Etter gjentatte trakasseringer og angrep fra ulovlige israelske bosettere, har prestene i tre kirker i den kristne landsbyen Taybeh på Vestbredden sendt et nødrop til verdens politikere, menneskerettsorganisasjoner – og kirkeledere. Kan norske kristensionister og Israel-venner se gjennom «Guds utvalgte folk-tåka» og stå opp for sine palestinske kristne medbrødre og søstre? Og hva svarer Metodistkirken i Norge / Norden på dette? spør www.absoluttmetodist.com
I brevet fra prestene i Taybeh (gjengis på engelsk på slutten av dette innlegget) forteller de at israelske bosettere senest i går (8.juni) startet branner nær landsbyens eldste kirke fra 400-tallet, og en kirkegård. Angrepene og trakasseringen fra israelske bosettere mot Taybeh og palestinerne der har pågått lenge, men har eskalert den siste tiden.
Bosetterne lar sine store kvegflokker beite på privat palestinsk land og forårsaker store skader på oliventrærne som er selve livsgrunnlaget for de palestinske familiene. Med beskyttelse fra israelske soldater etablerer bosettere stadig nye utposter i deler av landsbyområdet, og disse blir baser for ytterligere angrep på palestinerne.
Kristen tilstedeværelse kan bli visket ut
«Som åndelige ledere har vi en moralsk og pastoral plikt til å si ifra mot disse urettferdighetene. Vi kan ikke tie stille mens landsbyen vår – den eneste gjenværende helt kristne landsbyen på Vestbredden – står overfor eksistensielle trusler. Taybeh, kjent i Bibelen som «Efraim» (Johannes 11:54), er der Jesus søkte tilflukt før sin lidelse. Denne dypt symbolske kristne tilstedeværelsen, som har vært kontinuerlig siden Kristi tid, står nå i fare for å bli visket ut av systematisk aggresjon og inngrep», skriver prestene som lister opp fire umiddelbare tiltak de håper verdenssamfunnet – inkludert kirker / kirkeledere vil sette i verk:
1. Iverksette en umiddelbar og åpen etterforskning av den nylige brannstiftelsen og alle pågående angrep på eiendom, jordbruksarealer og hellige steder. (i Taybeh)
2. Legge diplomatisk og juridisk press på (de israelske) okkupasjonsmyndighetene for å stanse bosetternes inntrenging og forhindre ytterligere ulovlig inntrenging og ødeleggelse av Taybehs landområder.
3. Sende internasjonale og kirkelige delegasjoner for å dokumentere overgrepene, vurdere skadene og være vitne til den forverrede situasjonen på bakken på nært hold.
4. Støtte motstandskampen til Taybehs innbyggere gjennom målrettede økonomiske og landbruksmessige initiativ, og tilby juridisk bistand for å forsvare deres rettigheter.
Og slik avslutter prestene sitt brev:
«Vi tror bestemt at Det hellige land ikke kan bestå uten sine urbefolkninger. Å fordrive bønder, true kirker og isolere lokalsamfunn er et angrep på dette landets sjel. Likevel står vi fast i vårt håp – forankret i tro – om at sannhet og rettferdighet vil seire.»
Og hva sier Metodistkirken i Norge (og Norden&Baltikum)?
absoluttmetodist.com 