barbarisk bibelforståelse for eksempel støttet slaveri, rasisme, undertrykkelse av kvinner og motstand mot kvinnelige prester. Tiden er overmoden for erklære at Guds er ingen homo(fili)hater.

Et av de mest selvrettferdige og hyklerske utsagn jeg kjenner, er dette: «Vi hater synden, men elsker synderen.» Glasshusene pulveriseres! Dessuten: med tanke på forpliktende, homofil kjærlighet er det jo ikke snakk om synd i det hele tatt! Skivebom i utgangspunktet!

Med tanke på reaksjoner jeg vet kommer, en liten profylaktisk presisering: Jeg tror ikke på en Gud som nidkjært jakter syndere for å tilfredsstille sin trang til soning/offer, men på en kjærlig oppsøkende Gud. Min Gud står ikke for nådeløs rettferdighet, men grenseløs nåde og kjærlighet. Denne absolutt kjærlige Gud gir meg på en måte trygghet og fred. Samtidig er han på mange måter inspirerende urovekkende, og langt mer krevende å etterleve og forstå, både praktisk og intellektuelt – for den absolutte kjærligheten setter virkelig mine mange fordommer på prøve.

….

 

 

Saligprisning eller fordømmelse?

Absolutt- Jeg ga dere saligprisningene kopi3. Mosebok er en av de evangelisk bibeltro og homofili-fordømmende kristnes favorittbøker. Ikke hele boken, forresten, de har stort sett lagt sin elsk på to vers i den. Men «homofili-versene» i 3. Mosebok er jo så sømløst integrert i en oppramsing av lover og forskrifter, at dødsstraff mot ekteskapsbrudd bør tillegges like stor vekt som dødsstraff for homofili.

 «Absolutt metodist» lar seg ofte inspirere og motivere av skriverier på andre blogger og internettfora. Illustrasjonen og hovedideen til dette blogginnlegget har jeg «stjålet» ganske rått fra John JP. Patterson. Han er en av de mest aktive og sentrale bidragsyterne på Facebookforumet Progressive Methodists  (anbefales sterkt!). Jeg har i grunnen bare oversatt den engelske teksten til norsk. Dessuten er de innledende (over) og avsluttende  kommentarene (nederst) knyttet til 3. Mosebok mine…

«Salige er de som er fattige i ånden,

for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger,

for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke,

for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,

for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, 

for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet,

for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred,

for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,

for himmelriket er deres.

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

(Matteus 5: 3-12 etter nettbibelen.no)

—–

John JP Patterson nøyde seg med å sitere saligprisningene. Det burde kanskje jeg også ha gjort, men:

3. Mosebok er stort sett en kontinuerlig oppramsing av lover og forskrifter – framstilt som de er direkte fra Guds munn. Det er overhodet ingen ting i måten forskriftene presenteres på, som tilsier at de to versene som omhandler homofili, skal ha noen spesiell gyldighet i dag framfor de hundrevis av andre forskrifter. Les f.eks. kapittel 18 og 20 og se hvordan «homofili-versene» er sømløst integrert i opplistingen.

Hvorfor/hvordan skal dette verset fra 3. mosebok 20:13 :

Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.

liksom uttrykke Gud vilje i dag sterkere enn dette verset fra 3. mosebok 20:18??

Når en mann ligger hos en kvinne som har menstruasjon, kler han henne naken og blotter hennes kilde, og hun har selv blottet sin blodkilde. De skal begge støtes ut fra folket sitt.

Og hvorfor skal dette verset fra 3. mosebok 18: 22

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

tillegges større guddommelig vekt i dag enn dette fra 3. mosebok 18:19??

Når en kvinne er uren med menstruasjon, skal du ikke komme nær henne for å kle henne naken.

Her er et par 3. Mosebokforskrifter til:

20:10: En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.

20:27: Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

Skal jeg først ta til meg et vers fra 3. Mosebok, så må det bli dette:

19:33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Men jeg satser på saligprisningene og kjærlighetens evangelium.

Regnbuen inn i kirkene!

absolutt-NP-jesus gay glorie

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra David Hayward og nakedpastor.com

Alle menigheter som bekjenner seg til kjærlighetens evangelium, bør ha et regnbueflagg godt synlig i kirkerommet sitt. Regnbueflagg er både et trassig håpssymbol på fred mellom nasjoner og mennesker – og et symbol på aksept og inkludering av alle mennesker uansett seksuell legning.

 Oppfordringen rettes til  menigheter i alle kirkesamfunn; men «absolutt metodist» har selvfølgelig et spesielt hjerte og omtanke for, enn så lenge, «sin» United Methodist Church. Ved siden av The United Methodist Churchs flotte symbol og varemerke, korset og flammen, vil regnbueflagget være med på å understreke vårt motto: «åpne hjerter, åpne sinn, åpne dører». Et flott, men krevende og utfordrende motto. Vi har dessverre en offisiell, angstbitersk kirkeordningsordlyd og praksis, ikke minst i forhold til de homofile, som gjør at mottoet klinger hult. Nå er det på høy tid å gjenreise mottoets troverdighet. Et forpliktende regnbueflagg kan være første skritt på veien.

I metodistsammenheng går det også an å melde menigheten inn i ulike nettverk/organisasjoner som f.eks. Reconciling Ministeries Network. Jeg håper inderlig at vi etter hvert får mange norske metodistmenigheter på RMN-s liste. Men det krever en viss prosess, og er dessuten trolig noe som bør/må vedtas på menighetsmøte eller årsmøte. Å gå til anskaffelse av et regnbueflagg, er mye enklere, og bør være noe som menighetsråd kan avgjøre.

Fred og homofili

Regnbueflagget er symbol for to bevegelser; den internasjonale fredsbevegelsen og «homo/LGBT-bevegelsen». Flaggene brukes ofte litt om hverandre, men helt «korrekt» skal fredsflagget ha sju striper/farger, mens homoflagget har seks. Fargenes rekkefølge er også litt ulik. (Velger man et fredsflagg, så er på en måte alt inkludert – uten at man kan arresteres av det homofobe bibeltro-politiet… )

Et regnbueflagg, uansett antall striper, vil være en påminnelse om og et symbol på at vi som kirke og menigheter stiller oss sammen med alle som jobber for fred mellom verdens nasjoner og mennesker – og for full aksept, respekt og anerkjennelse av alle mennesker – uansett nasjonalitet, rase, hudfarge, sosial status og seksuell legning.

2000px-PACE-flagNesten 20 år før regnbuen også ble et LGBT-symbol, var den et fredssymbol. Regnbueflagg dukket opp i Italia under fredsdemonstrasjoner tidlig på 1960-tallet., inspirert av ulike flerfargede flagg som tidligere var brukt i demonstrasjoner mot atomvåpen. Bruken av «fredsregnbuen» eksploderte utover 2000-tallet, særlig etter USAs krig mot i Irak i 2002. Fredsflagget har normalt sju striper i fargene (fra toppen) lilla, blå, turkis, grønn, gul, orange og rød. Det er også sett varianter med en hvit stripe øverst, og den lilla flyttet til mellom turkis og grønn.

Rainbow_flag_and_blue_skiesRegnbuen ble tatt i bruk av LGBT-bevegelsen på slutten av 1970-tallet,. I 1978 lanserte kunstneren Gilbert Baker det første homoflagget. Det hadde åtte farger. Inspirasjonsgrunnlaget kan ha vært en kombinasjon hippiebevegelsens bruk av «menneskehetsflagget» (Flag of the Human Race) som hadde fem striper i fargene rød, hvit, brun, gul og svart, og av Judy Garlands sang «Somewhere over the rainbow». Garland var et ikon for den tidlige homobevegelsen. Selv om hun, så langt jeg vet, aldri selv sto fram som homofil hadde hun både nær familie (far ) og venner som var det, og hun oppsøkte selv gjerne homofile miljøer.

Etterfølgelse?

Under den tidagers «Oslo Gay pride»-festivalen i 2015, valgte flere av den norske kirkes menigheter å bruke regnbueflagget i sine kirker. Både fra Grønland kirke og Tøyen kirke vaiet «homoflagget» godt synlig, og Kampen kirke rullet ut en regnbuefarget løper.

Sokneprest Lars Martin Dahl i Gamlebyen og Grønland menighet, fortalte til Dagbladet at de utelukkende hadde fått positive reaksjoner på regnbueflagget som vaiet fra kirken.

«Vi ønsker at alle skal få en opplevelse av at de er elsket av Gud, og at vi er satt til å forkynne at Jesus er til for oss alle. At folk blir diskriminert for den de er, kan vi ikke være med på» sa soknepresten.

Et eksempel til metodistisk etterfølgelse!

Kvadrilateralen – Trangsynet 3-1

absolutt-scoring1Legger vi «det wesleaynske kvadrilateral» til grunn, er det 3-1 seier for å sette sluttstrek for kirkens forstokkede syn på homofili. Kvadrilateralen er en metodistisk teologisk metode som vektlegger både bibelen, fornuften, tradisjonen og erfaringen i forståelsen av tro og liv. Av disse kan bare tradisjonen (diskutabelt) score et mulig trøstemål for konservative museumsvoktere.

Vi bør bruke navnet «det metodistiske kvadrilateral» framfor «det wesleyanske». Wesley brukte nemlig aldri begrepet sjøl. Han var i det hele tatt ingen utpreget systematisk teolog. Men han ga rom for mange ulike teologiske meninger. Det var teologen og Wesleyforskeren Albert C. Outler som først i 1964 lanserte kvadrilateralen basert på tolkninger av Wesleys skrifter. Outler identifiserte de fire elementene skrift, fornuft, tradisjon og erfaring som sentrale wesleyanske bærebjelker for teologisk refleksjon. Senere er kvadrilateralen akseptert og betraktet som et helt sentralt metodistisk kjennetegn.

Kvadrilateralen er noe av det som gjør en metodist til en metodist. Den er grunnmuren for United Methodist Churchs sosiale prinsipper og vår forståelse av at «hellighet» har såvel en åndelig som en sosial side – og at de to er likestilte. Kvadrilateralen er også hyllet og nedfelt som metode/prinsipp i vår Book of Discipline. The United Methodist Church sier at kvadrilateralen er grunnlaget for vår kirkes vitnesbyrd i verden.

wesley quad cartoonEnkelte konservative, såkalt bibeltro, krefter i kirken frykter kvadrilateralen og at den «undergraver bibelens autoritet». De bestrider kvadrilateralens relevans, gyldighet og «metodistitet» og kan til og med fornekte at United Methodister er «kvadrilateralens folk». Jeg kan saktens skjønne frykten, men ved fornektelsen distanserer de seg fra en helt sentral metodistisk tenkemåte.

Teologisk geometri

Kvadrilateral er bare et annet navn for en firkant; en geometrisk figur med fire sider; fra kvadrat til romber og trapeser og mere til. ( For en med latin/gresk-artium holder det i massevis…) .

Den metodistiske kvadrilateral må forstås og brukes «dynamisk» og fleksibelt. Det er ikke «fiksert» med alle sider i permanent angitte lengder og vinkler. Figuren kan og må se forskjellig ut i forhold til ulike problemstillinger og situasjoner. Vektleggingen av de elementene (sidene) kan selvfølgelig diskuteres.

Et spennende og viktig forhold ved kvadrilateralen er at ingen av elementene er direkte og ufortolket tilgjengelige for oss. Vi kan bare forholde oss til tolkninger av skriften (samtlige bibeloversettelser innebærer tolkning av grunnteksten). Tradisjonen/(historien) kjenner vi også kun gjennom fortolkning. Fornuften vi har tilgang til, er også vår tolkning av kunnskap og hva som gir mening. Vi har ikke en gang ufiltrert direkte adgang til vår erfaring, for den er allerede fortolket i det øyeblikk vi gjør den.

Derfor synes jeg kvadrilateralen er et godt redskap i verktøykassa til en kirke som ikke er plagsomt tungt dogmatisk anlagt. Metodister holder seg ikke med nedarvede doktriner i utrengsmål, men utformer teologi og etikk i «sann tid» ved hjelp av skrift, fornuft, tradisjon og erfaring. Er det rart jeg elsker denne kirka!?

UMC Quattro

absolutt-quattroøgle2Et bilde/lignelse på kvadrilateralen og samhandlingen mellom de fire elementene, kan kanskje være «quattro» eller «four wheel drive»? (Firehjulsdrift med differ som gjør at trekkraften optimaliseres for hvert hjul og sikrer best mulig veigrep og framkommelighet.) Noen ganger er trekkraften lik; i andre situasjoner kreves en fordeling. Uansett skal vi anvende både skrift, fornuft, tradisjon og erfaring i det mest effektive

NB: Jeg bruker quattro billedlig og som en fellesbetegnelse for 4WD, AWD, og IWD- ikke som Audis merkevare. (ingen produktplassering eller sponsing her!) Dessuten er jeg ingen bilmekaniker eller tekniker, så lignelsen kan ha sine svakheter; men alle mennesker av god vilje skjønner hva jeg mener!

Hovedpoenget er uansett at som metodister kan og skal vi bruke vettet.

Kampreferat

Denne bloggposten startet med et «fotball-resultat». Her er et forenklet kampreferat:

Bibelen sier veldig lite om homofili. Bibelen sier ingen ting om det vi i dag forbinder med et likeverdig, forpliktende kjærlighetsforhold mellom to mennesker av samme kjønn. Det Paulus tok avstand fra var trolig en form for «seks-slaveri» hvor rikmenn forlystet seg med unge gutter. Nyere teologi og bibelforskning gjør at de bibelske referansene uansett ikke kan tillegges avgjørende vekt. United Methodist Church’s eget studieutvalg konkluderte enstemmig slik til Generalkonferansen i 1992: «De syv bibelversene som omhandler homofili representerer en gammel kultur og ikke Guds vilje. De kan ikke anses som avgjørende/bestemmende.» 1-0

Fornuften er kvadrilateralens «computer»; den er det vi anvender for å behandle input fra de andre elementene. Fornuften gir soleklar scoring for å endre kirkens syn på homofili. Forpliktende samliv/ekteskap mellom homofile står ikke på noe område tilbake for det heteroseksuelle. Sosialt, sosiologisk, biologisk har vi i dag kunnskap til å fastslå at det er naturlige, ulike seksuelle legninger vi er født med; ikke en sykdom. Vi besitter i dag overhode ingen kunnskap som tilsier at homofiles rettigheter bør begrenses på noe samfunnsområde, heller ikke innen kirken. (Aller minst der) Flertallet i UMCs studieutvalg i 1992 fastslo: «Dagens kunnskap og innsikt på det bibelske, teologiske, etiske, biologiske, psykologiske og sosiologiske området, gir ikke kirken tilfredsstillende grunnlag for å ta ansvar for å opprettholde fordømmelsen av all homoseksuell praksis». 2-0

Tradisjon var for Wesley en annen enn vår. Vi har jo snart 300 år esktra med hendelser å lære av og ta hensyn til. Tradisjon er ikke bare et gode. Tradisjonen byr på mengder av lidelse, undertrykkelse og ondskap – også den kirkelige.

Tradisjonen kan sies å score et tvilsomt offsidemål mot endring av kirkens syn på homofili, selv om fordømmelsen av homofili ikke kom inn i vår kirkeordning før gjennom et benkeforslag på Generalkonferansen i 1972…

Den kirkelige majoritet, uansett kirkesamfunn, har utvilsomt tradisjonelt vært i mot homofili. (Basert på ufullstendig/manglende kunnskap og forståelse, ref. tradisjonen og bibelen.) Men det finnes interessante unntak. Apostelen Johannes er i kirkelig billedtradisjon ofte, og fra langt tilbake, gjengitt med svært feminine trekk. Forskere har tolket det som at Johannes var homofil. Andre kirkelige/teologiske retninger har knyttet androgyne/transseksuelle forestillinger til Jesus. 2-1

Erfaring var noe Wesley bragte inn i i sin samtids teologi. Erfaring har med «hele mennesket» å gjøre, ikke bare følelser. Erfaring har dessuten både en personlig og en kollektiv side, og erfaring motiverer og inspirerer til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. ( der ligger noe av årsaken til fundamentalistenes frykt).

Erfaringen viser oss at homofile er like gode og dårlige mennesker som heterofile. Homofile kan selvfølgelig praktisere alle yrker og gjøre en innsats på alle samfunnsområder. Dersom vi tror at alle mennesker er skapt av Gud og i hans bilde, hvorfor fortsetter Gud da ufortrødent å pøse ut homofile menn og lesbiske kvinner og transseksuelle dersom han mener at kirken skal fordømme og trakassere dem og nekte dem likeverd og like rettigheter? En rekke kirkesamfunn har også kommet til sans og samling og inkluderer og anerkjenner nå homofile på lik linje med alle andre. På tross av UMCs offisielle syn, viser debatt og avstemninger på tallrike årskonferanser og generalkonferanser at det er to syn i kirken vår. Det må UMC ta til etterretning! Stadig flere metodistmenigheter og -grupper blir medlem av Reconciling Ministeries Network og erklærer at «alle betyr ALLE for oss».

absolutt-kvadri-jubel3-1 og seieren er klar!

 

(Denne bloggposten tærer på mange inspirasjonsgrunnlag. Det største er metodistteologen Hilde Marie Øgreid Movafags magistergradsavhandling «Metodistkirkens sosiale prinsipper – som uttrykk for teologi og samfunnsengasjement» fra 2006. Den er fortsatt noe av det beste som er skrevet og systematisert om UMCs sosiale prinsipper – og de er et sentralt element i metodistisk teologi. )