Bibelsynet er roten til alt

(tegningen er velvillig stilt til disposisjon for Absolutt metodist av Nakedpastor/David Hayward)

Et forslag om å legge til rette for en diskusjon om Metodistkirkens bibelsyn, ble forkastet av kirkens årskonferanse i Halden i juni. Det var i grunnen veldig synd. 

Øyvind Askes forslag lød: ”Årskonferansen legger til rette for en diskusjon om Guds Ords autoritet i Metodistkirken i Norge i vår tid der vi legger Wesleys kvadrilateral til grunn. Vi inviterer en teolog fra en av våre samarbeidskirker i Afrika til å delta i diskusjonen.”

Askes forslag bygger åpenbart på en del premisser jeg slett ikke deler, likevel ville jeg støttet forslaget om jeg hadde vært delegat og stemmeberettiget.

Dette er en av diskusjonene vår kirke absolutt må ta. Den kan bli opprivende, men vil virke klargjørende. I dagens situasjon er den er helt nødvendig. Og den bør kunne gjøre hele homofilidebatten unødvendig.

Absolutt Metodist og jeg er absolutt bibeltro. Men vi tar Bibelen altfor seriøst og alvorlig til å tolke den bokstavelig. Bibelen er slett ikke entydig men velsignet mangfoldig og kompleks. Det er det som gjør den så spennende og utfordrende. Og som gjør den aktuell også i dag og for oss, selv om verken Paulus eller Jesaja, Amos, Matteus, Markus, Lukas eller Johannes, bare for å nevne noen, hadde det fjerneste begrep om at det de skrev eller sa skulle bli lest i 2015. Og Moses skrev selvfølgelig ikke Mosebøkene. Paulus skrev ikke alle brevene som har fått hans navn, og profeten Jesajas bok bygger på minst fire-fem ulike kilder/forfattere.

Man hører, og kan jo innimellom få inntrykk av, at vi har medlemmer og kanskje prester i vår kirke som er tilnærmet kreasjonister. ( Personer som tolker selv skapelsesberetningen bokstavelig – hvordan de takler at Bibelen faktisk innledes med to ukompatible skapelsesberetninger i 1. Mosebok og henvisning til enda flere skapelsesmyter andre steder i Bibelen, særlig i Salmenes bok, skjønner jeg ikke helt…)

Jeg frustreres og fortviles økende grad i møte med begreper og argumenter som ”Guds ords autoritet” , ”Bibelens klare lære”, ”bibelens ufeilbarlighet”, ”verbalinspirasjon” og deres kusiner og fettere. Hvilket Guds ord? Hvilken bibel? Hvilken av de hundrevis av oversettelsene på hundrevis av språk? Den siste norske? Eller 1985-utgaven? Eller hvilken av de ”vitenskapelige grunntekstene” på gresk/hebraisk/latin? Og hva med forskjellene disse i mellom? Hva med Jesaja-boken som er skrevet av (minst) tre ulike forfattere/kilder i ulik historisk kontekst? Hva med de Paulusbrevene som Paulus ikke skrev?

Alle som har jobbet med tekst(er) vet at tolkning er en innebygget og nødvendig del av det å forstå teksten. Norges, og andre lands lover er skrevet for å være så stringente, klare og utvetydige som mulig. Likevel bidrar lovverket til å fø tusenvis av til dels høyt gasjerte jurister som lever av at samme paragraf kan tolkes høyst forskjellig.

Hva da med Bibelen, som er en bred samling av veldig ulike tekster og litterære sjangere, forfattet over hundrevis av år? Hvordan og hvorfor skal den kunne være ”ufeilbarlig” og ”klar”? Derfor har vi også hundrevis av kirkesamfunn og hundretusenvis av prester verden over som tolker og forstår Bibelen forskjellig. Konservative kirker/kristne har gjerne hatt sine favorittoversettelser, mainstreamkirker har hatt sine, og såkalt ”progressive” har hatt oversettelser de foretrekker.

Den objektive tekst finnes ikke. Noen har skrevet den, og dermed satt sitt og sin tids preg på den. Samme tekster er tolket og forstått på til dels svært ulike måter gjennom historien. Det gjelder også bibeltekster, selvfølgelig. Og det må vi starte å fortelle og forklare allerede på søndagsskolen, via konfirmantundervisning, sommer- og vinterleire, bibeltimer og i øvrig forkynnelse. Alt annet er uredelig. Her har utvilsomt vår kirkes prester et særlig ansvar, men også alle legfolk som har studert eller vist en smule aktiv interesse for teologi, kristendom, religion og litteratur.

Man skal ikke borti litteratur på søndagsskolenivå før det er klart at ”bokstavelig bibeltroskap” er en umulighet. Bibelens egen tilblivelseshistorie vitner om det. Hvordan er bibelskriftene satt sammen av ulike kilder og tekstfragmenter? Hvem gjorde utvalget og hvorfor? Bibelen har mange stemmer og teologier. Bibelens tekster er historisk, geografisk og kulturelt betinget. Bibelen må alltid være gjenstand for kritisk tekstarbeid og tolkninger. Kun da blir den relevant og troverdig for mennesker i den tid og under de forhold den skal tolkes og forstås inn i.

Ateister og kristenfundamentalister leser Bibelen med de samme brillene, på samme, bokstavelige måte. Begge ender opp med en livløs museumsgjenstand som tekst – og et feilaktig gudsbilde.

–

PS: Jeg heller mer og mer til at Metodistkirken i Norges vedtatte samtale omkring homofilispørsmålet, langt på vei blir meningsløs uten en forutgående debatt og klargjøring av bibelsyn. Bibelsynet er roten til alt, og burde gjøre homofilidebatten unødvendig. For homofilispørsmålet er jo, (unnskyld alle homofile, lesbiske og transer), egentlig en bagatell og filleting. Dersom man leser, tolker og forstår bibelen inn i vår tid med de helt nødvendige tekstkritiske brillene, er det klart at ikke bare Metodistkirken, men alle kirkesamfunn med den største selvfølge skulle inkludere homofile på lik linje med alle andre – også som prester.Bibelsynet er roten til alt