Velsignet utfordrende skråblikk

Absolutt-umc-skråblikk-steinsland

(tegningen trykkes med vennlig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward)

”Menneskenes skjebne og utfordring er at det lever i historien. Da er det underlig at en religion som har inkarnasjonen som hovedidé , som mener gud viser seg i historien, fryser fast fortidige trosformuleringer og gjør dem til frelsesbetingelser.”

Dette sa religionshistorikeren Gro Steinsland, (professor emerita, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO ) som invitert foredragsholder på årets Jervell-seminar. Jeg oppfordrer relevante metodistmyndigheter til å invitere Stensland som inspirerende, utfordrende og nyttig provoserende gjestetaler ved pastorenes landssamling – eller Metodistkirkens Årskonferanse i 2016!

Et sitat til fra foredraget:

”Jeg får ikke Jesus-fortellingene til å stemme overens med kirkens trosdogmer. Stedfortredende straff og soning – en reinspikka juridisk tenkemåte der Gud spiller rollen som dommer og mennesket rollen som forbryter. En skapergud som hevngjerrig er kapabel til å dømme størstedelen av menneskeheten til evig straff og pine, men som lar synderne gå fri gjennom et stedfortredende offer.»

«Jeg tvinges til å innse at min kirkes trosdogme bygger på et arkaisk og grusomt gudsbilde og et forkvaklet menneskesyn. Dogmatikkens fortidige språk er foreldet, det er dødt og trenger fornyelse.”

Steinsland etterlyser altså en nytolkning av kirkens trosformuleringer. Foredraget er et oppgjør med ”forpliktelsen” på mange hundreår gamle bekjennelsesdokumenter, og en velsignet provoserende utfordring til å nyformulere hva kristen tro betyr i dag, innenfor vår virkelighet.

Steinsland er særlig opptatt av den lutherske norske folkekirken, men hennes anliggende gjelder oss alle – ikke minst det folket som kaller seg metodister. Så langt jeg ser det, har vi (hvis vi vil) et ”forsprang” på våre lutherske venner ved at vi som kirke ikke er like bastant forpliktet på fordums bekjennelsesskrifter, selv om vi har våre 25 Articles og Religion, Wesleys General Rules, Wesleys prekener og kommentarer til det nye Testamentet ( og ikke minst vår Book of Dicipline ). Men vi har også våre sosiale prinsipper og sosiale trosbekjennelse – som er forsøk på å tolke og uttrykke kristen tro, holdning og handling i dagens verden – for dagens mennesker. Dessuten har vi gjennom det såkalte ”wesleyanske quadrilateral” absolutt lov til å bruke ikke bare bibelen, men også historie, erfaring og sunn fornuft i vår forståelse av livet og Gud.

Gi presten NKK!

Stenslands foredrag med tittelen ”Et skråblikk fra kirkebenken” er gjengitt i det utmerkede tidsskriftet Nytt Norsk Kirkeblad nr. 6 – 2015. Nytt Norsk Kirkeblad er et strålende tidsskrift som heldigvis mange gjør seg nytte av. NNK utgis 6+ ganger i året og inneholder foruten flotte tekstgjennomganger også aktuelle debatter og innsiktsfulle artikler i skjæringspunktet kirke/teologi/samfunn. Anbefales!

Selv har jeg gjennom årene tegnet gaveabonnement på Nytt Norsk Kirkeblad til metodistpastorer mens de har vært ansatt i Metodistkirken i Trondheim. Med varierende uttelling, må det innrømmes, men jeg oppfordrer uansett alle metodistmenigheter til å gjøre det samme. Gi presten NNK!

Metodistkirkeprest og teolog Jorunn Wendel er innimellom blant bidragsyterne. I nummer 5/15 delte hun tanker og innspill rundt teksten Lukas 18:9-14, og for det fikk hun i siste nummer (6/15) utmerkelsen ”fremragende tektgjennomgang” ! Bravo Jorunn! Godt vi har slike som deg! Jeg håper den gjennomgangen er/blir distribuert til alle vår kirkes pastorer! ( Anne Grethe Spæren Rørvik og Ivan Chetwynd er forresten andre metodistkjentfolk som jeg i farten forbinder med gode refleksjoner i NNK.

Avslutningsvis tillater jeg meg noen sitater til fra Steinslands foredrag:

” Jeg kan ikke se at dogmenes gudsbilde og menneskesyn samstemmer med talen om såkalt ”kristne verdier” som vi stadig strør rundt oss med. For hva er kristne verdier dersom vi legger bekjennelsesskriftene til grunn? En dommergud som har mindre innsikt i det menneskelige og mindre kjærlighet til medmennesker enn det jeg selv har? En hevner-gud som ikke er større enn gnostikernes Demiurg, verdensskaperen fra GT som de kjetterdømte gnostikerne så med overbærenhet på? Hvor er humaniteten og toleransen og synet for medmennesket som vi ynder å kalle kristne verdier? ”

”Det mytiske språket er religionenes eget språk, mettet med bilder, symboler og metaforer, det var aldri ment å forstås bokstavelig.”

”Jeg savner at det mytiske språket tas på alvor av kirken som det billedspråket det er.”

Steinslands utfordring må vi ta på alvor!

NB: NNK legges ut som PDF-fil på Praktikums (Det praktisk-teologiske seminar) hjememsider! Du kan lese hele Steinslands foredrag ved å klikke deg inn på nr. 6/2015 her: http://www.praktikum-pts.no/publikasjonar/nytt-norsk-kirkeblad/NNK%20i%20pdf/

Bibelsynet er roten til alt

gods-bible-590x310

(tegningen er velvillig stilt til disposisjon for Absolutt metodist av Nakedpastor/David Hayward)

Et forslag om å legge til rette for en diskusjon om Metodistkirkens bibelsyn, ble forkastet av kirkens årskonferanse i Halden i juni. Det var i grunnen veldig synd. 

Øyvind Askes forslag lød: ”Årskonferansen legger til rette for en diskusjon om Guds Ords autoritet i Metodistkirken i Norge i vår tid der vi legger Wesleys kvadrilateral til grunn. Vi inviterer en teolog fra en av våre samarbeidskirker i Afrika til å delta i diskusjonen.”

Askes forslag bygger åpenbart på en del premisser jeg slett ikke deler, likevel ville jeg støttet forslaget om jeg hadde vært delegat og stemmeberettiget.

Dette er en av diskusjonene vår kirke absolutt må ta. Den kan bli opprivende, men vil virke klargjørende. I dagens situasjon er den er helt nødvendig. Og den bør kunne gjøre hele homofilidebatten unødvendig.

Absolutt Metodist og jeg er absolutt bibeltro. Men vi tar Bibelen altfor seriøst og alvorlig til å tolke den bokstavelig. Bibelen er slett ikke entydig men velsignet mangfoldig og kompleks. Det er det som gjør den så spennende og utfordrende. Og som gjør den aktuell også i dag og for oss, selv om verken Paulus eller Jesaja, Amos, Matteus, Markus, Lukas eller Johannes, bare for å nevne noen, hadde det fjerneste begrep om at det de skrev eller sa skulle bli lest i 2015. Og Moses skrev selvfølgelig ikke Mosebøkene. Paulus skrev ikke alle brevene som har fått hans navn, og profeten Jesajas bok bygger på minst fire-fem ulike kilder/forfattere.

Man hører, og kan jo innimellom få inntrykk av, at vi har medlemmer og kanskje prester i vår kirke som er tilnærmet kreasjonister. ( Personer som tolker selv skapelsesberetningen bokstavelig – hvordan de takler at Bibelen faktisk innledes med to ukompatible skapelsesberetninger i 1. Mosebok og henvisning til enda flere skapelsesmyter andre steder i Bibelen, særlig i Salmenes bok, skjønner jeg ikke helt…)

Jeg frustreres og fortviles økende grad i møte med begreper og argumenter som ”Guds ords autoritet” , ”Bibelens klare lære”, ”bibelens ufeilbarlighet”, ”verbalinspirasjon” og deres kusiner og fettere. Hvilket Guds ord? Hvilken bibel? Hvilken av de hundrevis av oversettelsene på hundrevis av språk? Den siste norske? Eller 1985-utgaven? Eller hvilken av de ”vitenskapelige grunntekstene” på gresk/hebraisk/latin? Og hva med forskjellene disse i mellom? Hva med Jesaja-boken som er skrevet av (minst) tre ulike forfattere/kilder i ulik historisk kontekst? Hva med de Paulusbrevene som Paulus ikke skrev?

Alle som har jobbet med tekst(er) vet at tolkning er en innebygget og nødvendig del av det å forstå teksten. Norges, og andre lands lover er skrevet for å være så stringente, klare og utvetydige som mulig. Likevel bidrar lovverket til å fø tusenvis av til dels høyt gasjerte jurister som lever av at samme paragraf kan tolkes høyst forskjellig.

Hva da med Bibelen, som er en bred samling av veldig ulike tekster og litterære sjangere, forfattet over hundrevis av år? Hvordan og hvorfor skal den kunne være ”ufeilbarlig” og ”klar”? Derfor har vi også hundrevis av kirkesamfunn og hundretusenvis av prester verden over som tolker og forstår Bibelen forskjellig. Konservative kirker/kristne har gjerne hatt sine favorittoversettelser, mainstreamkirker har hatt sine, og såkalt ”progressive” har hatt oversettelser de foretrekker.

Den objektive tekst finnes ikke. Noen har skrevet den, og dermed satt sitt og sin tids preg på den. Samme tekster er tolket og forstått på til dels svært ulike måter gjennom historien. Det gjelder også bibeltekster, selvfølgelig. Og det må vi starte å fortelle og forklare allerede på søndagsskolen, via konfirmantundervisning, sommer- og vinterleire, bibeltimer og i øvrig forkynnelse. Alt annet er uredelig. Her har utvilsomt vår kirkes prester et særlig ansvar, men også alle legfolk som har studert eller vist en smule aktiv interesse for teologi, kristendom, religion og litteratur.

Man skal ikke borti litteratur på søndagsskolenivå før det er klart at ”bokstavelig bibeltroskap” er en umulighet. Bibelens egen tilblivelseshistorie vitner om det. Hvordan er bibelskriftene satt sammen av ulike kilder og tekstfragmenter? Hvem gjorde utvalget og hvorfor? Bibelen har mange stemmer og teologier. Bibelens tekster er historisk, geografisk og kulturelt betinget. Bibelen må alltid være gjenstand for kritisk tekstarbeid og tolkninger. Kun da blir den relevant og troverdig for mennesker i den tid og under de forhold den skal tolkes og forstås inn i.

Ateister og kristenfundamentalister leser Bibelen med de samme brillene, på samme, bokstavelige måte. Begge ender opp med en livløs museumsgjenstand som tekst – og et feilaktig gudsbilde.

PS: Jeg heller mer og mer til at Metodistkirken i Norges vedtatte samtale omkring homofilispørsmålet, langt på vei blir meningsløs uten en forutgående debatt og klargjøring av bibelsyn. Bibelsynet er roten til alt, og burde gjøre homofilidebatten unødvendig. For homofilispørsmålet er jo, (unnskyld alle homofile, lesbiske og transer), egentlig en bagatell og filleting. Dersom man leser, tolker og forstår bibelen inn i vår tid med de helt nødvendige tekstkritiske brillene, er det klart at ikke bare Metodistkirken, men alle kirkesamfunn med den største selvfølge skulle inkludere homofile på lik linje med alle andre – også som prester.Bibelsynet er roten til alt

På tide å si unnskyld, John?

John_Wesley(Hamilton)Jeg sitter i Berlin. Det tidlig formiddag, 77 år etter krystallnatten, og jeg får lyst til å si unnskyld til alle jøder – på vegne av John Wesley. Det synes jeg kirka vår også skal gjøre.

Det er så man fristes til å holde for ører og øyne. I stedet er det kanskje på tide å si unnskyld og offentlig beklage offentlig at vår kirkefar John Wesley brukte ord og begreper som ”urene, hjelpeløse skyldige ormer” om jøder i deres forhold til loven (Torah). Wesley var ikke særlig snauere i sin omtale av urbefolkningen (indianerne) i USA eller muslimer, for den del.

200 år etter Martin Luthers forferdelige uttalelser om jøder, kunne man jo håpet at brødrene Wesley hadde lært noe, men det var i så fall ikke mye. Slik lyder sekvensen som sitatet overfor er hentet fra i original:

” What stupidity, what senselessness must it be for such an unclean, guilty helpless worm as this (jøden, red.anm), to dream of seeking acceptance by his own righteousness, of living by the righteousness which is of the law! ”

John Wesley er også beskyldt for å ha skrevet et salmevers med beskrivelse av jødene, og som uten særlig forbehold gir jødene skylden for Jesu død. De fleste salmeforskere regner bror Charles som opphavsmannen, uten at det hjelper mye:

” Outcasts from thee, and scattered wide

Blaspheming who they crucified

Unsaved, unpitied, unforgiven

Branded like Cain, they bear their load

Abhorred of men, and cursed of God ”

Jeg husker at jeg kom borti disse Wesley-uttalelsene om jødene det ene året (1968/69) jeg studerte på Øverås, Metodistkirkens teologiske seminar i Gøteborg; før jeg gikk over til Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Lærerstaben på Øverås ville helst at jeg ikke jobbet videre med tematikken Wesley og jødedommen. Det var høsten 1968 og spente politiske tider, bare et år etter seksdagerskrigen i ’67. Lærer og pastor Einar Anker Nilsen, var selv en sann venn av jødene. Med livet som innsats var han som menighetens pastor, den avgjørende kraft bak etableringen av den hemmelige jødiske synagogen på kirkeloftet i Metodistkirken i Trondheim i 1941/42. På Øverås var Anker Nilsen den ene læreren som forsto mitt ønske om å bore dypere i temaet. Men han rådet meg likevel fra det i den aktuelle situasjonen, både av hensyn til meg selv og Metodistkirken.

Og slik ble det. Jeg skrev aldri noen oppgave om Wesley, jødene og metodistkirken. Wesleys karakteristikker ble parkert litt bak i bevisstheten, og jeg har aldri senere jobbet systematisk med temaet. Det angrer jeg på i dag. Metodistkirken i Trondheim har helt nylig fått ny kontakt med synagogen og det jødiske miljøet i Trondheim. Det har for meg aktualisert både Wesleys syn på jødene og vår kirkes forhold til jøder, staten Israel og dagens israelske regime/politikk. Her er det viktig med respekt, åpenhet og ærlighet!

Nå finnes det trolig og heldigvis belegg for at John Wesley både i dette og andre spørsmål modererte sitt syn gjennom årene og inntok en mer forsonende holdning – ikke minst under henvisning til den forutgående nåde. Det hindrer ikke at jøde- karakteristikkene står der, og kan bli brukt mot oss. Derfor er en offentlig beklagelse på sin plass. Også fordi trakassering av jøder igjen er på skremmende frammarsj, og det vil vi som metodister absolutt ikke bli forbundet med! Den erkjennelsen blir ekstra sterk her jeg sitter i Berlin morgenen 77 år etter krystallnatten. (Jeg har selvfølgelig ikke glemt den felleskristne beklagelsen overfor norske jøder i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, men det gikk mer konkret på sviket mot norske jøder under krigen.)

Jødiske aktivister har allerede brukt Wesleys syn som forklaring/beskylding for at United Methodist Church støtter en to-statspolitikk, tar klart avstand fra den israelske okkupasjonen og bosettingspolitkkken i Palestina og støtter boikott av israelske varer produsert på okkupert område. Det er meget viktig at kirken offisielt klargjør at UMC’s holdning i Palestina/Israel-konflikten overhode ikke bygger på Wesleys (vrang)forestillinger om jøder på 1700-tallet, men på politiske forhold, folkerett og menneskeretter og teologi/kristen sosialetikk i det 20. og 21. århundre.

John Wesley både sa og var opptatt av mye rart. Ikke bare teologi og kristenliv, men også bruk av elektrosjokk som medisinsk behandling, for eksempel. Wesley var rett og slett en mann primært av sin egen tid og for sin egen tid. Derfor bør det være en grei sak å beklage hans uttalelser og karakteristikker av jøder.

Men en slik beklagelse MÅ ledsages av metodistkirkens offisielle syn på Israel/Palestina/Midt-Østen-konflikten. For det er faktisk fullt mulig å elske jøder, stå opp for dem og kjempe mot alle former for jødehat, og samtidig ta utvetydig avstand fra dagens israelske regimes okkupasjons- og bosettingspolitikk.

Det er det heldigvis også mange jøder som gjør.

Velkommen til å lytte…

UMC-samtale absolutt cartoon

En kjernegruppe på 6-8 personer skal gjennom vinterhalvåret føre den varslede ”homofilisamtalen” innen Metodistkirken i Norge. Flott for dem, i alle fall! Hovedstyret varsler at ”det vil være åpent for kirkens medlemmer å lytte til samtalene”. Ja, det skulle jo bare mangle! Men hvordan?

Like etter siste hjertesukk fra Absolutt Metodist, forelå referatet fra Hovedstyrets (arbeidsutvalget) oktobermøte. Der varsler Hovedstyret at homofilisamtalene vil bli gjennomført regionalt, og definerer samtidig ”regionalt” som Oslo og Bergen.

Må ”kirkens medlemmer” dermed ta turen til Oslo eller Bergen hvor samtalene skal foregå for å følge med? Fra Hammerfest er det faktisk et ganske drøyt stykke (og utgift); fra Tromsø og Bodø, ja fra Trondheim også, for den del.

Og får vi uansett bare lytte til de utvalgte som får samtale? Legges det på noen måte opp til at ”kirkens medlemmer” får komme med innspill/spørsmål underveis i samtalene?

Et minimum må være at det opprettes et nettbasert samtaleforum hvor alle hovedinnlegg publiseres og hvor det gis så løpende referat fra samtalene som mulig; med mulighet til å stille spørsmål i real time. Helst burde samtalene også bli streamet live.

Med en kjernesamtalegruppe på bare 6-8 personer blir det særdeles viktig hvem som skal plukke ut samtalepartnerne og hvilke premisser som legges til grunn. Minst en av de 6-8 samtalepartnerne MÅ være erklært homofil. Helt sentralt ellers er selvfølgelig en jevn representasjon av syn/holdninger, men også forholdet pastorer/legfolk, kjønn og geografi må tillegges vekt for at ”kirkens medlemmer” skal oppleve samtalen som representativ, relevant og troverdig.

(Bare for å slå det helt fast: jeg er selv absolutt 110% uaktuell som offisiell samtaledeltaker og skriver altså ikke dette for å fremme noe kandidatur!

Hovedstyrets septembermøte nedsatte en arbeidsgruppe for homofilisamtalen, bestående av Aart Huurnink (lege), Anne Grete S. Rørvik (prest), Dag Martin Østevold (prest) og Johanna Lundereng (leder av Hovedkontoret). Tilsynsmann Øyvind Helliesen fungerer som rådgiver. Mandatet er å legge til rette for ”samtaler som øker ens egen forståelse rundt homofili”.

Hovedstyret sier at ”det blir sannsynligvis også gruppesamtaler i etterkant av samtalen. Til årskonferansen planlegges et liknende opplegg”. Vel og bra, men det rokker ikke ved de umiddelbare spørsmålene til den grunnleggende regionale samtalerunden.