Velsignet utfordrende skråblikk

Absolutt-umc-skråblikk-steinsland

(tegningen trykkes med vennlig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward)

”Menneskenes skjebne og utfordring er at det lever i historien. Da er det underlig at en religion som har inkarnasjonen som hovedidé , som mener gud viser seg i historien, fryser fast fortidige trosformuleringer og gjør dem til frelsesbetingelser.”

Dette sa religionshistorikeren Gro Steinsland, (professor emerita, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO ) som invitert foredragsholder på årets Jervell-seminar. Jeg oppfordrer relevante metodistmyndigheter til å invitere Stensland som inspirerende, utfordrende og nyttig provoserende gjestetaler ved pastorenes landssamling – eller Metodistkirkens Årskonferanse i 2016!

Et sitat til fra foredraget:

”Jeg får ikke Jesus-fortellingene til å stemme overens med kirkens trosdogmer. Stedfortredende straff og soning – en reinspikka juridisk tenkemåte der Gud spiller rollen som dommer og mennesket rollen som forbryter. En skapergud som hevngjerrig er kapabel til å dømme størstedelen av menneskeheten til evig straff og pine, men som lar synderne gå fri gjennom et stedfortredende offer.»

«Jeg tvinges til å innse at min kirkes trosdogme bygger på et arkaisk og grusomt gudsbilde og et forkvaklet menneskesyn. Dogmatikkens fortidige språk er foreldet, det er dødt og trenger fornyelse.”

Steinsland etterlyser altså en nytolkning av kirkens trosformuleringer. Foredraget er et oppgjør med ”forpliktelsen” på mange hundreår gamle bekjennelsesdokumenter, og en velsignet provoserende utfordring til å nyformulere hva kristen tro betyr i dag, innenfor vår virkelighet.

Steinsland er særlig opptatt av den lutherske norske folkekirken, men hennes anliggende gjelder oss alle – ikke minst det folket som kaller seg metodister. Så langt jeg ser det, har vi (hvis vi vil) et ”forsprang” på våre lutherske venner ved at vi som kirke ikke er like bastant forpliktet på fordums bekjennelsesskrifter, selv om vi har våre 25 Articles og Religion, Wesleys General Rules, Wesleys prekener og kommentarer til det nye Testamentet ( og ikke minst vår Book of Dicipline ). Men vi har også våre sosiale prinsipper og sosiale trosbekjennelse – som er forsøk på å tolke og uttrykke kristen tro, holdning og handling i dagens verden – for dagens mennesker. Dessuten har vi gjennom det såkalte ”wesleyanske quadrilateral” absolutt lov til å bruke ikke bare bibelen, men også historie, erfaring og sunn fornuft i vår forståelse av livet og Gud.

Gi presten NKK!

Stenslands foredrag med tittelen ”Et skråblikk fra kirkebenken” er gjengitt i det utmerkede tidsskriftet Nytt Norsk Kirkeblad nr. 6 – 2015. Nytt Norsk Kirkeblad er et strålende tidsskrift som heldigvis mange gjør seg nytte av. NNK utgis 6+ ganger i året og inneholder foruten flotte tekstgjennomganger også aktuelle debatter og innsiktsfulle artikler i skjæringspunktet kirke/teologi/samfunn. Anbefales!

Selv har jeg gjennom årene tegnet gaveabonnement på Nytt Norsk Kirkeblad til metodistpastorer mens de har vært ansatt i Metodistkirken i Trondheim. Med varierende uttelling, må det innrømmes, men jeg oppfordrer uansett alle metodistmenigheter til å gjøre det samme. Gi presten NNK!

Metodistkirkeprest og teolog Jorunn Wendel er innimellom blant bidragsyterne. I nummer 5/15 delte hun tanker og innspill rundt teksten Lukas 18:9-14, og for det fikk hun i siste nummer (6/15) utmerkelsen ”fremragende tektgjennomgang” ! Bravo Jorunn! Godt vi har slike som deg! Jeg håper den gjennomgangen er/blir distribuert til alle vår kirkes pastorer! ( Anne Grethe Spæren Rørvik og Ivan Chetwynd er forresten andre metodistkjentfolk som jeg i farten forbinder med gode refleksjoner i NNK.

Avslutningsvis tillater jeg meg noen sitater til fra Steinslands foredrag:

” Jeg kan ikke se at dogmenes gudsbilde og menneskesyn samstemmer med talen om såkalt ”kristne verdier” som vi stadig strør rundt oss med. For hva er kristne verdier dersom vi legger bekjennelsesskriftene til grunn? En dommergud som har mindre innsikt i det menneskelige og mindre kjærlighet til medmennesker enn det jeg selv har? En hevner-gud som ikke er større enn gnostikernes Demiurg, verdensskaperen fra GT som de kjetterdømte gnostikerne så med overbærenhet på? Hvor er humaniteten og toleransen og synet for medmennesket som vi ynder å kalle kristne verdier? ”

”Det mytiske språket er religionenes eget språk, mettet med bilder, symboler og metaforer, det var aldri ment å forstås bokstavelig.”

”Jeg savner at det mytiske språket tas på alvor av kirken som det billedspråket det er.”

Steinslands utfordring må vi ta på alvor!

NB: NNK legges ut som PDF-fil på Praktikums (Det praktisk-teologiske seminar) hjememsider! Du kan lese hele Steinslands foredrag ved å klikke deg inn på nr. 6/2015 her: http://www.praktikum-pts.no/publikasjonar/nytt-norsk-kirkeblad/NNK%20i%20pdf/

Bibelsynet er roten til alt

gods-bible-590x310

(tegningen er velvillig stilt til disposisjon for Absolutt metodist av Nakedpastor/David Hayward)

Et forslag om å legge til rette for en diskusjon om Metodistkirkens bibelsyn, ble forkastet av kirkens årskonferanse i Halden i juni. Det var i grunnen veldig synd. 

Øyvind Askes forslag lød: ”Årskonferansen legger til rette for en diskusjon om Guds Ords autoritet i Metodistkirken i Norge i vår tid der vi legger Wesleys kvadrilateral til grunn. Vi inviterer en teolog fra en av våre samarbeidskirker i Afrika til å delta i diskusjonen.”

Askes forslag bygger åpenbart på en del premisser jeg slett ikke deler, likevel ville jeg støttet forslaget om jeg hadde vært delegat og stemmeberettiget.

Dette er en av diskusjonene vår kirke absolutt må ta. Den kan bli opprivende, men vil virke klargjørende. I dagens situasjon er den er helt nødvendig. Og den bør kunne gjøre hele homofilidebatten unødvendig.

Absolutt Metodist og jeg er absolutt bibeltro. Men vi tar Bibelen altfor seriøst og alvorlig til å tolke den bokstavelig. Bibelen er slett ikke entydig men velsignet mangfoldig og kompleks. Det er det som gjør den så spennende og utfordrende. Og som gjør den aktuell også i dag og for oss, selv om verken Paulus eller Jesaja, Amos, Matteus, Markus, Lukas eller Johannes, bare for å nevne noen, hadde det fjerneste begrep om at det de skrev eller sa skulle bli lest i 2015. Og Moses skrev selvfølgelig ikke Mosebøkene. Paulus skrev ikke alle brevene som har fått hans navn, og profeten Jesajas bok bygger på minst fire-fem ulike kilder/forfattere.

Man hører, og kan jo innimellom få inntrykk av, at vi har medlemmer og kanskje prester i vår kirke som er tilnærmet kreasjonister. ( Personer som tolker selv skapelsesberetningen bokstavelig – hvordan de takler at Bibelen faktisk innledes med to ukompatible skapelsesberetninger i 1. Mosebok og henvisning til enda flere skapelsesmyter andre steder i Bibelen, særlig i Salmenes bok, skjønner jeg ikke helt…)

Jeg frustreres og fortviles økende grad i møte med begreper og argumenter som ”Guds ords autoritet” , ”Bibelens klare lære”, ”bibelens ufeilbarlighet”, ”verbalinspirasjon” og deres kusiner og fettere. Hvilket Guds ord? Hvilken bibel? Hvilken av de hundrevis av oversettelsene på hundrevis av språk? Den siste norske? Eller 1985-utgaven? Eller hvilken av de ”vitenskapelige grunntekstene” på gresk/hebraisk/latin? Og hva med forskjellene disse i mellom? Hva med Jesaja-boken som er skrevet av (minst) tre ulike forfattere/kilder i ulik historisk kontekst? Hva med de Paulusbrevene som Paulus ikke skrev?

Alle som har jobbet med tekst(er) vet at tolkning er en innebygget og nødvendig del av det å forstå teksten. Norges, og andre lands lover er skrevet for å være så stringente, klare og utvetydige som mulig. Likevel bidrar lovverket til å fø tusenvis av til dels høyt gasjerte jurister som lever av at samme paragraf kan tolkes høyst forskjellig.

Hva da med Bibelen, som er en bred samling av veldig ulike tekster og litterære sjangere, forfattet over hundrevis av år? Hvordan og hvorfor skal den kunne være ”ufeilbarlig” og ”klar”? Derfor har vi også hundrevis av kirkesamfunn og hundretusenvis av prester verden over som tolker og forstår Bibelen forskjellig. Konservative kirker/kristne har gjerne hatt sine favorittoversettelser, mainstreamkirker har hatt sine, og såkalt ”progressive” har hatt oversettelser de foretrekker.

Den objektive tekst finnes ikke. Noen har skrevet den, og dermed satt sitt og sin tids preg på den. Samme tekster er tolket og forstått på til dels svært ulike måter gjennom historien. Det gjelder også bibeltekster, selvfølgelig. Og det må vi starte å fortelle og forklare allerede på søndagsskolen, via konfirmantundervisning, sommer- og vinterleire, bibeltimer og i øvrig forkynnelse. Alt annet er uredelig. Her har utvilsomt vår kirkes prester et særlig ansvar, men også alle legfolk som har studert eller vist en smule aktiv interesse for teologi, kristendom, religion og litteratur.

Man skal ikke borti litteratur på søndagsskolenivå før det er klart at ”bokstavelig bibeltroskap” er en umulighet. Bibelens egen tilblivelseshistorie vitner om det. Hvordan er bibelskriftene satt sammen av ulike kilder og tekstfragmenter? Hvem gjorde utvalget og hvorfor? Bibelen har mange stemmer og teologier. Bibelens tekster er historisk, geografisk og kulturelt betinget. Bibelen må alltid være gjenstand for kritisk tekstarbeid og tolkninger. Kun da blir den relevant og troverdig for mennesker i den tid og under de forhold den skal tolkes og forstås inn i.

Ateister og kristenfundamentalister leser Bibelen med de samme brillene, på samme, bokstavelige måte. Begge ender opp med en livløs museumsgjenstand som tekst – og et feilaktig gudsbilde.

PS: Jeg heller mer og mer til at Metodistkirken i Norges vedtatte samtale omkring homofilispørsmålet, langt på vei blir meningsløs uten en forutgående debatt og klargjøring av bibelsyn. Bibelsynet er roten til alt, og burde gjøre homofilidebatten unødvendig. For homofilispørsmålet er jo, (unnskyld alle homofile, lesbiske og transer), egentlig en bagatell og filleting. Dersom man leser, tolker og forstår bibelen inn i vår tid med de helt nødvendige tekstkritiske brillene, er det klart at ikke bare Metodistkirken, men alle kirkesamfunn med den største selvfølge skulle inkludere homofile på lik linje med alle andre – også som prester.Bibelsynet er roten til alt