Stranger, standing at my door,
you disturb me in the night:
you have needs I can’t ignore,
you have eyes that speak your plight.
Denne fantastiske salmen av Shirley Erena Murray er noe av det mest utfordrende jeg vet. Teksten treffer som en knyttneve; den utfordrer og avslører min velstands-kose-kristendom. (Du finner hele salmen litt lenger nede i bloggen)
I metodistmenigheten min i Trondheim er det en (altfor) liten gruppe som har tatt kallet og ansvaret for å vise romfolket som kommer til byen omsorg, oppmerksomhet og ikke minst respekt som likeverdige medmennesker.
Jeg blogger denne salmen som en anerkjennelse av hva de har sett og tar konsekvensen av – og som jeg stort sett bare er en applauderende tilskuer til.
Men fremfor alt blogger jeg salmen som en bønn om at romfolk og andre utstøtte og foraktede skal få styrke til å reise ryggen i stolthet og visshet om at de viser oss hvem Jesus er.
Shirley Murray sier i salmen at nettopp de fremmede, fattige, som vi føler ubehag ved, faktisk er gjester og budbringere som gestalter Kristus midt i vårt gatebilde og hverdag.
Jeg tror at på samme måte som Gudsriket både har en «allerede her og nå» og «ennå ikke»-dimensjon – slik er det også med Jesu tilbakekomst som mange kristne så fromt venter venter på. Vi kan slutte å vente. Han er allerede her – på gatehjørnene våre, under broene og . Hva gjør jeg med det, og hva burde det gjøre med meg?
Nedenfor finner du hele teksten til salmen som Murray faktisk skrev allerede i 1997. Du møter neppe mer evangelisk, utfordrende og relevant forkynnelse noe annet sted denne helgen!
Ta gjerne salmeteksten med til kirken og syng den! Du finner noter her: http://www.hopepublishing.com/media/pdf/hset/hs_368.pdf
STRANGER STANDING AT MY DOOR
Stranger, standing at my door,
you disturb me in the night:
you have needs I can’t ignore,
you have eyes that speak your plight.
Do I know you, nameless face,
battered woman, detainee,
hungry youth or sickness case,
jobless parent, refugee—
Do I know you, nameless face?
You are strange in speech and dress,
you have children at your side,
you are not like one of us—
you have begged away your pride.
If you passed across my screen
I might switch you out of sight,
worlds away you might have been,
yet you stand here in the night.
Do I know you, nameless face?
I am fearful of your claim,
yet I cannot turn away.
Stranger with the foreign name,
are you angel come to stay?
You are messenger and guest,
you the Christ I can’t ignore,
you my own compassion’s test,
stranger, standing at my door.
You, the Christ I can’t ignore.
SHIRLEY ERENA MURRAY
(New Zealand – 1997)
