En liten milepel for en smal blogg

Absolutt-fun2

Den lille, meningsbærende, men smale og lett (united)metodistnerdete bloggen «absolutt metodist» har sannelig passert 2000 visninger. Ikke et overveldende antall, men utenfor «rosablogguniverset» synes jeg det er helt ok! Og antallet visninger og besøkende øker daglig! Uansett,  2000-merket som ble passert i natt, er verd en liten feiring.

Det velger jeg å gjøre med en kort, liten, optimistisk og livsbejaende salme av en av mine absolutt yndlings salmeskribenter; Shirley Murray fra New Zealand.  Salmen har hun kalt «GODSPEED SONG» –  og her er den som en personlig hilsen og gave til alle som er innom bloggen:

God speed you on your way

safe keep you every day

give you wing, cause to sing

all this we wish and pray.

God give you space to thrive

all senses kept alive

health and hope, means to cope

joyfully to arrive.

God lead yopu to the new

places and points of view

roads to take, friends to make

more life to travel through!


Opp med teltpluggene, metodister!

Absolutt teltplugg.jpg

Ren oppbyggelse denne gang. En bønn til Gud om at han må røske opp teltpluggene når vi i vår tilfredse makelighet velger å slå leir. En bønn om at vi må reise lett og kvitte oss med unødig bagasje fra fortiden.

Salmen «God who sets us on a journey» er den eneste salmen metodisten Joy Dine fra New Zealand har skrevet – i alle fall publisert offentlig. Etter at jeg ble klar over den for 15-16 år år siden, har den til gjengjeld etablert seg som en av de mest utfordrende og oppbyggelige salmene jeg vet om. Jeg opplever at den har et budskap også til norske metodister og United Methodist Church – i dag.

God, who sets us on a journey

to discover, dream and grow,

lead us as you led your people

in the desert long ago;

journey inward, journey outward

stir the spirit, stretch the mind;

love, for God and self and neighbour,

marks the way that Christ defined.

 

 Exploration brings new insights,

changes, choices we must face;

give us wisdom in deciding,

mindful always of your grace;

should we stumble, lose our bearings,

find it hard to know what’s right,

we regain our true direction

focused on the Jesus light.

 

 End our longing for the old days,

grant the vision that we lack.

Once we’ve started on this journey

there can be no turning back;

let us travel light, discarding

excess baggage from our past,

cherish only what’s essential,

choosing treasure that will last.

 

 When we set up camp and settle

to avoid love’s risk and pain,

you disturb complacent comfort

pull the tent-pegs up again;

keep us travelling in the knowledge

you are always at our side,

give us courage for the journey,

Christ our goal and Christ our Guide.

Joy Dine skrev salmen i forbindelse med at hennes mann, pastor Mervyn Dine, forberedte sin tale til New Zealand Methodist Conference i 1993. Han fortale kona Joy at tema for talen skulle være å «reise sammen i tro og medfølelse». Hun tilbød seg å skrive en matchende salme, og resultatet ble ”God, who sets us on a journey”.

På den tiden skulle metodistkirken på New Zealand feire tiårs-jubileet for en beslutning om å ta kirken ut på en flerkulturell reise mellom urbefolkningen Maoriene og andre folkegrupper som senere bosatte seg i landet. Samtidig var det strid i kirken i spørsmålet om å akseptere at homoseksuelle kunne inneha lederstillinger, særlig prestetjeneste. ”På mange måter var metodistkirken på en oppdagelsesreise”, sier Marvyn Dine som den gang var president i kirken.

Joy Dine var en kunnskapsrik akademiker, med særlig interesse for kunst. På sine eldre dager begynte hun å studere teologi og tok en bachelorgrad som 62-åring i 2000. Hun døde året etter, men etterlot seg en salme med livskraft!

PS: Salmen kan synges til flere melodier, som feks «Kjærlighet som ei har like» og «Där hvor rosor aldrig dör», men også andre! Det er bare å prøve seg fram!

Kristus på alle gatehjørner

blogg-stranger-foto

Stranger, standing at my door,

you disturb me in the night:

you have needs I can’t ignore,

you have eyes that speak your plight.

Denne fantastiske salmen av Shirley Erena Murray er noe av det mest utfordrende jeg vet. Teksten treffer som en knyttneve; den utfordrer og avslører min velstands-kose-kristendom. (Du finner hele salmen litt lenger nede i bloggen)

I metodistmenigheten min i Trondheim er det en (altfor) liten gruppe som har tatt kallet og ansvaret for å vise romfolket som kommer til byen omsorg, oppmerksomhet og ikke minst respekt som likeverdige medmennesker.

Jeg blogger denne salmen som en anerkjennelse av hva de har sett og tar konsekvensen av – og som jeg stort sett bare er en applauderende tilskuer til.

Men fremfor alt blogger jeg salmen som en bønn om at romfolk og andre utstøtte og foraktede skal få styrke til å reise ryggen i stolthet og visshet om at de viser oss hvem Jesus er.

Shirley Murray sier i salmen at nettopp de fremmede, fattige, som vi føler ubehag ved, faktisk er gjester og budbringere som gestalter Kristus midt i vårt gatebilde og hverdag.

Jeg tror at på samme måte som Gudsriket både har en «allerede her og nå» og «ennå ikke»-dimensjon – slik er det også med Jesu tilbakekomst som mange kristne så fromt venter venter på. Vi kan slutte å vente. Han er allerede her – på gatehjørnene våre, under broene og . Hva gjør jeg med det, og hva burde det gjøre med meg?

Nedenfor finner du hele teksten til salmen som Murray faktisk skrev allerede i 1997. Du møter neppe mer evangelisk, utfordrende og relevant forkynnelse noe annet sted denne helgen!

Ta gjerne salmeteksten med til kirken og syng den! Du finner noter her: http://www.hopepublishing.com/media/pdf/hset/hs_368.pdf

STRANGER STANDING AT MY DOOR

Stranger, standing at my door,

you disturb me in the night:

you have needs I can’t ignore,

you have eyes that speak your plight.

 

Do I know you, nameless face,

battered woman, detainee,

hungry youth or sickness case,

jobless parent, refugee—

Do I know you, nameless face?

 

You are strange in speech and dress,

you have children at your side,

you are not like one of us—

you have begged away your pride.

 

If you passed across my screen

I might switch you out of sight,

worlds away you might have been,

yet you stand here in the night.

Do I know you, nameless face?

 

I am fearful of your claim,

yet I cannot turn away.

Stranger with the foreign name,

are you angel come to stay?

 

You are messenger and guest,

you the Christ I can’t ignore,

you my own compassion’s test,

stranger, standing at my door.

You, the Christ I can’t ignore.

SHIRLEY ERENA MURRAY

(New Zealand – 1997)