Skurken i juleevangeliet må frikjennes

 

add_toon_info.php

I skyggen av juleevangeliet sitt, skapte Lukas en skurk; den hjerteløse innehaveren av herberget som nektet Josef og Maria husly. Vertshusholderen bør snarest frikjennes og rollefiguren skrives ut av alskens julespill. Han er bare et fantasifullt resultat av en feil oversettelse.

Hvis Jesus ble født i Betlehem, (noe slett ikke alle teologer er enige om) skjedde det etter alt å dømme som en ”hjemmefødsel”– enten i Josefs og Marias eget hjem i Betlehem (Matteus) eller i første etasje i hjemmet til en av Josefs slektninger. (Lukas).

Innholdet i denne bloggposten er ikke nytt. Den forteller ikke noe som ikke er kjent av alle som har involvert seg i elementært bibelstudium. Mange av «poengene» er notert i til dels meget konservative og gamle bibelkommentarer. Hvorfor poste det da? Fordi mye juleforkynnelse og gjenfortelling av julehistorien skjer med totalt fravær sv slike referanser. Det blir feil.

Mange teologer og forskere i andre disipliner har satt spørsmålstegn ved historisiteten i fødselsfortellingene/juleevangeliene, enten det nå er Lukas eller Matteus sine innbyrdes uforenlige versjoner. Det synes jeg ”alle” prester og andre forkynnere også bør gjøre – av respekt for Bibelens tekster og hva de vil si oss. Budskapet om at Gud ble menneske blir ikke svekket, dårligere eller mindre aktuelt av den grunn.

Skurken en fiksjon

Nå var det for det første ikke slik at Maria og Josef hadde bråhast. Fødselen var ikke akkurat i gang. Maria hadde ikke et desperat behov for et sted å føde. I følge Lukas hadde paret nemlig allerede oppholdt seg i Betlehem en stund; for «mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.» Om det virkelig var en vertshusholder, så avviste han i alle fall ikke en kvinne med veer.

Dessuten: Juleevangeliet er eneste gang i Bibelen at det greske ordet «kataluma» er oversatt med ”herberge” . I Lukas 22:11-13 brukes «kataluma» om «det store rommet ovenpå med tepper og puter» («den øvre sal / the upper room») hvor Jesus skal holde sitt siste måltid med disiplene. (se også Markus 14: 14) «Kataluma» er et ord som bredt kan forstås som et «hvilested» og beskrivelse av ulike typer privat innkvartering; mer spesifikt det (gjeste)rommet som mange private hus hadde på den tiden – gjerne i øverste etasje. «Herberge»/»vertshus»/hotell» er ikke en aktuell oversettelse eller forståelse. Ordet Lukas bruker om et slikt offentlig overnattingssted, for eksempel i lignelsen om den barmhjertige samaritan er «pandokheion».

Den nye norske bibeloversettelsen har med rette forlatt oversettelsen ”herberge” – nå heter det at det ikke var ”husrom” for Josef og Maria. En forbedring, men likevel neppe helt dekkende.

Interessant er det at gamle syriske og arabiske bibler aldri har oversatt «kataluma» med «Herberge», men nettopp gjesterom. Forestillingen om et herberge/vertshus, et slags Betlehem Holiday Inn, er skapt innenfor en vestlig oversettelsestradisjon.

Herberget, og dermed forestillingen om den slemme verten , finnes altså ikke i teksten! Han er en fiksjon, avledet av feil oversettelse.

Absolutt «hjemmefødsel»

Josef, som var av Davids hus og ætt, hadde utvilsomt slekt i Betlehem. En selvfølge at de fikk bo hos slektninger hos en onkel eller et søskenbarn. Teksten forteller at gjesterommet kanskje var opptatt av andre tilreisende slektninger. Men i hus i Palestina på den tid fungerte gjerne hele, eller deler av første etasje som en kombinasjon av (grov)kjøkken og oppholdsrom om dagen og stall/fjøs om natten. Fjøsdelen var gjerne senket litt i forhold til gulvplanet i resten av rommet. Dels som vern for husdyrene, men ikke minst fordi varmen fra dyrene bidro til å varme opp resten av huset. Da var det sikkert et foringstrau/krybbe der også. Om morgenen ble husdyrene sluppet ut, gulvet feiet og hele arealet brukt til huslige sysler. Det juleevangeliet hos Lukas derfor forteller oss, er at Maria etter alt å dømme gjennomførte en «hjemmefødsel» i første etasje i et privat hus.

I følge Matteus’ fortelling om Jesu fødsel, kom ikke Josef og Maria tilreisende i det hele tatt. De bodde i Betlehem og endte først senere opp i Nasaret etter å ha returnert fra Egypt. Matteus sier at vismennene fulgte stjernen til «stedet der barnet var» og at de «gikk inn i huset og fikk se barnet». Ingen innskriving i manntall. Ingen stall. Ingen krybbe. Stjernen stanset over et hus. Absolutt en hjemmefødsel.

Ulikhetene en rikdom

Jeg elsker juleevangeliet(ene) , enten vi nå henter det fra Lukas eller Matteus eller de apokryfe fødsels/barndomsfortellingene som er kilde for mange av våre forestillinger om julens hendelser. Men innbyrdes er de for det meste uforenlige og motstridende.

Ofte sauses alle ingrediensene sammen, som for eksempel i julekrybbetradisjonen. (Jeg har meget stor glede av mine forskjellige julekrybber)

Denne miksingen er for så vidt greit nok, så lenge vi vet og sier at det er det vi gjør – og hvorfor. Hvis det derimot er et bevisst forsøk på å ”harmonisere” de ulike fortellingene og skape inntrykk av absolutt historisitet er det ugreit!

Et eksempel til: Matteus sender Josef og Maria på hastig flukt til Jerusalem, mens Lukas redegjør for tilsynelatende idyll med omskjæring og navngiving etter åtte dager og det første tempelbesøket i Jerusalem straks Moselovens ”renselsestid” var over – altså etter 40 dager. Og straks de hadde fullført lovens pålegg, dro de rett tilbake til Nasaret. Ikke et ord om flukt og Egypt. Gode og sterke fortellinger begge to, men forenlig er de ikke og derfor ikke historiske (i alle fall ikke begge).

Vi har ingen grunn til å tone ned at det også i julefortellingene er innebygde motsetninger i Bibelen. Å overse disse, eller late som om de ikke finnes, er uærlig både intellektuelt og åndelig. Motsetningene er er jo en rikdom! Matteus og Lukas hadde ulike adressater, og teologiske utgangspunkt for sine evangelier. Med det som grunnlag, kan vi forkynne begge/alle variantene og dermed formidle et enda rikere, mangefasettert, inspirerende og utfordrende bilde av hva det vil si at Gud ble menneske av kjøtt og blod – inkarnasjonen.

Stall, krybbe, herberge, gjesterom, stjerne, hyrder, engler, vismenn, okse og esel er ikke det viktige. Det vesentlige er at vi tvinges til å reflektere over hva ”Gud som menneske” betyr for oss, all verdens mennesker, i dag?

Hva er relevansen? I hvilke(t)menneske(r) og hendelser åpenbarer Gud seg i dag? Hvordan? Hvorfor?

VELSIGNET JUL!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s