Hva om Mirjam, Jesu mor, ble voldtatt?

maria lactans3-detalj

Bildet viser Jesus som klemmer mamma Maria på puppene. Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg viser det i anledning at førstkommende søndag er Maria Budskaps dag; dagen da den 12-13 år gamle jødejenta Mirjam, fikk vite at hun var gravid uten å ha ligget med noen.

Her om dagen leste jeg en utfordrende preken. Utgangspunktet var en hypotese om at Mirjam/Maria egentlig var blitt voldtatt, trolig av en romersk soldat som deltok i knusingen av opprøret i Nazareth. Da den gravide Maria dro på tre måneders besøk til sin kusine Elizabeth, var det mer som en flukt fra fornedrelse, skam og forakt? Ble Jesus født, ikke bare som lausunge uten navngitt far, men som «romerunge»?

Noen vil anse slike tanker som blasfemi. Jeg gjør ikke det. Jeg er ikke skolert nok til å vurdere den vitenskapelige gehalten i hypotesen; det er heller ikke avgjørende. Hypotesen og fortellingen om at Gud ble menneske, født av en voldtatt kvinne, trenger ikke være historisk korrekt. Likevel er den evangelisk korrekt for meg – og skremmende relevant og aktuell. Voldtekt er jo dagligdags; i våre gater og byer, ja endog i noen menigheter. De siste års voldtektsrapporter fra India er opprørende. For ikke å snakke om konfliktområder rundt om i verden hvor voldtekt blir satt i system; en del av krigsstrategien er å skape utstøtte kvinner og avkom.

Hvilken kilde til oppreisning, nytt menneskeverd og integritet for kvinner som utsettes for slikt, ligger det ikke i tankeeksperimentet at Maria ble voldtatt og fødte verdens frelser?

Mariologi, kalles læren om og forståelsen av Mariaskikkelsen. Det er en fasinerende, omfattende og kompleks gren innen teologi og religionsforskning. Som gudeføderske har jo Maria som kjent «kolleger» innen andre religioner.

Maria er gjennom kirkens historie forstått som alt fra skjøge til madonna. Mariaskikkelsen er omstridt og ikke bare enkel å forholde seg til. Hennes rolle og funksjon gjør henne spennende og nødvendig å jobbe med, selv for metodister…

Både feminist- og frigjøringsteologien har jobbet forbilledlig med å frigjøre Maria fra den tyngste, tradisjonelle og konserverende kirkelige tenkingen om Maria som Herrens blindt lydige, underkastende tjenerinne. Gjennom dette teologiske arbeidet er Maria for mange undertrykte, marginaliserte og utstøtte blitt en rollemodell og et håpssymbol om oppreisning og rettferdighet – innen såvel kirke som samfunn.

Så til billedvalget:

Illustrasjonen som innleder bloggen er et utsnitt av et ikonaktig maleri som henger ved inngangen til Chiesa di San Pio-kirken i San Giovanni Rotundo i Italia (bygget til ære for padre Pio og ekstremt vel verd et besøk!)

Under bloggen viser jeg flere bilder med såkalte «Maria lactans»-motiv; den ammende Maria. Det er en kjent motivkrets innen kirkekunsten, som i seg selv gir grunnlag for en rekke tolkninger og forståelser; mange av disse kan og vil jeg slett ikke stå inne for.

Når jeg likevel velger illustrasjoner fra denne motivkretsen, er det i en forståelse av at motivet understreker Jesu menneskelighet. I perioder ble «Maria lactans»-bilder malt nettopp som teologiske debattinnlegg som argument for at Gud ble ekte menneske i kontrast til mer svermeriske retninger som i for sterk grad «åndeliggjorde» Jesus. Inkarnasjonen, at Gud ble menneske i Jesus, betyr at Gud stiller seg solidarisk med menneskeheten.

God Maria Budskapsdag!

maria ammer 18 - 1470maria ammer 19 x- ethiopia 1600tallet

 

 

maria lactans2Maria ammer10 -   van Cleve 1525Maria ammer1 - Mary and Child – detail by Gerard David, 1490

4 tanker på “Hva om Mirjam, Jesu mor, ble voldtatt?

  1. Men om det inte har hänt är det ju bara ett tankeexperiment som vilket annat som helst. Vad spelar det för roll för världens offer för våldtäkt om vi spekulerar i vad som «kunde» ha hänt? Om Maria inte blev våldtagen av en romare så har det inget att göra med våldtäkt i världen. I de mer liberala områdena skulle denna texten ironiskt nog vara ett argument för att inte tillåta abort vid våldtäkt, vilket nog inte är så populärt i de kretsarna.

    Att Jesus blev människa men samtidigt förblev Gud är som Hebréerbrevet säger för att det är vi människor som behöver hjälp och då måste han bli som en «under Lagen».

    Liker

    • Andreas! Takk for responsen! Tankeeksperiment er for meg viktige hjelpemiddel i homiletikken og eksegesen; både i egne fattige forsøk og i vurderingen/opplevelsen av andres forkynnelse.
      Bibelen inneholder jo mye som ikke har hendt, i betydningen historiske fakta. Ta for eksempel skapelsesberetningen(e). Vi tror jo ikke for alvor at Gud skapte jorden på seks dager, men vi (jeg også :-)) forkynner likevel frimodig Gud som skaper og livgiver. Eller Jesu lignelser, som svært ofte er prekengrunnlag. De er jo bevisst oppdiktede historier/fortellinger som likevel kan og skal si oss noe viktig om Gud.
      Jeg viste bevisst til at den aktuelle hypotesen om Maria var hentet fra en preken; og det er en vesentlig presisering. I prekenen får hypotesen samme funksjon som en lignelse – den tegner et bilde av Gud som jeg faktisk håper/tror kan være til trøst,hjelp, respekt og oppreisning for i dette tilfellet voldtatte kvinner. (Ikke at Maria i så fall var forutbestemt av Gud til å bli voldtatt for å føde Jesus; men at Gud så og utvalgte seg ungjenta Mirjam, som var allerede gravid i sjette måned og sa til henne: ditt barn skal være min sønn og legemliggjøre meg på jorden.)
      Historier/fortellinger (ikke alle historisk korrekte) er jo en hyppig brukt prekenteknikk, historier som skal belyse/understreke/forklare poenget i en prekentekst. I så måte synes jeg ikke forestillingen om en voldtatt Maria skiller seg særlig fra mange andre historier/bilder fra prekestolen – bare vesentlig mer utfordrende enn mye annet jeg har hørt.
      I mitt hode er det høyst legitimt og nødvendig at vi, i møte med bibelens tekster, kontinuerlig skaper nye lignelser og nytegner et fargerikt og mangefasettert bilde av Gud og hans fortsatte frelseshistorie i og med verden.

      Liker

  2. Hei, vi er tre elever fra Oddemarka skole som har en oppgave om metodistkirken. vi har noen spørsmål som vi håpte du kunne svare på.

    -hvor og hvordan ble metodistkirkenkirken grunnlagt?
    -hvordan kom trosamfunnet til Norge?
    -hvor mange metodister er det i norge?
    -hva er fovedfokuset i deres trossamfunn?
    -hvordan er gudstjenestene deres? (hva gjør dere)
    -hvordan er trossamfunnet bygd opp?
    -hvordan er metodistkirken forskjellig fra andre kirker?
    -kan du fortelle litt om grunnlaget for deres tro og trosgrunnlag.
    -er det noen viktige hendelser i metodistkirkens historie? (viktige hendelser)

    vi skjønner at du sikkert ikke kan svare på alle spørsmålene, men håper du kan svare på noen. på forhånd takk.

    Liker

    • Hei!
      Så flott at dere fant fram til bloggen min. Som dere skjønner er jeg ikke helt representativ for Metodistkirken i Norge, men både her hjemme, og ikke minst innen The United Methodist Church har jeg heldigvis veldig mange meningsfeller.
      Jeg skal forsøke å svare på noen av spørsmålene deres, og gjør det i en mail til Kristine. Eellers finner dere svar på veldig mye på http://www.umc.org og http://www.metodistkirken.no
      Lykke til med oppgaven!
      ole-einar

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s