Bildet viser Jesus som klemmer mamma Maria på puppene. Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg viser det i anledning at førstkommende søndag er Maria Budskaps dag; dagen da den 12-13 år gamle jødejenta Mirjam, fikk vite at hun var gravid uten å ha ligget med noen.
Her om dagen leste jeg en utfordrende preken. Utgangspunktet var en hypotese om at Mirjam/Maria egentlig var blitt voldtatt, trolig av en romersk soldat som deltok i knusingen av opprøret i Nazareth. Da den gravide Maria dro på tre måneders besøk til sin kusine Elizabeth, var det mer som en flukt fra fornedrelse, skam og forakt? Ble Jesus født, ikke bare som lausunge uten navngitt far, men som «romerunge»?
Noen vil anse slike tanker som blasfemi. Jeg gjør ikke det. Jeg er ikke skolert nok til å vurdere den vitenskapelige gehalten i hypotesen; det er heller ikke avgjørende. Hypotesen og fortellingen om at Gud ble menneske, født av en voldtatt kvinne, trenger ikke være historisk korrekt. Likevel er den evangelisk korrekt for meg – og skremmende relevant og aktuell. Voldtekt er jo dagligdags; i våre gater og byer, ja endog i noen menigheter. De siste års voldtektsrapporter fra India er opprørende. For ikke å snakke om konfliktområder rundt om i verden hvor voldtekt blir satt i system; en del av krigsstrategien er å skape utstøtte kvinner og avkom.
Hvilken kilde til oppreisning, nytt menneskeverd og integritet for kvinner som utsettes for slikt, ligger det ikke i tankeeksperimentet at Maria ble voldtatt og fødte verdens frelser?
Mariologi, kalles læren om og forståelsen av Mariaskikkelsen. Det er en fasinerende, omfattende og kompleks gren innen teologi og religionsforskning. Som gudeføderske har jo Maria som kjent «kolleger» innen andre religioner.
Maria er gjennom kirkens historie forstått som alt fra skjøge til madonna. Mariaskikkelsen er omstridt og ikke bare enkel å forholde seg til. Hennes rolle og funksjon gjør henne spennende og nødvendig å jobbe med, selv for metodister…
Både feminist- og frigjøringsteologien har jobbet forbilledlig med å frigjøre Maria fra den tyngste, tradisjonelle og konserverende kirkelige tenkingen om Maria som Herrens blindt lydige, underkastende tjenerinne. Gjennom dette teologiske arbeidet er Maria for mange undertrykte, marginaliserte og utstøtte blitt en rollemodell og et håpssymbol om oppreisning og rettferdighet – innen såvel kirke som samfunn.
Så til billedvalget:
Illustrasjonen som innleder bloggen er et utsnitt av et ikonaktig maleri som henger ved inngangen til Chiesa di San Pio-kirken i San Giovanni Rotundo i Italia (bygget til ære for padre Pio og ekstremt vel verd et besøk!)
Under bloggen viser jeg flere bilder med såkalte «Maria lactans»-motiv; den ammende Maria. Det er en kjent motivkrets innen kirkekunsten, som i seg selv gir grunnlag for en rekke tolkninger og forståelser; mange av disse kan og vil jeg slett ikke stå inne for.
Når jeg likevel velger illustrasjoner fra denne motivkretsen, er det i en forståelse av at motivet understreker Jesu menneskelighet. I perioder ble «Maria lactans»-bilder malt nettopp som teologiske debattinnlegg som argument for at Gud ble ekte menneske i kontrast til mer svermeriske retninger som i for sterk grad «åndeliggjorde» Jesus. Inkarnasjonen, at Gud ble menneske i Jesus, betyr at Gud stiller seg solidarisk med menneskeheten.
God Maria Budskapsdag!
absoluttmetodist.com 